Din største bok-skuffelse?

Jeg er ganske klar på hva jeg har opplevd som verste nedtur i forhold til bøker.
Det er utvilsomt Sofies Verden.
Den var så rost opp i skyene, at da jeg endelig fikk kloa i den, kunne jeg ikke vente med å begynne på den. Gleden ble kortvarig.
Den ga meg ikke akkurat lyst til å lese noen av de andre bøkene til Jostein Gaarder heller, men det er meget mulig de andre bøkene hans er bedre?

[Sitron]

Jeg leste den til ex.phil og det er den eneste grunnen til at jeg sto, for jeg leste ikke pensum. Elsket den.

[Fluke]

Sofies Verden.

[Sitron]

Det må vel være Silmarillion. Det er jo Tolkien. Tolkien er jo fantastisk og jeg trodde også denne boken skulle være fantastisk. Har aldri kommet meg gjennom den, har forsøkt 3 ganger.

[Skilpadda]

Hm. Det er ikke så ofte jeg leser ferdig bøker som jeg ikke liker i det hele tatt, så hvis jeg fullfører en bok, er det vanligvis noe jeg liker ved den. Men to bøker jeg har lest de siste par årene som hadde fått gode omtaler mange steder og som jeg ble småsur av, er Sue Monk Kidds The Secret Life of Bees og Alice Sebolds The Lovely Bones. Begge var godt nok skrevet til at jeg leste dem ferdig i håp om at de skulle ta seg opp og samle trådene på tilfredsstillende vis, men ingen av dem gjorde det. (Og ideen om "himmelen" i The Lovely Bones syntes jeg dessuten var direkte grusom, og det var åpenbart ikke det det var meningen at jeg skulle synes, så der må jeg ha vært veldig uenig med forfatteren.)

Jeg er ellers heller ikke imponert over Gaarder som forfatter, men jeg syntes Sofies Verden virker grei som introduksjon i filosofiens historie for tenåringer - som roman er jeg helt enig i at den ikke holder mål.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Den ga meg ikke akkurat lyst til å lese noen av de andre bøkene til Jostein Gaarder heller, men det er meget mulig de andre bøkene hans er bedre?

Nei. Når det er sagt, syntes jeg Sofies verden var helt OK - og til god hjelp da jeg skulle ta forberedende.

Blant de mest oppskrytte bøkene jeg kan komme på i farten er Morten Ramslands Hundehode. Makan til krampefargerik bok!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det må vel være Silmarillion. Det er jo Tolkien. Tolkien er jo fantastisk og jeg trodde også denne boken skulle være fantastisk. Har aldri kommet meg gjennom den, har forsøkt 3 ganger.

[Maverick]

Mario Puzos "Gudfaren". Jeg håper den var så dårlig fordi jeg leste en dårlig oversettelse.

Mark Winegardners "Gudfaren". Altså, "fortsettelsen". Uff.

[Bluen]

Jeg elsker Ingvar Ambjørnsen, men Innocentia Park ble jeg skuffet over. Unni Lindells Rødhette er noe av det største mølet jeg kan huske å ha lest.

[Inagh]

Jeg ble kjempeskuffet over Mao-biografien til Jung Chang. Hun skriver godt, og jeg er veldig interessert i kinesisk historie, av alt sært her i verden - men den biografien om Mao, makan til tung og kjedelig bok!
Jeg ga opp på halvveien.

Ulysses er også en bok jeg ikke orker pløye meg gjennom.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det må vel være Silmarillion. Det er jo Tolkien. Tolkien er jo fantastisk og jeg trodde også denne boken skulle være fantastisk. Har aldri kommet meg gjennom den, har forsøkt 3 ganger.

Samme her. Trodde jeg var rar i knotten, som ikke fikset den boken, siden alt det andre Tolkien har skrevet er ganske så fantastisk.

[Toffskij]

Jeg er ganske god til å sile på forhånd, egentlig, så det er sjelden jeg blir direkte skuffet. Det mest slående tilfellet jeg kan huske, var vel The Order of the Phoenix, som jeg hadde hatt altfor god tid til å skru opp forventningene til.

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Blant de mest oppskrytte bøkene jeg kan komme på i farten er Morten Ramslands Hundehode. Makan til krampefargerik bok!

Jeg hadde ikke verdens største forventninger til den, men jeg er enig i at den ikke er av de beste. Det er noe med at ingen av hovedpersonene (krampefargerikheten til tross ) egentlig er interessante nok til å bære romanen. Og jeg må ha ordentlige hovedpersoner.

[Maverick]

Hvis jeg noen gang strander på en øde øy håper jeg for Guds skyld at jeg har Silmarillion i kofferten. Og nødbluss.

[Divine]

Don Quijote.

På mellomfag spansk skulle vi lese hele boka på norsk og utvalgte deler på spansk. Hver gang noen så meg sovende på lesesalen, så visste de at jeg hadde prøvd å lese litt mer i den boka. Jeg pinte meg selv de å lese de utvalgte delene på norsk, men det er noe av det traurigste og umorsomste jeg har lest i mitt liv.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg hadde ikke verdens største forventninger til den

Ikke jeg heller - det var tross alt en uteglemt avbestilling i Bokklubben, så skuffet ble jeg kanskje ikke (selv om boka var voldsomt oppskrytt).

[Kaija]

Sofies verden, ingen tvil der. Noe så opphauset, og så var det så kjedelig og lite gripende. Og dårlig, flatt språk var det også. Vet neimen ikke om jeg klarte å lese meg gjennom rasket. Venninna mi fikk lurt meg til å lese en annen bok av Gaarder også. Tror den het Kabalmysteriet. Den var like lite sjarmerende.

På en sterk andreplass kommer Da Vinchi koden. Kjedelig språk, flate personer og alt for forutsigbar.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hvis jeg noen gang strander på en øde øy håper jeg for Guds skyld at jeg har Silmarillion i kofferten. Og nødbluss.

[Kula]

Det må være Jonathan Strange and Mr. Norell. Uten tvil. Det er den eneste boken jeg aldri har orket å lese ut. Men som sengelektyre ved søvnløshet er den glimrende. *gjesp*

Og jeg som hadde gledet meg til den boken siden den ble anbefalt på det varmeste her inne.

[Nelly Nickers]

Jeg har nå tatt fram igjen en av mine hittils største bokskuffelser, og skal gi den en ny sjanse.
Det gjelder "Fakta om Finland" av Erlend Loe.
Har lest noen sider, og humrer stadig av ordvendingene (kan nesten høre Erlend Loe lese høyt for meg), men det demrer også hvorfor jeg ikke likte den sist. Hovedpersonen innehar mine egne mest irriterende egenskaper, jeg blir stresset av å lese om ham. Og hva med å sette punktum når setningen har gått over 2 linjer? Hva med å dele i kapitler? Eller i det minste i avsnitt?!

Men jeg skal lese boka, for det var en kjærlighetsgave fra gubben. Fikk den til en bursdag for en god del år tilbake.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Nelly Nickers, her.

Jeg har nå tatt fram igjen en av mine hittils største bokskuffelser, og skal gi den en ny sjanse.
Det gjelder "Fakta om Finland" av Erlend Loe.

Ha-ha, kjenner meg igjen i dette! Jeg elsker de språklige snurrighetene til Loe og har stor sans for de fleste av bøkene hans, men denne er så ubegripelig kjedelig på ett eller annet plan.