Norsk konvertitt i burka

[Pelle]

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/...rge-1.12330402

Jeg satt igjen med så mange spørsmål etter å ha lest denne artikkelen, om en norsk kvinne som har konvertert til islam og synes det er nødvendig å bruke burka. Skulle ønske det hadde vært flere spørsmål, for det er jo ikke så vanlig at folk går fra å være norsk kristen småbarnsmor i bygdenorge til muslimsk kvinne i burka som skal flytte til Marokko for resten av livet.

Sitat:

– Har du planer om å returnere til Norge en dag?
– Jeg sulter heller der som en fri kvinne, enn å returnere hit som en fet slave.

Jobber hun ikke? (Hun sier jo det er vanskelig å få jobb, men hva med før, hun har jo kun vært musim i noen få år) Hva lever hun av nå, og hva skal hun leve av i Marokko?

Skal barna være med til Marokko, hvordan tenker hun livet deres skal bli, og hvor gamle er de? Kanskje de blir igjen hos en far i Norge? Har de vært med til oslo, hvor hun har bodd de siste ti månedene?

Hva synes hun er forlokkende med en slik ekstremvariant, i og med at hun savner spisesteder med kun kvinner?

Tror hun det blir nødvendig å bruke burka i Marokko også? Eller er hun der friere slik at det ikke er nødvendig? Det kan jo hende det er like nødvendig:

Sitat:

Umm Yasin forteller at det å være en synlig norsk konvertitt gjør livet vanskeligere. Det er én av grunnene til at hun er kledd i burka.
– Man får veldig mye uønsket oppmerksomhet. Det kan for eksempel være muslimske kvinner som mener at de har rett på hele din livshistorie eller muslimske menn som ønsker å komme i kontakt med meg. Burkaen beskytter meg mot denne typen av oppmerksomhet.

[Røverdatter]

Jeg er ateist og syns det meste av personlig religion og gudetro er merkelig, men jeg kan i grunnen skjønne at det er enklere å leve under streng islam i Marokko enn i Norge. Hvorfor noen vil være kristne eller muslimer på den ene eller den andre måten er mer en gåte, men jeg tenker i mitt stille sinn at i så ekstreme tilfeller som det er snakk om her så ligger det en eller annen form for personlig krise bak. En søken etter egenverd og identitet og at man har funnet svaret i streng religionsutøvelse.