Egenkapitalgrensen på 15 % bør skrotes!

[Polyanna]

Jepp, det mener jeg.

Jeg har forundret og irritert meg over den grensen til egenkapital på 15% som ble innført for noen år siden (2011?), og syns den er både usosial og lite egnet til å oppnå større edruelighet i utlån (som vel var begrunnelsen).

Jeg kan ikke skjønne annet enn at det eneste den gjør er å skape forskjeller mellom de som har arv/foreldrebidrag å bruke, eller noen som kan kausjonere for dem, og de som ikke har det.

Om noen har fint råd (inntekter) til å betjene et lån på 2 millioner, men vil trenge flere år på å spare opp 300 000, så er det da meningsløst at de skal måtte bruke alle pengene sine på et dyrt leieobjekt i mellomtiden??

Dette treffer en litt uti nettverket nå, en som kommer til å flytte langt bort for å spare penger noen år, før de kan komme tilbake til Oslo.


Jeg vet at banker i spesielle tilfeller kan gjøre "særskilte vurderinger", men igjen treffer dette usosialt - nyinnflyttede, nyetablerte. Og, skal jeg vedde, ikke-hvite. Han jeg kjenner har utdannelse, fast jobb i årevis og stabil familiesituasjon, men er fra Afrika, og jeg VEDDER på at det har noe å si.


Hva tenker FP, er det noen gode grunner til å beholde denne grensen?

[Blondie]

Jeg personlig synes den er en uting nettopp nå, men det er jo fordi den rammer meg og henviser meg til leiemarkedet. En er seg selv nærmest, som oftest.

Når det er sagt så tenker jo jo at det gir mening at det finnes en grense for å unngå at det tas opp dyre lån som på sikt ikke lar seg betjene. Jeg er dog ikke sikker på at 15% er riktig nivå.

[Einhyrningur]

Jeg synes det er en uting. Jeg skulle ønske man kunne dele ut lån etter betalingsevne uavhengig av egenkapital.

[Blå]

Jeg er enig. Og mener at man må se mer på den generelle økonomien og holdninger til økonomistyring. Kravet har jo ikke akkurat stoppet den helt vanvittige prisstigningen. Jeg ser bare hva vårt hus har økt i verdi og blir litt matt.

Jeg er evig takknemmelig mot rådgiveren som ga oss vårt første boliglån. Basert mest på det hun regnet med var vårt inntjeningspotensiale og hvordan vi så ut til å ha styrt økonomien vår så langt. I det gikk det jo at vi hadde noe oppspart, men det var ikke 15%. Og det har gått bra med oss.

[Polyanna]

Ja, 15% sier jo null og nada om betalingsevne! Om du har 300 000 i banken, men lever av å være freelancekunstner som enda ikke har slått gjennom, så er jo det mye mer risky å låne til deg, enn om du er fast ansatt lærer med 400 000 + i fast inntekt?!

Jeg skjønner begrunnelsen, altså, det er jo mer for å begrense bankenes tap og sikre at folk ikke får kjempetrøbbel med synkende boligpriser. For om folk låner 100% og så ikke kan betjene lånet, så er det alltid en viss sjanse for at de må selge med tap. Og da er man plutselig uti verden med lån, men uten bolig.

[Gaia]

Jeg tenker at det å basere meningene sine på enkelttilfeller er litt skummelt. Det er en grunn til at grensen ble innført, og det ser jo ut til at den har hatt en viss funksjon ift å stagge prisøkningen, som jo var alt annet enn ønskelig. Men jeg SKJØNNER at den kan oppleves kjip for enkeltindivider.

[Tjorven]

Jeg mener at det er viktigere å se på betjeningsevne enn egenkapital. Og dermed er jeg imot dette egenkapitalkravet.

[Polyanna]

Jeg syns den er usosial på generelt grunnlag, illustrert ved enkelttilfeller. Og tenker at betalingsvilje må være viktigere for å begrense "over-låning" enn krav til rike foreldre (som egenkapitalkravet i praksis er).

[Input]

Den ER usosial. Vi har leid frem til nå, en knøttliten treromsleilighet. Og betalt 17.000 i måneden. Nå har vi kjøpt, tatt opp nesten tre millioner i lån. Med felleskostander, havner vi på 4000 MINDRE i boligutgifter enn nå. Det er brutalt og hjerterått.

[Blå]

Poenget til Input er veldig godt. Det er ofte så dyrt å leie at utgiftene på ingen måte går opp når man kjøper og da blir det bare enda vanskeligere å spare opp til den egenkapitalen.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Einhyrningur, her.

Jeg synes det er en uting. Jeg skulle ønske man kunne dele ut lån etter betalingsevne uavhengig av egenkapital.

Enig.

[oslo78]

Det er dumt at det blir foreldre som avgjør. Spesielt kjipt for dem som allerede var voksne da kravet kom og ikke har sjanse til å forberede seg.

Mine barn har for lengst begynt å spare til egenkapital. 14-åringen har snart 90000 - omtrent hver krone han har fått i sitt liv til jul, bursdag, konfirmasjon, ferier, 17. mai-er, lommepenger, osv. Men han har jo visst om dette kravet en god stund allerede. Han søker deltidsjobb fra neste sommer, med samme mål. Da går det jo an, vi har i utgangspunktet ikke tenkt å bidra eller stille som kausjonister. ( I hvert fall det han vet...)

[007]

Helt klart en uting, særlig for unge som skal inn på boligmarkedet.
Sønnen er nyutdannet i fast jobb, og vil lett klare å betjene et lån på 2 mill. Det hjelper lite når han ikke har egenkapital for å få dette lånet. Å spare 300 000,- samtidig som en betaler leie er et ganske langsiktig prosjekt, gitt.

[Frk_Fryd]

Dette rammer også hardt utenfor byene, og i vår vesle bygd har et allerede tregt boligmarked stanset fullstendig opp. Det er flere faktorer som spiller inn, men faktum er at husene blir ikke solgt, fordi ungdommene og de nyetablerte familiene som skulle kjøpt disse boligene ikke har sjans til å spa opp egenkapital. Vi har prøvd å selge i et år uten resultat, og det er helt fortvilende.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Det er ofte så dyrt å leie at utgiftene på ingen måte går opp når man kjøper og da blir det bare enda vanskeligere å spare opp til den egenkapitalen.

Jepp. Der var jeg i cirka ti år. Ingen sjans til å spare opp egenkapital.

[Input]

Jeg hadde faktisk ALDRI kommet meg inn på boligmarkedet om jeg ikke hadde giftet meg med en mann som har ressurssterke foreldre. Og jeg er høyt utdannet og tjener godt (relativt), men som aleneforsørger har jeg ikke sjanse til å spare opp raskere enn boligprisene stiger. Jeg kunne selvfølgelig flyttet ut av Oslo, men i mannens hjembygd, som er en time-ish fra Oslo, koster en liten leilighet nesten det samme som den leiligheten vi har kjøpt i Oslo. Det begynner å bli veldig høye priser også i områdene rundt Oslo, og uten førerkort hadde det ikke vært praktisk mulig for meg å bo der. Og det er åpenbart ikke formålstjenlig at jeg må flytte fra hele mitt nettverk og barnets far for å kjøpe bolig.

Jeg er veldig opptatt av at man ikke skal la "enkeltskjebner" veie tungt i diskusjoner om systemet, men her er det så mange, og det er så tydelig at de som har mest er de som vinner på dette. Og det er absolutt ikke vanskelig å tenke seg måter å løse dette på som hadde fungert bedre, og som også hadde medført en viss stagnasjon i prisvekst og at folk ikke fikk mer lån enn de kan betjene.

Det er jo også ikke helt uvanlig å ta opp forbrukslån på flere hundre tusen for å dekke egenkapitalkravet. Bankene ser ikke på likningen før året etter at man har det lånet, og det kreves ingen dokumentasjon på hvor man har fått pengene fra. Da vi søkte om lån nå, ble vi spurt, og vi krysset av på arv/gave/sparing, men ingen sjekket, så vi kunne lett løyet. Og i desperasjon kan jeg nesten forstå at folk gjør det. Som boligleier tilhører man en underklasse i Norge.

[Polyanna]

De jeg kjenner flytter til Vestlandet, tar permisjon fra jobb og bor hjemme hos hans foreldre et år, med to unger, for å klare det.

Det går fint an å snakke prinsipielt og samtidig eksemplifisere hva som gjør dette vanskelig.

Jeg kom inn på boligmarkedet den gangen man kunne gjøre det med 10% egenkapital og det faktisk fantes leiligheter til 190 000 kroner (riktignok med do i gangen, men det var en start), sånn at jeg klarte meg uten foreldrebidrag, og barna mine skal være greit skodd (fordi jeg var så heldig), så jeg snakker ikke for meg selv eller mine her.

[Lavender]

Med full BSU konto hadde jeg 20% egenkapital i 2001. Egenkapitalkravet er satt for at folk skal evne og lære å spare. Men det gjelder ikke for de som arver en halv mill til første bolig. Og det er urettferdig, men utgjør sikkert ikke risiko for banken da det gjerne kommer mer penger fra foreldre hvis nødvendig.

Input eksemplet er tydelig, og sånn er det for mange aleneforeldre, og lavt lønnede. De er henvist er dyrt og ikke regulert utleiemarked som gir høyere kostnad pr mnd enn å eie, og null formue.

Jeg synes mest det siste er urettferdig og usosialt.

[Blå]

Prisene i 2001 er ikke helt sammenlignbare. I 2001 kjøpte vi rekkehus til 1 450 000. Det får du ikke en hybel for i det strøket i dag.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Prisene i 2001 er ikke helt sammenlignbare. I 2001 kjøpte vi rekkehus til 1 450 000. Det får du ikke en hybel for i det strøket i dag.

Jeg fikk 45 kvm leilighet i blokk til 600', med 1960 standard på alt. Oslo, men 1,2 mil fra sentrum.

Men prosentvis håper jeg det er endring også for BSU kvoten og inntektene. Men nei, sikkert ikke nok i forhold til økte boligpriser, og da særlig i byene.

Formueveksten har vært hyggelig for de som faktisk har kommet inn på boligmarkedet i pressområdene.