Er resultatet viktigere enn prosessen?

[him]

Jeg tenker blant annet på dokumentaren NRK har om grisefjøs. Dokumentaren setter ting på spissen (se blant annet denne kommentaren)

Det jeg lurer på er hva du tenker om dette? (hvis du er uenig i at det er dette som har skjedd, kan du hente frem et annet eksempel)

Personlig er jeg på glid. Jeg har alltid vært opptatt av at det jeg sier stemmer, mer opptatt av at ting har "vært korrekt enn kommunikativt". Vanskelig å si noe om miljøet i en slogan (og miljø er også noe som jeg mener har lidd under denne spissingen, jeg mener det har vært for høyt fokus på elbiler og for lite på matjord - og det mener jeg delvis skyldes måten miljø har blitt profilert på. Den andre hovedgrunnen er jo at miljø skal være et individproblem - at hver og en av oss stapper melkekartongene, heller enn av vi elektrifiserer ferger og skattelegger flyreiser.)

Men hva tenker du? Er det greit med noe som ikke stemmer helt, men som kommuniserer bra? Er det noen steder det er bedre at det skjer enn andre? Er det ikke det vi gjør i privatlivet også; når vi bare benevner det positive, men ikke det negative?

[Polyanna]

Om målet helliger middelet?

Noen ganger, men jeg er sånn som får MAKK av ting som ikke stemmer, så for meg har sånne kampanjer, samme om de egentlig peker på noe som stemmer, men de har tøyd sannheten for å få det frem, motsatt effekt.

[gajamor]

Det er to ting som irriterer meg med den grise-saken:
1) Griser blir veldig lett smittet av menneskesykdommer, og andre sykdommer. Det er et veldig strengt smitteregime i grisefjøser. Hvis aktivistene ikke har fulgt prosedyrene så kan det føre til ganske store problemer. I verste fall kan de ha brakt med seg svinepest, og da har vi virkelig problemer.
2) Det spilles på masse følelser, men fokuset er ikke på det stadig økende problemet som gjør at dette problemet vil fortsette å vokse: kapasitetsproblemene i landbruket og forvaltningen. Det er ingen som ønsker at det skal være slik, både landbruksorganisasjonene, landbruksrådgivinga, mattilsynet og statsforvalteren prøver å bidra til god dyrevelferd. Men bøndene har ikke råd til å være bonde på fulltid, og hele forvaltninga er skåret inn i beinet pga ostehøvelkuttene til regjeringa (ABE-reformen). Jeg hører ofte at flandbruksfolk hos statsforvalteren er dypt bekymra over at de ikke har kapasitet til å drive tilsyn, og veit at de har meldt fra videre oppover i systemet uten at det har nyttet et spøtt.

For all del: det fins bønder som ikke burde ha lov til å ha dyr. Det er bra at de blir oppdaga. Men de bør bli oppdaga av de fagfolka som er satt til å gjøre den jobben, som veit hva de driver med, og som kanskje kan sette inn tiltak og hjelp før dyrene begynner å lide.

Det var jo egentlig ikke det du spurte om. Svaret på det du spør om: Hvis man vrir sannheten så ender det alltid opp med å bite en sjøl i ræva. Det gjelder særlig på klimakommunikasjon. Ja, vi burde hatt mer fokus på VA og myr, men det betyr ikke at vi skal sette ting så mye på skrå at folk slutter å stole på det vi sier.

[zinatara]

Jeg syns ikke at man kan rettferdiggjøre å lyve eller manipulere sannheten fordi saken er viktig. Og man ødelegger fort for seg selv ved å gjøre det.

Tenkte på det når jeg leste den saken om den politibetjenten som hadde holdt foredrag påen skole med våpen i beltet og hadde vist før og etter bilder av rusmisbrukere der det ble sagt at dette var resultatet av å røyke hasj. Men jeg tror det kun fører til at det enten ses på som falsk skremselspropaganda eller fører til enda mer stigmatisering av rusmisbrukere.

[Pøblis]

Jeg er enig med de andre - nei, det er ikke lurt å gå snarveier eller ikke fortelle sannheten etter beste evne for å markere et poeng.

[ElinM]

Nope, åpenhet pg ærlighet er alltid viktig for å opptre med integritet og skape tillit.

[Luftslottet]

Nei, jeg tror bare man skader egen sak ved å være så spisset og omtrentlig at man lager mye støy, for da drukner poenget og man risikerer at folk mistror hele greia. "Det viste seg at det ikke var så ille som de sa, bare hysteri."

[Billa]

Jeg synes ikke man skal dra en hvit løgn for å fremme en sak. Hvem som sitter med sannheten og svaret er helt avhengig av den som vil påvirke, og hvis jeg aksepterer runde kanter i sakene som er viktige for meg, kan jeg i neste innstans oppleve å bli manipulert av andre som føler sterkt for SINE hjertesaker.

Eksempel i fortiden er jo nazistenes negative propaganda om jøder (heftig illustrert med tegninger og catchy slogans) og nylig her til lands: Bamse-saken, hvor bildet av den søte lille hunden fikk svært mange ukritisk til å bli med på Spleis.

[Karamell]

Nei, ingen liker å bli lurt. Selv for en god sak.