[Lavender]

Lillelord trilogi, trist og fæl til slutt. Og så var jeg veldig fengslet av Isabell Allende tidlig på 90 tallet. Lars Saabye Christensen, Maskeblomstfamilien og en nyere fæl en, ikke anbefalt, men uforglemmelig. Vetle Lid Larsen, Kjærlighet før øya synker. Erlend Loe Doppler, kort og samtidig litt av en historie. Nå i det siste, Edvard Hoems trilogi og Elena Ferrante. Jeg liker historie om Italia, så Mario Puzo Gudfaren bøkene og John Dickies Cosa Nostra har fengslet. Og Ken Follet Sverdet og korset og Katedralen er fine. Jeg har Gunnar Stålesen trilogien til gode.