Gir dere gaver dere liker, eller gaver mottaker vil like?

[Fluke]

I de fleste tilfeller går det jo an å kombinere disse, men det har hendt mer enn en gang at jeg har kjøpt noe som jeg aldri kunne tenkt meg å hatt selv i gave til andre, nettopp fordi jeg vet at mottaker vil bli veldig glad for akkurat den tingen.

Grunnen til at jeg spør er at jeg har familie som gir meg og barna klær som vi kun kommer til å bruke i forbindelse med at vi treffer giveren (og da er det gjerne etter oppfordring av typen "kan dere ikke ta på henne kjolen vi kjøpte, så vi får se hvordan den ser ut på før den blir for liten?"). Disse giverne er fullstendig klar over at jeg har en helt annen smak, men fortsetter altså å gi ting som er helt fjernt for meg å ikle meg selv eller barna.

Så: Hva gjør dere?

[Miss Norway]

Det siste. Det første kun hvis jeg ikke har noen anelse om mottakers preferanser.

[Skilpadda]

Jeg ville aldri finne på å gi folk gaver jeg visste at de ikke kom til å like. Aller helst vil jeg gi folk ting som både de og jeg liker (gjerne noe jeg liker som jeg tror/håper at de også vil like), men hvis det er helt umulig å finne noe sånt, velger jeg såklart noe jeg tror de liker, selv om jeg ikke liker det selv. Noe annet er jo helt merkelig.

Men jeg synes likevel at det er noe litt annet når det er snakk om klær (og annet) til barna. Det er jo ikke du som er mottager da, men barnet, og selv om ikke du liker plagget, kunne det jo tenkes at barnet liker det. (Det er fremdeles litt merkelig å gjøre sånt som du beskriver, men ikke så rart/uhøflig som hvis det var snakk om gaver til deg, synes jeg.)

[polarjenta]

Jeg foretrekker å gi gaver jeg selv liker også, men det viktigste er jo at den som skal få gaven liker den.

[Anne C]

Jeg kjøper ting jeg liker selv, og som jeg regner med at mottakeren liker også.

[Retz]

Jeg gir noe jeg vet/er temmelig sikker på at mottakeren vil like.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men jeg synes likevel at det er noe litt annet når det er snakk om klær (og annet) til barna. Det er jo ikke du som er mottager da, men barnet, og selv om ikke du liker plagget, kunne det jo tenkes at barnet liker det. (Det er fremdeles litt merkelig å gjøre sånt som du beskriver, men ikke så rart/uhøflig som hvis det var snakk om gaver til deg, synes jeg.)

Jo, det er i grunnen sant. Men så lenge guttungen bor under mitt tak er pullover og boblevest bannlyst, og det er altså ikke vits i at han får det i gave, for så lenge jeg vasker klærne hans havner disse i "sorteres på sikt"-haugen på vaskerommet og blir der til de er for små. (hadde han uttrykt at han savnet dem hadde jeg nok, med tungt hjerte, gitt dem til ham)

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Det siste. Det første kun hvis jeg ikke har noen anelse om mottakers preferanser.

Her kan jeg bare signere Akkurat sånn tenker jeg også.

[Trulte]

Helt klart fokus på mottager. Skulle tatt seg ut om jeg også måtte like det toåringen får.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Det siste. Det første kun hvis jeg ikke har noen anelse om mottakers preferanser.

Det var akkurat det jeg skulle si.

[Rabbit]

Jeg gir aldri gaver jeg vet mottaker ikke vil like,nei. Gjelder det barn,spør jeg foreldrene hva de foretrekker før jeg handler,og skulle jeg bomme totalt,får de beskjed om at bytting er helt i orden.

[Bluen]

Det hender barna får klesgaver som ikke svarer til min personlige smak, ja, og vi bruker jo disse klærne på barna likevel. Noe annet ville vært litt tullete, synes jeg (med mindre klærne hadde voldelige motiver, var for sexy e.l.). Hvis jeg skulle fulgt min smak, ville jeg ha måttet kassere absolutt alt 5-åringen fikk til bursdagen sin, tror jeg. (Alt i rosa! )

Når det gjelder gaver jeg gir bort, legger jeg mye energi i å finne noe som jeg tror mottakeren vil like og bli glad for. (Jeg registrerte på bursdagen min i år at det ikke alltid er gjensidig. )

[Maz]

Gaver er aller helst i skjæringspunktet. Untaket er ofte svigermor, der er det ofte stor forskjell, og det er jo hun som skal ha det.

[Anita72]

Prøver å gi gaver som jeg vet/tror mottaker liker, gir også beskjed om at det kan byttes hvis det ikke faller i smak. Har fått en del "ræl" opp gjennom åra av giver som elsker sånt selv om h*n vet jeg ikke liker det samme. Synes det er litt frekt (av mangel på annet ord) å gi noe du med sikkerhet vet at mottaker ikke liker.

[meisje]

Jeg syns det er veldig vanskelig å kjøpe gaver til noen som har meget forskjellig smak fra meg. Klarer ikke å gi bort noe som jeg selv syns er stygt. Prøver da heller å gi bort en tjeneste eller opplevelse.

Når det gjelder å motta gaver så hender jo at skivebom kommer, og har når det gjelder en slektning gitt beskjed om at gaven ofra Lidl er bortkastet tid og penger for giver. Slet lenge før eg fant ut at å la være å si noe var umoralsk. Men følte meg kravstor da gitt.

[millact]

Jeg forsøker å finne en gave jeg tror mottakeren vil like, ja.

[Maxine]

I utgangspunktet gir jeg gaver mottaker vil like. Er jeg usikker, ser jeg ofte etter ting som vil falle i smak hos de fleste.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Jeg gir noe jeg vet/er temmelig sikker på at mottakeren vil like.

Når det gjelder gaver til tantebarn er også endel kameler svelget.
Barnas ønsker
står høyt.

[Chablis]

Jeg prøver å finne noe som mottaker liker ja.

[Høns]

Jeg prøver å gi mottageren gaver som faller i smak (innenfor rimelighetens grenser selvsagt). Når det gjelder gaver barna har fått brukes de selvom de ikke faller helt i min smak.