Kvinners ansvar med tanke på å opprettholde tradisjoner i vår kultur

[Nooria]

Det er tråder på forumet om kvinner og sykemelding. Så nærmer det seg 17. mai og vi fokuserer på bunadskjorter og bunadsko. I tråden om kvinners sykemeldinger blir det påpekt at mye av det vi kvinner sliter oss ut på egentlig ikke er nødvendig å gjøre.

Jeg bare lurer på en ting. Skal vi ikke bare droppe å styre med 17. mai, bunader, adventskalendere, jul, barnebursdager og påskeegg? Såvidt jeg kan se er dette elementer i vårt kultur som kvinner tar en uforholdsmessig stor del av ansvaret for. Vi styrer og stresser. Er det verdt det? Er det nødvendig?

Selv er jeg glad i både julefeiring, 17. mai og bursdager altså, men ønsker vi å opprettholde disse tradisjonene, så er det kanskje behov for å anerkjenne at det er en jobb som må gjøres og at det må være en viss rettferdighet i hvem som utfører denne jobben? Eller?

[rine]

Jeg tenkte akkurat på det samme da jeg leste en av 17.mai-trådene? (Det er flere, ja?) Himmel og hav som folk styrer. Men, for all del, jeg merker jo snev av stress jeg også på en dårlig dag, selv om jeg føler at jeg er flink til å fordele oppgavene mellom mannen og meg. (Der har du det igjen, forresten, jeg fordeler oppgavene... )

[Niobe]

Jeg koser meg med å ordne både påske, 17. mai, bursdager, St. Hans, jul, osv. Men jeg er syk, så vi må holde ting på et greit gjennomførbart nivå. Kanskje det er like greit. Jeg synes nok ofte folk gjør ting uforholdsmessig vanskelig for seg selv, og det er jo mye folk tror de må. Det trodde jeg også før, og det hender vel jeg går i fella enda. Det er jammen ikke mye man virkelig må.

[Pelle]

Minner meg om da jeg ble sammen med mannen, og spurte om hvordan de feiret jul. Han svarte at i hans familie gjorde de ikke så mye. Moren trodde hun skulle dåne, og etter å ha blitt kjent med familien gjør hun vitterlig mye med pynt, mat, innkjøp osv. Men det ble altså ikke lagt merke til, eller verdsatt - mens hun jobbet og sleit.

[rine]

Ha, ha, Pelle. Jeg spurte mannen om det samme første gang vi feiret jul hos svigers. Han mente også at de "ikke gjorde så mye utav det" i hans familie, men vi snakket rundvask av hus, nystrøkne gardiner, minst syv sorter, og middag til 20.

[noen]

Her deler vi på jobben når sånt skal organiseres, og vi legger listen passe lavt. 17. mai betyr det at vi har relativt glatte skjorter alle sammen og pene (nesten rene) klær. Vi har huset fullt av gjester på ettermiddagen/kvelden, men serverer enkel grillmat som gjestene er med og fikser, is fra plastboksen, kaker fra fryseren og fra gjestene osv.

I beste fall rekker vi å dra over gulvet med støvmoppen, men om vi ikke gjør det, så er det også greit.

Jeg liker å holde på noen tradisjoner, men jeg synes det er litt leit at det for mange er blitt så mye styr rundt mat og renhold at man nesten ikke tør invitere gjester uten en perfekt treretters laget fra bunnen av i et shinet og perfekt hus.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg liker å holde på noen tradisjoner, men jeg synes det er litt leit at det for mange er blitt så mye styr rundt mat og renhold at man nesten ikke tør invitere gjester uten en perfekt treretters laget fra bunnen av i et shinet og perfekt hus.

Har det blitt verre altså? Jeg har i alle fall senket lista førti hakk ift. generasjonen over meg, og generasjonen over der igjen drev med ekstremt mye unødvendig innen gardinbytting, takvasking og rulling av tøy, så jeg tror nok at jeg er den som bruker minst tid på husarbeid og shining uavhenging av om det kommer gjester eller ikke. Jeg syns de fleste er ganske laidback egentlig, men liker selvsagt for egen del at det ikke er sand på gulvet og påskeferiesekker i trappeoppgangen når det kommer gjester.

[Nooria]

Noen: Det er vel ikke et nytt fenomen med styr rundt mat og renhold. Jeg vil anta at kravene til femtitallshusmora var høyere. Hvertfall mht renhold.

[Neket]

Jeg er litt delt. Det hadde jo vært fint hvis mannen tok litt ansvar, men de fleste tradisjonene jeg styrer er jo tradisjoner som er viktige for meg, og da er det jo rett og rimelig at jeg tar kontrollen. Jeg delegerer, da, og mannen gjør det han får beskjed om.

F.eks. jul - jeg syns det er kos med masse gjester og lang middag og pene klær, mannen hadde vært happy med å raide lekebutikken etter gaver til ungene, og godstolen med en juleøl. Da må jo jeg ta ansvaret, selvom han gjør mye av det praktiske.

[noen]

Jeg synes det er mer styr nå enn for 10-15 år siden rundt hva man skal servere. Og enda lenger tilbake kan jeg ikke huske at moren min brukte mye tid på det perfekt komponerte måltidet. Det var mange gjengangere, med litt røkelaks til forrett, stek til hovedrett og tilslørte bondepiker til dessert liksom. Og "norsk rødvin". Renhold var nok nøyere for de fleste, men oppussing og utskifting av interiør forekom i veldig liten grad. Det er også en del av "det perfekte hjem" nå for en del.

Og når det i veldig mange hjem fortsatt er kvinnen som har hovedansvaret for dette og i tillegg er i full jobb, hjelper det ikke at man dropper takvask og rulling av duker.

[Fløyel]

Jeg elsker tradisjoner, både nye og gamle. Jeg elsker å sprade rundt i min flotte bunad 17. mai, jeg gråter når jeg hører nasjonalsangen og jeg MÅ spise pølse og is på 17. mai.
Julen feires i hele desember. Halloween feires i koselig høstmørke.

Hvordan folk velger å tilrettelegge for seg selv på disse dagene er meg rivende likegyldig, jeg gjør det som er godt nok for meg - uten stress for meg, om andre blir stresset av mine "krav", de som ønsker å feire med oss, de kommer til det som er servert, og ønsker de noe mer, da får de ordne noe selv, jeg gjør ting på min måte.

[Matilda]

Vi deler på ting. Jeg styrer litt mer enn mannen med tradisjoner som er viktige for meg, men da føler jeg jo at jeg får noe igjen for det. At man blir sliten av mye hverdag blir noe annet, synes jeg, så jeg kobler ikke den nevnte tråden til sjukemeldingstråden i det hele tatt. Mannen min er like sliten og stressa i hverdagen som jeg er, han blir like mye sjuk - men det er ikke alltid de samme tingene som er viktigst for oss. Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som tegnes av slitne, bitre kvinner som orger og styrer så det går på helsa løs.

Jeg synes for så vidt det er interessant å se på hva som kan ligge bak problemstillinga i sjukemeldingstråden, men har valgt å ikke delta i den av ulike årsaker. Kobling av tråder som i utgangspunktet skal være nyttige og hyggelige (påskeeggtråden) og tråder som til dels er personlige, som den om å muntre opp seg sjøl, synes jeg derimot ikke så mye om...

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Jeg synes for så vidt det er interessant å se på hva som kan ligge bak problemstillinga i sjukemeldingstråden, men har valgt å ikke delta i den av ulike årsaker. Kobling av tråder som i utgangspunktet skal være nyttige og hyggelige (påskeeggtråden) og tråder som til dels er personlige, som den om å muntre opp seg sjøl, synes jeg derimot ikke så mye om...

Det er et godt poeng. Nå har visst ikke jeg lest verken påskeeggtråden eller de to andre, så jeg bare jabber i vei i stedet for å legge meg.

[Pelen]

Hos oss er jul, 17. mai og bursdager viktigere tradisjonsmessig for mannen enn for meg og han gjør/ordner/planlegger også mer enn meg før de dagene (eller like mye som meg).

Kan det være at det normalt sett er kvinnene som syns at de dagene er viktige og at kvinnene da gjør mer?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Kan det være at det normalt sett er kvinnene som syns at de dagene er viktige og at kvinnene da gjør mer?

Jeg synes det er mye press fra andre kvinner om hva jeg skulle/burde gjort. Det er svigermor/tante/mor/damer jeg kjenner som tar for gitt at jeg styrer og vasker og baker til jul. Mannen min får aldri slike spørsmål. Og kvinner i alderen 30-80 blir imponert hvis han har bakt noe annet enn pepperkaker, mens jeg får spørsmål om jeg skal lage min egen sylte. Nå bryr ikke jeg meg så mye om andres forventninger, og syltespørsmålet blir jeg sånn av: , men jeg tror andre forventingspress gjør at en del kvinner synes at visse tradisjoner er viktige.

[Matilda]

Den ene tråden som nevnes ligger dessuten i medlemssalongen. Det må kunne gå an å legge opp til diskusjon uten å vise til konkrete tråder, synes jeg, særlig uten å trekke inn tråder fra lukkede underfora.

[millact]

Jeg er litt enig med Niobe. Slike ting synes jeg er hyggelige stort sett. Legger ikke lista så høyt, har lite jeg må gjøre, men det blir bra likevel. 17.mai er vel den dagen jeg føler det er minst stress med.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Skal vi ikke bare droppe å styre med 17. mai, bunader, adventskalendere, jul, barnebursdager og påskeegg? Såvidt jeg kan se er dette elementer i vårt kultur som kvinner tar en uforholdsmessig stor del av ansvaret for. Vi styrer og stresser. Er det verdt det? Er det nødvendig?

Nei, jeg synes ikke man skal droppe styret. Droppe bunader? Har vi blitt så sliten nå at vi ikke klarer å gjøre klar bunader de få gangene de blir brukt i året?
Og nei, vi skal ikke droppe adventskalendere, for mange barn er dette en viktig tradisjon og kanskje vel så viktig som gavene på julaften. Og atter en gang: Nei, jeg synes ikke vi skal droppe å feire bursdager, men man trenger jo ikke legge lista skyhøyt. Pølser, platekake, gele og pinneis funker som bare søren. Det samme gjør melkerull, kjeks og litt smågodt i et påskeegg, alt kan kjøpes på Rema på vei mot kassen.
Og ja: Jeg synes det er verdt det, det er derfor jeg gjør det år etter år.

Når det gjelder 17. mai er det helt klart mer slitsomt å kle seg i bunad enn kjole/dress, men slik er det nå en gang. Om det er for stressende kan man jo la være.

[Harriet Vane]

Jeg digger å stelle i stand. Men det fordrer at gjestene aksepterer at jeg ikke rundvasker, at de tar det de får og at de aksepterer mine prioriteringer. Jeg ser meg selv som en kulturbærer når det gjelder bunader og ulike mattradisjoner. Ikke rundvask.

[Chanett]

Det HV sa.