Nothing Compares 2 U

[Lille meg]

Jeg våknet til en push-melding på mobilen om at Sinéad O’Connor døde i går, bare 56 år gammel. Det gjorde meg trist.

Jeg - som de fleste andre - ble først kjent med Sinéad gjennom sangen "Nothing Compares 2 U". Hennes unike stemme sammen med hennes fantastiske framføring satte spor. Sangteknisk ble jeg ekstremt fasinert av hennes måte å synge på. At hun brukte overgangen mellom brystklang og hodeklang som et sangteknisk virkemiddel - gjorde ting man ikke skal gjøre med sangstemmen når man skal synge "pent".

Det var så nytt og spennende for meg, at jeg ganske raskt kjøpte "I Do Not Want What I Haven't Got"-CD-en. Det var en skikkelig skuffelse! De andre sangene lignet ikke i det hele tatt på "Nothing Compares 2 U". Men jo mer jeg spilte CD-en, jo mer snek de andre sangene seg inn på meg. Til slutt var det "Nothing Compares 2 U" jeg hoppet over.

Derifra og ut var jeg Sinéad O'Connor-fan, ikke minst fordi hun var så ubeskrivelig modig. Jeg ser på Facebook at et innlegg som Kjetil Aarseth skrev for over to år siden, nå deles. Det er et innlegg jeg syns kan leses og deles. Et opptak av det som skjedde i Madison Square Garden kan ses her:

(Kilde: youtube.com)

Hvil i fred, Sinéad.