Spin off: Liker du å bli fløyelsbrisen, full eller ikke i det hele tatt?

[Harriet Vane]

Kasia skrev i diskusjonen om det var sjokkerende erklære at man ikke drikker:

Sitat:

Jeg sitter her og lurer på om det er helt tabu/harry/barnslig/whatever å si at man liker å være bittelittegranne full i blant.

Må man bruke vin = kultur-alibiet for å være vinelsker og samtidig bli tatt alvorlig? Jeg elsker vin og er glad i drinker og sånn, liker smaken av det. Men jeg har ikke noe større forhold til det enn god vin/vond vin liksom. (...)

Jeg liker alkohol, jeg liker rusen og jeg liker alkoholholdige selskaper. Er ikke det greit?

Jeg liker ikke å være full, men en bitteliten vinrus, sånn litt lattermild og susete i hodet er da bare deilig. Av og til - i festlig lag.

[Blondie]

Jeg kan like settingen rundt det å drikke, altså å kose seg med gode venner i lystig lag. Jeg kan sette pris på å bli brisen (det blir jeg veldig fort), men misliker å bli full. Kontrollfreaken i meg tilter på et tidspunkt. Jeg drikker aldri alene og nesten aldri hvis det ikke er en dedikert anledning (mannen og jeg glemmer f.eks å dele en flaske vin o.l).

[Harriet Vane]

Jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg elsker den rusen som kommer av to-tre glass vin eller en halvliter eller to. Eller et glass sprudle, gjerne noe deilig og dyrt.

Jeg drikker knapt drinker eller sprit, jeg liker ikke å bli fort full eller fullere enn jeg har tenkt eller har kontroll over. Men alt er litt morsommere når man har tatt et glass vin, litt løsere i snippen, folk snakker lettere, ler mer, blir penere og mer animerte. Milfrids begrep "fløyelsbrisen" passer veldig godt på min yndlingstilstand, altså med noen få glass innabords.

Og så elsker jeg å smugrøyke på trappen med glasset i den ene hånden, røyken i de andre og fnise og sladre og le. Og en annen grunn til at jeg liker å gå ut og røyke er change of scenery-muligheten som kommer av å kunne gå ut, komme inn og bytte plasser, snakke med noen andre og bryte opp litt.

10 uker igjen til fødsel i dag!

[Tjorven]

Jeg nyter følelsen av å "slippe kontrollen" litt innimellom. Og jeg liker at andre blir like skravlete som meg.

[MokkMokk]

Jeg liker også alkohol, følelsen av å være litt brisen og ansvarsløs og jeg liker alkoholholdige selskaper, gjerne sånne som varer til uti de små timer. Jeg er definitivt ikke typen som har det like moro på fest i edru tilstand. Men jeg liker derimot ikke å bli full, så om jeg kjenner det bikker over litt så er jeg rask med å komme meg hjem og til sengs. Det skjer dog svært sjelden.

[Lykken]

Jo, jeg er helt der Kaisa er.

[Filifjonka]

Jeg liker å bli "fløyelsbrisen", men ikke mer. Har stort sett en veldig innebygd grense der, selv om det kan skje feilberegninger eller at la humle suse-feelingen slår inn så det blir litt mer enn planlagt. Jeg tåler ganske lite, så jeg drikker aldri store mengder.

Jeg har kjipe alkisfar-minner og vil ikke være full selv. Jeg liker heller ikke at noen i omgivelsene mine blir så fulle at de begynner å røre voldsomt og si ting om og om igjen, blir aggressive/sentimentale, går ustøtt, faller, kaster opp osv. (Det trenger ikke være folk jeg kjenner engang for at det skal være ubehagelig). Da får jeg vondt i magen. Men til tross for det så føler jeg faktisk at jeg har et tilnærmet normalt forhold til alkohol, jeg har absolutt ikke noe ønske om å være totalavholds og det er heldigvis veldig sjelden jeg er i omgivelser der alkohol tipper over til å bli plagsomt.

Jeg er (som Kasia) veldig glad i vin og vet godt hva jeg liker og ikke, men jeg syns "kulturbiten" kan bli litt klam. Det er så mange som jåler litt med dette. *hint av jordbærviskelær*

[Mrs. Longbottom]

Følelsen etter et par glass er kjempefin, for min del er det bare at den ikke er verdt 2 (!) dagers hangover som stopper meg. Medisiner er noe drit.

Jeg varierer. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske jeg kunne kose meg med rødvinen uten å merke noen rus av den. Andre ganger synes jeg rødvinsdøs er veldig ok. Dritings er ikke noe gøy. Min grense mellom "morsom" og "trenger å kaste opp" er ca to slurker vin, så jeg må safe så jeg er godt under den.

[Miromurr]

Jeg er på linje med resultatene fra forskningen, 0,6 er perfekt promille for meg. Akkurat passe fløyelsbrisen.

[tink]

Jeg liker godt å bli småbrisen, det funker ofte best når det ikke var planlagt. Nå drikker jeg såpass sjelden, og har råd til å tylle i meg uante mengder alkohol, sånn at det lettere blir litt for mye for fort. Men det skjer maks et par ganger i året.

Om jeg bestemmer meg så kan jeg agere temmelig overbevisende brisen i edru tilstand. Jeg er typen som kan drikke meg brisen på lettøl. Løssluppenhet henger mer sammen med selskapet enn alkoholinntaket.

Røyke har jeg aldri gjort, men kan godt finne på å mingle for å få pratet med flere folk.

[Che]

Jeg drikker meg aldri full, men brisen er jeg i blant - og liker det godt

[Retz]

Jeg er ikke særlig begeistra for verken alkohol- eller cannabisrusen, men tror kanskje en mer sentralstimulerende rus hadde vært mer i min gate. Hadde gjerne forsøkt å tygge noen cocablader hvis jeg hadde vært på tur i S-Amerika. Nå virker jo ikke alkoholrus sløvende på meg etter et beskjedent inntak, men jeg hater virkelig ting som gjør meg trøtt og sløv. Inkludert tung/feit mat som komle, kjøtt i brun saus, ertesuppe etc. Og jeg er virkelig avslappa og fnisete nok uten alkohol. Tro meg.

[tiddelibom]

Jeg synes det er deilig å være "fløyelsbrisen", som du kalte det. Fredager synes jeg det ofte er enormt deilig å synke ned i sofaen med rødvin og bli døsig og slapp og sigen.
Men jeg liker slett ikke å være full.

[Retz]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Jeg synes det er deilig å være "fløyelsbrisen", som du kalte det. Fredager synes jeg det ofte er enormt deilig å synke ned i sofaen med rødvin og bli døsig og slapp og sigen.
Men jeg liker slett ikke å være full.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg nyter følelsen av å "slippe kontrollen" litt innimellom. Og jeg liker at andre blir like skravlete som meg.

Her er jeg også.

[Niobe]

"I min ungdom" likte jeg godt følelsen etter et par glass, men det er ikke noe jeg savner.

[Gaia]

Jeg blir skikkelig fyllesjuk hvis jeg drikker bare litt for mye (og det er lenge før jeg blir full), og siden jeg føler at jeg har vært nok kvalm for et helt liv etter syv måneders svangerskapskvalme med minste, så foretrekker jeg å holde meg på "light buzz"-stadiet (er det det som kalles "fløyelsbrisen"?)

Jeg har god kontroll på hvor mye jeg tåler før jeg blir dårlig dagen derpå og foretrekker vin (og i noen sammenhenger øl) fremfor sprit.

Jeg er veldig bortskjemt på vinfronten pga. mannens vininteresse og har oppdaget at jeg har blitt ganske snobbete når det kommer til rødvin. Det er sånt som skjer når man stort sett får servert veldig god vin. Da smaker ikke husets rødvin like godt lenger.

[Nessie]

Jeg drikker vel meg både full og brisen jeg.
Det er sjelden jeg drikker meg full nå da. Men jeg liker det også jeg!
Ikke sånn at jeg blir drita liksom, og mister fullstendig fotfestet. Men litt mer enn 2 vinglassbrisen er også veldig gøy synes jeg altså.