Er du en feriemartyr?

[Myrsnipa]

Jeg syns jeg leser om så mange som skal på hytteturer og campingturer med svigerforeldre og fremmede gjester. Uten strøm, vann og vaskemaskiner. Imange dager og uker. Og de gruer seg.

Personlig tror jeg det skulle være vektige grunner til at jeg hadde latt meg overtale til en ferie som bød meg imot på mange måter, men skjønner selvsagt at de grunnene finnes der.

Likevel tror jeg at vi damer kaaaaaan ha en tendens til å "ofre oss" for å opprettholde fred i heim- og svigerheim, eller?

Er DU en feriemartyr? Og hvorfor?

[Blondie]

Så langt derifra. Vi er veldig bevisste på å bruke våre tre uker sammen kun vi fem. Svigers prøver å lokke oss på hytta sammen med dem, men dit reiser vi kun alene.

Vi gjør så mange må-ting ellers i året at ferien er fredet.

[Divine]

Nei, jeg er ingen feriemartyr. Jeg har tatt noen dårlige ferievalg og hatt det kjipt noen ganger, men det har vært selvvalgt i den tro at det sikkert ble bra. Men å ofre meg for andre - i ferien?

[tiddelibom]

Nei.

Jeg er Verdens Største FerieNazi.
Jeg kompromisser ikke en eneste millimeter med ferien - aldri. Den er vår, den skal nytes og vi fire skal ha det innmari fint og være skikkelig sammen i langsom fart og resten av verden skal ikke prøve engang å få en bit av oss. :sliten, reiser snart:

[him]

Ja, det er jeg. Vel, jeg hadde ikke definert meg selv slik, da.
Men personlig har jeg litt andre ønsker for ferien enn måten det faktisk blir gjennomført på. For eksemel var vi hos mumitrollet i fjor, det er ikke noe som hadde stått høyest på min prioriteringsliste, men det ble alikevel veldig hyggelig. Så feriene blir litt "lappverk" av hva jeg ønsker, hva barna ønsker, hva mannen ønsker, hva foreldre og svigerforeldre ønsker. Litt ymse med andre ord.

[Bluen]

Ja, litt, kanskje. Jeg føler nok en viss forpliktelse til å dele ganske store biter av ferien med familie på begge sider. Det er jo lystbetont også, på sitt vis, men det kan bli litt mye. (Nå er jeg ikke noe sommermenneske, og har i grunnen nok med å overleve i varmen - dermed blir jeg nok heller ikke den morsomste å være sammen med. )

[Maverick]

Ja.

Jeg har nemlig ikke ferie.

[Kaija]

Jeg er feriemartyr nok ved å gå med på nordovertur til mannens familie hver sommer. Koselig, men kjeeeeedelig. Og så går jeg glipp av jordbæra og strandkosen og muligheten til å bli bittelitt brun.

Akkurat i år er jeg forresten fornøyd med å være i ferieeksil, siden jeg nok ikke hadde kost meg særlig i varmen hjemme.

[Chanett]

Næsj. Når man har over sju uker ferie må man tåle å ikke gjøre førstevalget hele tida.

[isola]

Mja.. Jeg gjør ikke så mye jeg ikke har lyst til da, men det er mye jeg kunne tenkt meg som ikke blir gjort fordi mannen ikke vil eller gidder.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Nei, jeg er ingen feriemartyr.

Vel, jeg modererer meg. Jeg gjør ikke det jeg selv aller helst vil gjøre i ferien alltid, men det er fordi jeg har barn. Så da må jeg velge en ferie som gagner familien, og ikke nødvendigvis meg selv. Men jeg ofrer meg ikke for foreldre, svigers eller slekta for øvrig.

[Gaia]

Jeg "ofrer" meg litt når jeg blir med til fjells uten strøm og vann, men jeg vil ikke kalle det martyrdom. Mann og barn elsker det jo, og det betyr faktisk ganske mye for meg at de jeg bryr meg aller mest om i hele verden koser seg.

De eneste jeg er villig til å ofre meg litt for er for øvrig dem. Resten av familien klarer seg selv.

[løve70]

Nei, definitivt ikke. Har så lite ferie, at den ferien vi har skal brukes på noe som er kjekt for alle!!

[Angelique]

Absolutt ikke. Jeg skal ha det komfortabelt når jeg er på ferie!

[Esme]

Ikke martyr, men heller ikke diktator. Mannen min og jeg blir sliten av ganske forskjellig nivå av kontakt med andre mennesker. Jeg ønsker for eksempel å dele hele hytteferien med søsteren min sin familie, for mannen min så er det ferie å være helt alene, bare oss. Så vi kompromisser.

[Joika]

Nå er ikke det å være uten strøm ol en lidelse i mine øyne, men å dra sammen med folk jeg ikke trives med, det hadde jeg ikke giddet.

[007]

Niks.
Jeg ofrer meg for barna i den forstand at vi velger barnevennlige ferier, men ellers er jeg veldig, veldig ego.

[Mississippi]

Nei.
Men jeg kan gå med på kompromisser …

[Nenne]

Jeg "ofrer" meg for barna, i hvert fall til en viss grad. Jeg hadde ikke reist til Astrid Lindgrens Verden uten dem for å si det sånn, men ut over vår lille kjernefamilie gjør jeg ingen ofre. Det er vår ferie sammen som teller.