Hva gjør man om du tror noen er forelsket i deg?

[lillemy01]

ja det har seg slik vi har en medarbeider i mannnen min sitt firma som også er en veldig god venn av oss vi fester sammen har middagselskap sammen blir bedt på samme steder osv. Vi ser hverandre hver dag og er veldig gode venner. I det siste har han forandret seg veldig. Først trodde jeg det var kun meg som la merke til det men nå har mannen min ogå lagt merke til det. Han sier jeg burde holde meg unna han en stund. Men jeg vill ikke han er en veldig god venn av meg og jeg svømmer ikke akkurat i venner. Han legger absolutt ikke an på meg eller noe slikt ubehagelig men jeg vill altså absolutt ikke såre han. Så har dere opplevd noe lignende? Hva gjør man egentlig i en slik situasjon?

[Kaprifol]

Hvis du merker at du er fascinert av ham og det er fare for at du skal bli forelsket i ham, så ville jeg begrenset kontakten så mye som mulig.

Har selv vært i en situasjon der en bekjent ble en forelskelse, det er ikke uvanlig. For min del var den eneste medisinen som virket det å bryte all kontakt. Brutalt, men sant.

[Superior]

Min erfaring er at menn og kvinner kan sjelden være venner over lengre tid uten at en av dem får følelser eller blir såret.
Det finnes mange unntak, men her hos oss kan vi ikke ha nære venner av det motsatte kjønn.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Min erfaring er at menn og kvinner kan sjelden være venner over lengre tid uten at en av dem får følelser eller blir såret.
Det finnes mange unntak, men her hos oss kan vi ikke ha nære venner av det motsatte kjønn.

Det hørtes litt trist ut egentlig.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Det hørtes litt trist ut egentlig.

Jeg har ingen mannlige venner som jeg får på byen sammen med, hytteturer, kinobesøk ol. Altså, de ville sikkert bli med, men jeg utsetter meg ikke for det en gang til. Trist? Vet nå ikke jeg. Jeg har en flott kjæreste og mange gode jentevenner. ( Har venner som er gutter også, men treffes ikke fast)

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Jeg har ingen mannlige venner som jeg får på byen sammen med, hytteturer, kinobesøk ol. Altså, de ville sikkert bli med, men jeg utsetter meg ikke for det en gang til. Trist? Vet nå ikke jeg. Jeg har en flott kjæreste og mange gode jentevenner. ( Har venner som er gutter også, men treffes ikke fast)

For meg hadde det vært trist, siden jeg faktisk har masse gode guttevenner osm jeg treffer ofte.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

For meg hadde det vært trist, siden jeg faktisk har masse gode guttevenner osm jeg treffer ofte.

Og det er ingen følelser involvert fra noens side? En evnt partner synes dette er helt fint?

Må legge til at saken blir anderledes om man ikke er hetrofil selvsagt, men regner med at det ikke er tilfelle nå.

Jeg opplevde en mann som gikk så langt at han forfulgte meg, overvåket meg og hemmet meg på mange måter ( ringte min mor på natta osv). Politiet ble innblandet. Det var veldig trist, og det var aldri noen følelser fra min side. Jeg har også opplevd andre som har fått følelser for meg og de har dessverre ikke vært gjengjeldt. Det gjør ting veldig kleint for min del, og jeg vil dermed ikke sette meg i den situasjonen engang til. De guttene som er venner nå er kun venner og de blir holdt på en armlengs avstand. So be it.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Min erfaring er at menn og kvinner kan sjelden være venner over lengre tid uten at en av dem får følelser eller blir såret.
Det finnes mange unntak, men her hos oss kan vi ikke ha nære venner av det motsatte kjønn.

Jøss. Dette forundrer meg veldig. Jeg har mange guttevenner, og det har aldri vært noe problem. Verken for meg eller dem.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jøss. Dette forundrer meg veldig. Jeg har mange guttevenner, og det har aldri vært noe problem. Verken for meg eller dem.

Og da er det bra det ikke er et/ har vært et problem.

[lillemy01]

nei faren er nok ikke der at jeg blir forelsket han er ikke min type i det hele tatt kun en god venn absolutt ingen ting annet fra min del og ikke noe sjalusi fra mannnen min i det hele tatt han ønsker heller ikke at han andre blir såret.

[Chablis]

Jeg hadde begrensetkontakten til det minimale.

[Anne C]

Jeg har en mann som egentlig er veldig sjalu, han var i allefall det for 15-20 år siden. Jeg setter meg aldri i situasjoner som jeg vet at han ikke synes noe om. Jeg er ikke klar for at sjalusien skal blusse opp igjen. Med andre ord hadde jeg holdt meg unna fyren hvis mannen min hadde bedt meg om det.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg har en mann som egentlig er veldig sjalu, han var i allefall det for 15-20 år siden. Jeg setter meg aldri i situasjoner som jeg vet at han ikke synes noe om. Jeg er ikke klar for at sjalusien skal blusse opp igjen. Med andre ord hadde jeg holdt meg unna fyren hvis mannen min hadde bedt meg om det.

Det skjønner jeg, samtidig burde du ikke begrense din omgang med andre pga din mann, men for din egen del. Men det blir vel noe av det samme.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Det skjønner jeg, samtidig burde du ikke begrense din omgang med andre pga din mann, men for din egen del. Men det blir vel noe av det samme.

Jeg begrenser ikke min omgang med menn, jeg jobber med mange menn. Og jeg har det kjempekult med de mennene jeg jobber sammen med. Men jeg gidder ikke å engasjere meg i menn utenom jobb. Vi har vært sammen i 21 år og jeg har ikke følt at jeg har begrenset meg. Litt i starten kanskje, det var en guttevenn jeg måtte gi opp. Men den guttevennen var forelsket i meg så det var jo døfødt uansett.

Jeg ville begrenset kontakten en periode.

[Drømmedama]

Jeg svarer som flere andre; begrens kontakten i en periode fremover, du. Da kan det jo også hende at din venns følelser kjølner litt, det er lettere med avstand.
Jeg har selv måttet gi slipp på vennskap fordi andre har utviklet følelser som jeg ikke har kunnet besvare, slikt er leit og vanskelig. Håper det ordner seg for deg!

[lillemy01]

men altså skriver igjen mannen min har kun sagt at jeg burde kansje begrense kontakten slik at ikke han andre blir såret ingenting med sjalusi å gjøre. Man som sagt veldig vanskelig da vi er mye sammen han mannen min og jeg.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av lillemy01, her.

men altså skriver igjen mannen min har kun sagt at jeg burde kansje begrense kontakten slik at ikke han andre blir såret ingenting med sjalusi å gjøre. Man som sagt veldig vanskelig da vi er mye sammen han mannen min og jeg.

De burde jo absolutt fortsette å treffes, så kan jo du gjøre andre ting deler av tiden. Men samtidig, har du fått noe konkret fra denne andre mannen? Kanskje han tenker på helt andre ting. Hva med en prat?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av lillemy01, her.

men altså skriver igjen mannen min har kun sagt at jeg burde kansje begrense kontakten slik at ikke han andre blir såret ingenting med sjalusi å gjøre. Man som sagt veldig vanskelig da vi er mye sammen han mannen min og jeg.

Så lenge du ikke kan falle for han, så ser jeg ikke helt at dette kan bli så veldig stygt. Denne personen vet du er sammen med en annen, og da regner jeg også med at han respekterer det. Jeg ville i alle fall holdt det inne i meg om jeg var veldig forelska i noen som var utenfor rekkevidde. Og jeg tror ikke jeg hadde blitt så kjempesåret over å kanskje en dag få høre at det ikke kunne bli noe heller... for det kommer vel ikke akkurat som en bombe?

La fyren ta ansvar selv, og la han få trekke seg unna om han trenger det.

Jeg har mange venner som er menn. Jeg er ikke forelsket i dem, og ikke de i meg heller. Så det går da absolutt an.

Om en eller annen skulle blitt forelsket i meg er jeg vel for å være helt ærlig rimelig sikker på at jeg ikke ville merket det. Medmindre det ble sagt krystallklart. Og da ville jeg vel sagt at det var da skrekkelig synd - opptatt er jeg og opptatt blir jeg.