[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Språket var en blanding av likt slik vi snakket på østkanten og slik de snakket på ungdomsfilmer fra 70-tallet.

Ja, det tror det er en riktig analyse. Det er iblandet språket til Ambjørnsen og regissørens generasjoner (skjønt hun var jo ung - 30 år, som det stod i reportasjen.) Og det stemmer nok også at vi hang oss litt opp i det fordi vi bodde såpass nært og var på samme alder.

For oss var det beinharde miljøet i Oslo kun kjent fra Pelle og Proffen-bøkene og enkelte sosialrealistiske skildinger av litt eldre dato. Det var ikke noe verken vi eller foreldrene våre var redde for - vi fikk lov til å ta bussen inn til byen og handle på Adelsten og andre gjeve butikker fra vi var 12, i 1985. (Litt rart å tenke på i ettertid at broren min ikke så altfor mange år seinere skulle bli en del av byens rusmiljø.)