Sliten ektemann med psykisk syk kone

[beer-sjaba]

Jeg trenger bare en plass å få ut litt frustrasjon, tanker og alle problem jeg har. Kan fortelle kort om hvorfor... Min kone Fikk for over 1 år siden ca. hodepine som ikke gikk over, i 3 mnd. gikk hun med d. En hverdag der hun konstant er sliten og trøtt. Stelle hus og slikt ble alltid utsatt og overlatt til meg i tillegg har vi en sønn på snart to år. På sommeren gikk hun til øyelege og sa hun trengte linser, dette viste seg raskt å hjelpe, hun ble bedre, men bare i en mnd. tid ca. i august 2011 fikk hun det tilbake, stadig sterkere hodepine. Dager i strekk i sengen, konstant på Paralgin forte, uten at det alltid hjalp. Slik har hun det ennå...Nå har hun fått en diagnose på det hele. Psykosomatisk Haudeverk, eller spenningshaudeverk om du vil. Ingenting å gjøre med d, sa nevrologen. Jeg synes at leger gjør så alt for lite, gir henne smertestillende og sykemelding og mener at det skal hjelpe, men ett halvt år med det viser jo at det ikke funker. Hun har også fått diagnose depresjon, dvs at hun sliter sykisk, noen dager er hun helt på bunn psykisk, og kommer seg ikke opp av sengen av den grunn, for haudeverk og depresjon har hun nå fått en ny medisin som sliter hun helt ut, både kveld og morgen er hun tom for krefter.

Hverdagen min er som følger, Opp på jobb, hjem fra jobb å ta meg av min sønn på snart 2, når han er i seng må jeg rydde og vaske i huset. Ofte er jeg trett og orker ikke dette, er tømrer, så har ett fysisk yrke. Ofte er jeg for trett til å leke med sønnen min når jeg kommer hjem, så Tv'n er ofte en redning der, selv om jeg ikke har lyst å gi ham den vanen. Men for at jeg skal kunne ha krefter til å ta huset på kvelden, må jeg få slappet av. Når jeg er for trett til å ta huset også, ser huset ut som en svinesti etter ett par dager, slik er det med en uge i hus. Da får jeg "depresjon"..humøret synker og jeg blir sint, dette gir min kone dårlig samvittighet, og gjør henne enda sykere, en kosntant ond sirkel dette...Vil bare ha min gamle kone tilbake, slippe medisinen, en kone som orker å bli med ut en liten tur, en konne som ikke ligger dagen etter hun har vert på familiebesøk, eller en handletur. Det virker jo Litt som at den nye medisinen har hjulpet en del på haudeverken, men det hjelper lite når det slår henne ut, på tretthet. Savner det å ha en kone som kan ta i ett takk hjemme, med sønn,matlaging og rydding. Det er ikke det at hun aldri gjør noe slikt, men når hun gjør det vet jeg at det sliter veldig, og at det alltid ødelegger neste dag, derfor har ikkje jeg samvittighet til å la henne gjøre for mye.

Jeg kan jo ikke si min frustrasjon til henne heller, det syns jeg er tøfft, har heller ingen jeg føler jeg kan klage til. Derfor er det godt å få det ut her inne. Visst du faktisk har orket å lese deg igjennom klagingen min så takker jeg for det. Har du opplevd lignende, så legg gjerne igjen en kommentar, tips og slikt til hvordan gjøre hverdagen lettere. Jeg er bare en utslitt ektemann og far som ikke vet hva mer jeg kan gjøre for min kone fordi jeg ikke orker mer.

Beer-Sjaba

[Elise]

Jeg ville først og fremst funnet en barnevakt, sånn at du kan få deg en ettermiddag fri i uka. Du trenger mer overskudd. Om dere har økonomi til det, ville jeg kanskje også fått tak i vaskehjelp.

Prøv å tenk gjennom om det er aktiviteter du kan finne på med sønnen din som ikke er så krevende for deg. Dra til en lekeplass/skolegård/barnehage hvor du kan sitte stille og han kan leke, f.eks.

Småbarnsårene er slitsomme, men det blir bedre etter hvert. Helsa til kona di kan jeg ikke si så mye om.

[Teofelia]

Uff, det høres slitsomt ut, både for deg og henne.

Min første tanke er: sett ut deler av oppgavene. Kan dere engasjere en vaskehjelp? Au pair? Snill besteforelder til å avlaste med barnet i ny og ne?

Særlig vaskehjelp ville jeg prioritert å ta meg råd til, hvis det er økonomisk rom for det. Det hjelper mye både å komme hjem til rent hus, og å slippe å sette av tiden til å gjøre det selv.

[Blåbær]

Forstår at dette er tøft nå, og husk at det er litt unntakstilstand i heimen nå. La hus være hus, alt trenger ikke være på stell hele tiden. Bruk heller overskudd på sønn og kjæreste, det får du ofte noe igjen for også.

Og ikke glemm degselv helt bort. Har dere mulighet for barnevakt i ny og ne? Får du litt tid til segselv innimellom?

Også ville jeg kanskje pushet litt på ang. psykolog ol her. Terapi og medisin i kombinasjon er den beste løsningen.

[jolie]

Ta kontakt med Home Start om de finnes i kommunen din.

Ellers er det rutiner, da. Rydde av bordet med en gang, holde oppvasken unna kjøkkenbenken, tørke opp søl med en gang, ta femten minutter intensiv rydding under barneTV fx.

Får din kone noen annen behandling enn medisiner? Psykolog?

[Amelie]

Jeg tenker først og fremst på å ta tak i hovedproblemet: Tilstanden til kona di. Hun trenger annen behandling enn bare smertestillende. Det blir bare en ond sirkel, å være passiv er heller ikke bra. Her må en tenke alternativt.
Legen kan henvise til psykomotorisk fysioterapi som kan være til hjelp for mange, ofte lange ventelister men la ikke det ta motet fra dere.
Rosenterapi kan også være nyttig å prøve, ikke så lang ventetid.
De fleste av oss mangler magnesium, og mangel på dette gir ofte muskelspenninger og lav energi. Gå innom helsekosten og kjøp en pakke Shift Supermagnesium (den beste og reneste), kanskje hun også trenger tilskudd av D-vitamin.
Kanskje du kan snakke med en av hennes venninner om de vil ta henne med seg på gåturer om kveldene, det løsner på musklene og øker energien og humøret. Svømming med påfølgende badstu er også en fin avkobling.

Det er klart du er sliten, det er trist å se kona si kronisk syk og utmattet og det blir ekstra mye jobb for deg. Prøv å legg deg tidlig så du får nok søvn. Det er flott at du gjør husarbeidet, det er hun sikkert sjeleglad for! Men en vaskehjelp som kan komme 2-3 g/mnd kan være en vidunderlig investering i familielivet.

Kanskje du kan gi henne en liten nakkemassasje i ny og ne, trenger ikke være omfattende i det hele tatt. Aromaterapi evt annen massasje kan også være godt for henne. Og deg! Men slikt koster jo penger.
Din kone har sikkert veldig dårlig samvittighet og er lei seg for at hun ikke orker noe - og det i seg selv gir spenninger i kroppen. Vis forståelse, at du er tålmodig, prøv å vær humoristisk og gi henne klemmene hun trenger. Sex er trolig ikke aktuelt i denne perioden. Hun trenger mye vann, kanskje du kan lage Rooibush-te til henne også (servere varm eller kald, la det stå en kanne i kjøleskapet), det kan også hjelpe mot hodepine.

Lykke til - håper dere kommer ut av den onde sirkelen!

[beer-sjaba]

Glemte visst å skrive det angående psykolog. Takk for alle svar forresten..Men psykolog-hjelp er på vei. Å hjelpen kom fra, hold dere fast, NAV. Og det var NAV som tok initiativet til det, og tilbød psykologhjelp..Første gang jeg kan si meg fornøyd med NAV, men med tanke på at det nermer seg ferie og slikt så, kan vi nok ikke regne med at de skjer før august/september.

Besteforeldre og resten av konas familie er gode å ha, de har hjulpet både med vasking og barnepass..Men har jo også egne familier å ta seg av, så kan ikkje forvente alt for masse av de heller. Akkurat tatt opp stort lån, så økonomi til barnepasser eller vaskehjelp er det dårlig, med, har økt litt på plassen i barnehagen, men det hjelper ikke meg så masse siden jeg likevel er på jobb når han er i barnehagen.

Beer-Sjaba

[Katta]

Hvem styrer med den hodepinen? Det finnes jo ingen hodepine som avspises med paralgin forte og gå hjem og legg deg. Er det ført hodepinedagbok? Vært hos nevrolog? Forsøkt fysioterapi? Bra at dere har fått en god kontakt i NAV!

[jolie]

For din del handler det om søvn, riktig mat og fysisk aktivitet. Det siste får du vel nok av i jobben din, men sånn generelt sett har kroppen din bedre av at du legger deg kl 22 hver kveld (HVER, også lørdag) i en periode enn at du sitter oppe og har alenetid. Ja, det er kjipt, men du kommer til å merke energien i hverdagen.

Når det kommer til mat ville jeg endra litt og litt. Blir det mye "junk" for tida? Ikke bra for verken deg eller kona di. Lær deg et par middagsretter du kan lage fra bunnen av. Trenger ikke være avansert. Vet du hvor enkelt det er å lage en god blomkålsuppe for eksempel? Eller du kan steke kyllingfilet i ovnen, koke ris (boil in bag ftw) og steke grønnsaker. Steke laks og servere med pestopasta (pesto og litt matfløte i pastaen etter du har helt av vannet) og avokadosalat.

Det er klart at det er mye som faller på deg her nå. Det føles nok både uoverkommelig og urettferdig. Det er du som må bære hverdagen og samtidig sørge for at dere ikke glir fra hverandre. Mye å bære for bare én mann.

[Snuppa]

Da jeg slet med voldsom spenningshodepine var det trening, trening og masse tøying og strekking som hjalp. Obligatorisk oppmøte hos fysio/lege 3 ganger i uken funket veldig bra. Jeg har ikke tatt medisiner på lenge, og migreneanfallene har minimert seg.

[Amelie]

Henger meg på det som Snuppa & Jolie skriver også.

[dutte]

Katta er som vanlig inne på noe vesentlig. Ikke hørt om så mange som blir pigge og friske av paralgin forte og går hjem og legg deg opplegg. Oppsøk nevrolog og før dagbok for hodepineanfallene, paralgin forte fører med seg medikamentutløst hodepine også. Det blir en ond sirkel. Vaskehjelp høres ut som en god plan.

[annemede]

Fysio og trening. Og en som har peiling på hode/nakker.

[m|nken]

Henger med på Amelie. Jeg ville fått time hos psykomotorisk fysioterapi, hørt mange som har fått god hjelp og lært mange lure teknikker. Hvor i landet holder dere til?

[Miss Norway]

Mye bra er sagt.

I tillegg kan du finne mye bra støtte og informasjon om å være pårørende til psykisk syke her:
http://mentalhelse.no/dette-jobber-vi-med/paaroerende

[Miss Norway]

Og Paralgin Forte hører ingen steds hjemme i behandling av kronisk spenningshodepine. Det er dop, bare dop, og fører til avhengighetsproblematikk og medikamentindusert hodepine - nok en vond sirkel.

[Ine]

Jeg har veldig god erfaring med lett styrketrening for nakke, skuldre og dermed tøying av problemområder for spenningshodepine. Ville tatt kontakt med en fyisoterapeut. Håper det ordner seg for dere snart!

[Luftslottet]

Jeg har hatt et sånn halvår selv, og det eneste som hjalp for meg var manuell terapeut og trening, trening, trening. Det tok en måneds tid før det hjalp, men etter den første måneden var jeg som ny. Dette er 6 år siden, og fortsatt må jeg bruke øvelsene når jeg kjenner hodepinen komme snikende.

Og vaskehjelp i en overgangsperiode er gull. Det har reddet oss i en lignende knipe en gang.

[Susse]

Nå har du fått mange gode ord her og flere av legene våre sakt sitt, men jeg har lyst til å presisere enda en gang hvor viktig det er at du får litt egentlig også, om du skal orke å stå i dette. Både for kona di og ikke minst for sønnen din, er det viktig at du også har det bra og får litt pusterom.

[Harriet Vane]

Ta på din egen maske, som det heter på flyvertinnespråket.

Du må ta vare på deg, ellers kan du ikke ta vare på andre. Ta jeg var syk selv i fjor (utbrent), så falt mye på mannen min. Han tok seg tid til å trene tre ganger i uken, spiste sunt og prøvde så godt han kunne å sove nok. Jeg tror det var med på å holde hodet hans over vann i den tøffe perioden. Noen helger sørget vi for barnevakt og litt ekstra hjelp her hjemme, så han kunne ta en tur med kompiser og få sove skikkelig ut.

Selv gikk jeg tur eller trente hver eneste dag, fokuserte på å hvile, gå i terapi, gjøre lystbetonte aktiviteter, spise sunt og få mest mulig lys og luft.

Legene her inne har sagt kloke ting om hodepine og medisinering.