Synes du mat er spennende/interessant?

[rine]

En matblogg jeg leste nylig ( ) fikk meg til å reflektere litt rundt mitt forhold til mat. Jeg er nok ikke spesielt interessert i mat, tror jeg. Bare tanken på å "styre" med å bestille bord på en restaurant flere måneder i forveien er ganske fjern for meg. Tanken på å spise "rare" kroppsdeler fra dyr eller rått kjøtt (sushi og biff tartar, f.eks) gir meg brekningssfornemmelser. Jeg spiser fordi jeg er sulten, først og fremst, men synes selvsagt det er sosialt og koselig å sitte lenge rundt bordet med hyggelige folk. Jeg er rimelig opptatt av å spise sunt, så det er jo ikke sånn at jeg bare liker pommes frites og pølser, eller like gjerne går på Macern som på en mer variert restaurant. Greia er vel at jeg ikke er spesielt interessert i å prøve nye ting, lese om mat eller snakke om mat, og som snart førtiåring føler jeg av og til at det er frowned upon.
Hvordan er det med deg?

Er du over gjennomsnittet matinteressert, tror du? Hvorfor/hvorfor ikke?

Er det umodent å ikke ville prøve nye ting i matveien?

Har du spesielle ting du bare ikke klarer å spise?

[Toffskij]

Jeg er langt over gjennomsnittet matinteressert, er fascinert av smak og presentasjon, og å planlegge restaurantbesøk månedsvis på forhånd er noe av det aller morsomste jeg vet. Jeg synes det er et felt der man får mye igjen for å være nerdete.

[nolo]

Jeg har også nettop lest matblogg.
Jeg er veldig interessert i mat og liker å lage og spise og smake og lukte og se. Men jeg er ikke helt i Toffskijdivisjonen.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

En matblogg jeg leste nylig ( )

Jeg har aldri lest en matblogg. Og lager ikke mat. Spiser mat, og liker noe mat bedre enn annen, men jeg er fornøyd med simple retter fra Toro, og kantinematen på høgskolen er noe jeg er strålende fornøyd med, i motsetning til de fleste andre.

Kan smake på nye ting, men gidder ikke å anstrenge meg for å lære å like noe.

[Dali]

Jeg liker mat, men ikke å lage den. Jeg har blitt mindre kresen med årene, og prøver mye. Men ikke levende vesener eller oliven. pultost og blåmuggost er heller ingen favoritter, men jeg har planer om å prøve Skilpaddas kylling med blåmuggost en gang.

[Dali]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg har aldri lest en matblogg. Og lager ikke mat. Spiser mat, og liker noe mat bedre enn annen, men jeg er fornøyd med simple retter fra Toro, og kantinematen på høgskolen er noe jeg er strålende fornøyd med, i motsetning til de fleste andre.

Kan smake på nye ting, men gidder ikke å anstrenge meg for å lære å like noe.

Jeg har forresten begynt å droppe Toro, etter å ha vært hjemme i permisjon og sett god morgen Norge.

[rine]

Jeg prøver alltid å smake på den lokale maten når jeg er på et nytt sted, det er ikke sånn at jeg bare bestiller pizza i Japan, liksom. Noen ganger liker jeg det, andre ganger (og jeg innrømmer at det skjer vel så ofte) lengter jeg litt tilbake til kjøttkakene.

[Elise]

Og neste gang denne tråden dukker opp i kontrollpanelet mitt, kommer jeg til å fjerne abonnementet. En mat-tråd gidder jeg ikke å ha hengende, altså.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg har også nettop lest matblogg.
.

Ja, dette var ikke ment som en latterliggjøring av Matbloggen, altså. Den fascinerte meg, derav tråden.

[007]

Nei, jeg finnes ikke matinteressert. Jeg prøver sjelden nye ting og blir ofte overrasket over hvor mange "Jeg skal til London/Paris/Madrid/what ever - hvor bør jeg spise"-tråder det er på forumet. Når jeg er på reise dropper jeg innom første og beste spisested med en meny som innhelder noe jeg liker (kjøtt, fisk, pasta), jeg er ikke tilhenger av mat som ser ut som (og kanskje er) granbar eller dyr jeg mener hører hjemme i havet/i de dype skoger og bør forbli der.

[Guava]

Jeg er interessert i mat og er veldig glad i å prøve nye ting, men jeg er nok ganske gnien og er ikke av typen som betaler mange lapper for et måltid.
Det synes jeg sjeldent er verd pengene.

[Éowyn]

Nei, overhodet ikke. Moren pleier å si at jeg kan "dø ved siden av brødboksen".

Da jeg var ung, singel og barnløs student spiste jeg stort sett bare ett måltid for dagen. Mer gadd jeg ikke å styre med. Etter jeg fikk barn måtte jeg ta meg sammen for deres skyld, men det er få ganger jeg lager maten. Mannen min liker matlaging så det er hans oppgave, jeg har klesvasken.

Hadde jeg kunnet leve på potetgull og sjokolade hadde jeg nok gjort det.

[Pamina]

Jeg er over gjennomsnittet matinteressert, elsker å lage, smake nytt og etter matbloggen så er mannen og jeg skjønt enige om et vi skal prioritere noen restaurantbesøk framover.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg er interessert i mat og er veldig glad i å prøve nye ting, men jeg er nok ganske gnien og er ikke av typen som betaler mange lapper for et måltid.
Det synes jeg sjeldent er verd pengene.

Jeg er litt der også. Mannen er rimelig matinteressert, og de gangene vi har vært på litt alternative/dyre restauranter, føler han vel at det blir litt perler for svin når det er så mye jeg ikke smaker på/evt. ikke klarer å spise opp. (Med mindre han spiser alt selv, da, og det skjer jo ikke så rent sjelden. )

[Toffskij]

Jeg hadde med niåringen og noen venninner på bursdagsfeiring på pizzarestaurant, og niåringen ville ha plain margherita. Og så sa hun med tydelig stolthet i stemmen:

– Men mamma er litt mer eksotisk av seg, hun skal nok ha noe skikkelig avansert.

[Hjertensfryd]

Eg er nok ikkje i dei høge divisjoner, slik som enkelte andre her er, men opptatt av mat er eg. Å planlegge eit ordentlig restaurant besøk, prøve nye smaker, nyte og oppleve. Joda, eg likar det, men det høyrer til sjeldenheten at me får det til.

[Bluen]

Jeg er nok som hovedinnlegger, ja - matinteressen er nok godt under middels. Gi meg ett eller annet asiatisk (men ikke indisk), og jeg er lykkelig. Jeg går gjerne på fin restaurant, men er nok litt av typen som kan gå og ergre meg en stund etterpå hvis det var i overkant dyrt.

[Katta]

Jeg vet ikke om jeg er så matinteressert, men jeg liker å prøve ny mat. Ikke ny, rar mat, men ny mat som jeg i utgangspunktet synes høres godt ut. Jeg er ikke kjempeglad i å lage den maten, men å spise den er jeg med på. Og så kan jeg lese matblogger og finne nye oppskrifter ja, det har utvidet matreportoaret i heimen her ganske mye.

[Bluen]

Matblogger, kokebøker og matspalter i avisene leses ikke av meg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Matblogger, kokebøker og matspalter i avisene leses ikke av meg.

Jeg for min del ser på bildene, tenker- det så jammen godt ut!- og leser oppskriften- helt til jeg kommer til et krydder eller en ost som de ikke har på Kiwi. Da stopper det.