Rusbehandling av barn fra barnevernet til helse

[Charlie]

Noen av dilemmaene er vel knyttet til den friheten som man har som barn/ ungdom i barnevernsinstitusjon? Dette med at man har rett til et privatliv, regelverket for tvang osv.? Som på den ene siden er både riktig og forståelig på mange måter - sett i lys av individets rettigheter opp mot myndighetene, frihet til å ta i mot eller nekte spesialundervisning, helsetjenester og behandling osv. - samtidig hadde f.. ikke mitt barn kunnet påberope seg noe privatliv i vårt hjem, jeg hadde uten blygsel ransaket rommet, tatt substanser som ikke var tillatt, nektet overnattingsbesøk og litt av hvert annet som jeg så tjenlig i en gitt situasjon (nei, jeg gjør ikke det til vanlig ). I en periode hvor det var litt løsdrift sto jeg alltid opp om natten når barnet kom hjem for en.... "velferdssjekk".

Mulig det er lett å si fordi vi strengt tatt ikke har vært involvert i noe alvorlig så langt jeg er kjent med. Men når noen framstiller det som at barn/ unge vil ta i mot hjelp når de trenger det så er det ikke det jeg ser. Ihvertfall for dem som "bare" er i risikosonen så betyr det noe at det er noen andre motivasjonsfaktorer, for selv er de ofte veldig overbevist om at de har "kontroll", det er "bare til fest" eller "bare med xy". Tenker på faktorer som f.eks. at det er ulovlig, at det kan få noen konsekvenser på skole osv. Og en del av det konsekvens-apparatet har de som bor hjemme hos sine foreldre mange ganger mer av enn i institusjon ser det ut til? Det er noe med den innrammingen som blir ekstra viktig når veien er litt bratt og glatt.

Det er vel noe man har sett i helse ifht tvangsinnlegging. At ungdommer går med på frivillig innlegging fordi de vet at da kan de bare rusle ut døra og skrive seg ut på selvbestemmelse, mens om de hadde blitt lagt inn på tvang så kunne de ikke det?