Merking av ungene

[Tjorven]

Jeg vil bare komme med en innstendig oppfordring: Husk å merke ungene når dere befinner dere på steder med mye folk!



I dag opplevde vi nemlig et lite mareritt. Storfamilien var på Tivoli i København. Plutselig er Knerten borte. Og forblir borte. Hele storfamiliene spres ut, men vi finner ham ikke. Jeg blir lettere panisk. Ikke at jeg har noe godt tidsbilde, men etter 10-15 minutter ringer telefonen. Noen har funnet Knerten på helt andre siden av hele Tivoli! Han hadde vært helt hysterisk, men de fikk roet ham ned og så at han hadde et telefonnummer på armen. Så de fikk kjapt kontakt med oss.

Stakkars lille Knerten var vettskremt. Han hadde plutselig ikke sett noen og begynt å springe, i helt feil retning, og bare forsatt å springe. Både jeg og Knerten gråt fælt da vi omsider ble gjenforent.

[dutte]

Å fy så skummelt ! Godt dere ble gjenforent etter ikke altfor lang tid, men det setter en støkk ja. Takk for tips forresten.

[Propella]

Så skummelt! Utrolig ekkelt både for liten og stor.

Spesielt minstepropellen har en egen evne til å bli borte. Så hun merkes alltid. Selv om hun nå er så stor at hun husker mobilnr til oss foreldre så skriver vi nummeret på armen/har armbånd på henne. Den ungen blir borte på et blunk men hun blir ikke redd. Jeg tror det hadde vært bedre hvis hun ble redd.

[Nextlife]

Kjære vene, så fryktelig. Men bra at det endte godt, og en veldig viktig oppfordring du kommer med

[Obelix]

Så fryktelig.
Vi har alltid skrevet telefonnummerne våre på armen til ungene.
Nå er de så store at de husker nummeret selv.

[Kirsebær]

Uff. Det der er marerittet. Poden kan heldigvis telefonnummeret mitt, men jeg vet hvor hysterisk han ville blitt om han kom bort fra oss.
Vi skal på fornøyelsespark i morgen og vi kommer til å skrive nummeret til både meg og pappan på armen hans.

[Benzo]

Åh, guri så fælt! Stakkars knerten og dere. Den kjente jeg midt i magen, altså! Etter å ha vært med på en leteaksjon på et utendørs badeland (ikke vårt barn), merker vi alltid barna.

[Milfrid]

Huff så fælt. Vi skriver alltid telefonnummer på armene til ungene når vi er på steder med mange folk.

[Bayone]

Uff så skummelt

Vi har alltid mobilnr. på ungne når vi er på store fremmede plasser selv om de er ganske store nå. I New York hadde de en lapp i lomma der det sto: Hi, I'm Norwegian, pleace call mom: xxxxxxxx or dad: xxxxxxxx. Den fikk de beskjed om å gå inn i nermeste butikk og levere om de kom bort fra oss. Store skrekken.

[Input]

Husk også retningsnummer. Det er 0047 om dere har norsk telefonnummer.

[Maxine]

Huff, så fælt! Godt dere fant ham såpass fort

En annen plass man bør merke ungene, er når man er i alpinbakken. Har ikke tall på hvor mange bortkomne barn jeg har passet på når jeg jobbet i skianlegget.. Ene gangen fant jeg til alt hell navn og telefonnummer på merkelappen på jakka til ei lita jente, hun hikstet og var så lei seg at hun ikke klarte si hva hun het engang...

[Beckett]

For en forferdelig opplevelse, Tjorven! Vi merker alltid ungene, men har heldigvis ikke fått bruk for det.

[GydaG]

Fy, så ekkelt.
Vi opplevde akkurat det samme i fjor på Djurs sommerland, men vi var bare meg og mannen som løp i hver vår retning annenhver gang mens en ble stående og speide sammen med guttungen i vogna. Tror aldri jeg har vært så redd i hele mitt liv, og vi terpet resten av ferien på at hvis hun skulle miste oss igjen noen gang skulle hun ta kontakt med den første ansatte hun så for å be dem ringe oss. Det er nesten like viktig som å ha nr på armen fant vi ut, å vite hva man skal gjøre hvis man plutselig ikke finner familien sin.
Vi skriver fremdeles nr på armer selv om datteren i dag oppgitt sier til meg- mamma da, jeg KAN jo tlfnr ditt. :hønemor:

[Dixie Diner]

Skremmende for begge parter. Jeg har opplevd det selv, med eldste. Hun forsvant i Tusenfryd da hun var ca. 3,5 år gammel, men hadde (selvsagt) telefonnummer og navn på et sånt armbånd man kjøper i parken, i tillegg til med kulepenn på armen (her helgarderer vi oss ja) så vi ble oppringt innen noe som føltes som timer men som sikkert var maks 5 minutter.

Vi slipper ALDRI ungene løs i parker og lignende uten at de er godt merket. Nå har eldste mobil selv, men hun kan jo miste den eller noe, og klarer ikke å huske numre, så vi merker henne også foreløpig.

[Helle]

Huff, det hørtes ut som en fryktelig opplevelse! Godt for mor og sønn å gjenforenes da, stakkar. Tusen takk for påminnelsen om merking

[Mirasol]

Vi merket med kulepenn i går. Og Storebror syntes vi var skikkelig teite da vi merket ham også, han er jo 9,5 år og TØFF! Men selv om han kan nummeret er det greit å ha det på ham om han plutselig skulle falle om bevisstløs eller karusellen falle ned eller noe. :katastrofetenker:

[m^2]

Godt tips

En annen ting: selv om barna kan nummeret utenat kan det være lurt å merke dem/putte lapp i lomma hvis de er store. Når man blir redd og stressa kan drt være veldi vanskelig å huske et telefonnummer
Det har jeg opplevd selv flere ganger som voksen også, nummer jeg kan helt utenat og godt og bruker mye er helt umulig å huske hbis jeg blir skikkelig reddmeller stressa i en vanskelig situasjon

[Rose]

For en skremmende opplevelse Godt det gikk bra og at dere fant han, å hadde skrevet nr på armen.

Det er mitt største mareritt at noen av ungene skal forsvinne Har heldigvis noen slike armbånd/lapper liggende som skal på ungene når vi skal reise.

[Veritas]

Huff, det må ha vært fæle minutter! Skal absolutt huske å merke ungene i ferien, ja. Takk for påminnelsen!

[Primrose]

Så bra at det ordnet seg, men for noen forferdelige minutter dere må ha hatt. Takk for påminnelsen, jeg skal legge et par ekstra kulepenner i veska med en gang.