[Blondie]

Det som provoserer meg er at det ofte sies i en setting hvor jeg signalisere at jeg er helt på randen fordi konfrontasjonene med ungen er så voldsomme. Faktisk krangler sjelden vi, jeg svelger og svelger og forsøker å dempe konflikten. Jeg blir utslitt og frynsete av det og noen ganger renner det over (selv om jeg prøver å skjerme ungen). Når responsen da er, «Åja, jeg krangler ikke med ungene», så blir ikke situasjonen noe lettere.

Jeg har tre barn og kun ett av dem har så hard retorikk at jeg går i kjelleren. Det har nok mest med dynamikken å gjøre. Per nå er jeg den eneste fungerende forelderen i den relasjonen, det gjør det selvsagt ekstra vanskelig.