Tyrannosaur

Er det egentlig pk å skrive tråder her med bare sånne superkorte, rare anmeldelser?

Jeg tar sjansen jeg.

Vi har vært på kino igjen, ungen, gubben og jeg. Og altså sett Tyrannosaur.

Britisk feelbad på sitt aller verst tenkelige. Konemishandling, barnemishandling, dyremishandling, dårlig interiør, kjip, britisk white trash på sitt bloody worst possible. Hovedpersonen er et sjarmtroll av en gammel alkis som starter filmen med å sparke ihjel bikkja si fordi han er sur. Og det blir verre.

Likevel er det på en rar måte en interessant film i all sin grusomhet. Dels fordi den viser godt redselen til den mishandlede kona. Dels fordi den viser den totale likegyldigheten til britisk films svar på mora i Christoffer-saken, men mest fordi den viser en sakte oppvåkning av et menneske i noe som kun kan betegnes som en gjennomført dritt av en mann.

Jeg likte den ikke i det hele tatt, men likte den likevel sånn at jeg anbefaler den videre om noen trenger en virkelig feelbadfilm.