Hva har du lært om deg selv i løpet av koronatiden?

[Høst]

På rusletur i går traff jeg på en tidligere kollega - ett bekjentskap av typen man er på nikk & heihei med, men knapt mer. Denne gangen stanset hen imidlertid opp, snakket og spurte og var mer sosial enn jeg noengang kan huske hen. Hyggelig altså, men utypisk, i mangel av ett bedre ord.


Uansett, før vi avsluttet, sier hen plutselig noe slikt - "ja, om ikke annet så har jeg i alle fall lært at jeg er mye mer avhengig av folk rundt meg enn jeg trodde altså!" Hen var alltid litt "enstøing", seg selv nok på en måte. Alltid hyggelig, men ikke den mest utadvendte og sosiale. Og det fikk meg til å tenke.


Hva har du lært om deg selv av koronatiden?



Jeg har lært at jeg nok er enda mer avhengig av å reise enn jeg trodde jeg var - det krever mye av meg å innse at jeg ikke kommer meg langt av sted før neste år antagelig, og ikke minst krever det mye å være positiv til deg (særlig i forhold til ungene, mannen sutrer jeg gladelig til! )


Jeg har lært at jeg er flink til å omstille meg kjapt.


Jeg har lært at jeg ikke bør delta/arrangere møter på mer enn to timer når det er digitalt, uansett hvor interessant temaet er - hodet mitt funker ikke lengre enn det med lyd rett inn på ørene og kamerabilder av kollegaer på skjermen.



Og sikkert mye mer.

[Input]

Jeg har lært at jeg er enda mer glad i å være sammen med mannen min enn jeg trodde. Etter et år der vi knapt har vært enn to meter fra hverandre hadde jeg ikke forventet å glede meg til han kommer inn fra balkongen hvor han prøver å få babyen til å sove.

Jeg har også lært at jeg er flinkere til å holde på prinsippene mine også når de blir utfordret enn jeg trodde.

[Timar]

Tja. At jeg blir lett apatisk av lite fysisk og mental aktivitet over tid? At jeg definitivt IKKE savner mannen om han mot formodning skulle finne på å forlate huset noen minutter. At jeg faktisk syns det er fint å ha mye mer tid med ungene, selv om vi ikke nødvendigvis gjør noe sammen. At jeg ønsker meg rutiner som rammer inn dagen, og at de 20 minuttene på tbanen hver vei gjorde meg godt for å omstille hodet.

[Anne C]

Det jeg har merket best er at jeg endelig har forstått at jeg fungerer mye bedre hvis jeg ikke har tusen millioner ting på tapetet på en gang.

[Blondie]

Jeg burde vente litt med å svare.

Jeg har lært at jeg blir hjelpesløst deprimert av å ikke ha folk rundt meg og at det er direkte helseskadelig. Det er jo ikke annet enn hinsides patetisk, jeg ser det i det minste selv. Som en twist gjemmer jeg meg gjerne som en døende katt også, så det blir "litt" selvforsterkende.

(mulig jeg bør svare igjen om en måned eller to).

[Retz]

Jeg har ikke lært noe nytt, men fått bekreftet egne reaksjoner og hvordan jeg håndterer leie ting som varer over tid. Fokus på her og nå, gjør det du må, vær bevisst på gode øyeblikk og hold på de rutinene du kan. Det som tross alt har vært positivt dette året er at jeg kunnet påvirke såvel egen sykdomsrisiko som risiko i en større sammenheng ved å følge smittevernsregler og anbefalinger. Det er langt fra alltid man har anledning til det i vanskelige tider.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg burde vente litt med å svare.

Jeg har lært at jeg blir hjelpesløst deprimert av å ikke ha folk rundt meg og at det er direkte helseskadelig. Det er jo ikke annet enn hinsides patetisk, jeg ser det i det minste selv. Som en twist gjemmer jeg meg gjerne som en døende katt også, så det blir "litt" selvforsterkende.

(mulig jeg bør svare igjen om en måned eller to).

Jeg blir ikke deprimert, men kroppen blir anspent og syk. Jeg trenger folk, enkelt og greit. Vet dermed at pensjonisttilværelsen må planlegges nøye når den tid kommer.

[Blondie]

Og bare for å fortsette å være kjip, det hjelper ikke at alke hjelpeinstanser enten er stengt eller bare har digitale tilbud.

Nå skal jeg gi meg.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Og bare for å fortsette å være kjip, det hjelper ikke at alke hjelpeinstanser enten er stengt eller bare har digitale tilbud.

Nå skal jeg gi meg.

[Chablis]

At jeg trives veldig med å ha mann og barn rundt meg hele tiden.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

At jeg trives veldig med å ha mann og barn rundt meg hele tiden.

Ja det har jeg funnet også. Det vil si jeg visste det, men vi har fått bekreftet at vi holder ut med hverandre over lange perioder uten at det blir noe "bråk".

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

At jeg trives veldig med å ha mann og barn rundt meg hele tiden.

Mens jeg blir helt sprø av det.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Ja det har jeg funnet også. Det vil si jeg visste det, men vi har fått bekreftet at vi holder ut med hverandre over lange perioder uten at det blir noe "bråk".

Ja, jeg visste også det i grunn, men nå er jeg helt sikkker fordi vi har prøvd det. Vi har gjort masse koselig sammen, det er jeg glad for.

[Niobe]

Jeg har funnet ut at jeg antagelig ikke er så dårlig på å takle krise, som jeg trodde/har blitt gitt inntrykk av at jeg var. Jeg har åpenbart bare tatt til meg mye kritikk fra folk som tilsynelatende opplevde sin første krise så sent som i fjor.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

At jeg trives veldig med å ha mann og barn rundt meg hele tiden.

Jeg har bare barna rundt meg; men vi tre har det så utrolig fint sammen. Det er fint med store barn.

[007]

Noe har jeg fått bekreftet, som at jeg er en sofagris, at jeg trives sammen med mannen, at jeg trives godt hjemme og at jeg jobber godt under press.

Og så har jeg lært at jeg klarer meg fint uten å reise så mye, selv om jeg savner sol og varme. Jeg har også lært at jeg var mer introvert enn jeg trodde, jeg savner ikke det sosiale noe særlig. Og så viser det seg at jeg er bedre på sparing enn jeg trodde, sikkert fordi jeg aldri har prøvd før.

[Karamell]

Jeg har ikke lært, men fått bekreftet. at jeg profiterer helsemessig på å ikke reise ut av huset for å gå på jobb og mye mer effektiv hjemme.

Det jeg derimot nettopp har lært er at uten hverdagsaktiviteten med å reise til og fra jobb, løpe i trapper på jobb og være litt mer aktiv i arbeidssituasjonen, har gjort at jeg må ha mistet muskelmasse i lårene. Vinteren har vært stillesittende, men nå er det tak med ut og gå (nesten) hver dag igjen.

[Pelle]

Jeg er mindre sosial enn jeg trodde, og enda latere.

Ellers er det mye som ikke er så overraskende: savner å reise, blir gal av lite alenetid osv.

[Fersken]

Jeg har lært at jeg ikke synes det er kjekt å lage mat, selv med bedre tid.

Har fått bekreftet at jeg er en sofagris og har tendens til å være enstøing (sammen med kjernefamilien). Så jeg fant ut det var greit å si ja til et verv der jeg må møte folk, for det er også bra for meg å møte andre.

[millact]

Jeg trives bra med hjemmekontor (kun hatt to perioder med det, ikke veldig lenge av gangen) og jobber effektivt da også. Savner egentlig ikke så mye sosialt liv. Har min kjerne av folk som jeg har sett det siste året, mye ute og noe inne.