17. mai for tenåringer

[Pelle]

Jeg lurer på hvordan deres tenåringer (som ikke er russ) feirer 17. mai.
I min naivitet da jeg fikk barn, så tenkte jeg at når de ble 13-14, så begynte de å planlegge egen feiring, slik jeg selv gjorde (og dro ut og fant på ting med venner). Så har det seg slik at 15-åringen ikke har særlig med venner. Hun går på skole langt unna, for å slippe vekk fra mobbing på barneskolen i nærmiljøet. Hun har venner på nye skole, men de er splittet opp på svært mange hjemsteder, og det samme gjelder fritidsaktiviteten hun går på. Derfor tilhører hun ingen naturlig gjeng som finner på noe. I fjor testet vi ut 17. mai på hennes nye skole og tilhørende tog i Oslo. Nesten ingen andre i klassen deltok, så det ble ikke sånn supervellykket. Før hadde vi mange vennefamilier med barn som vi fant på ting med, men alle barna er nå store (hun var yngst), så nå er det kun vi voksne som møtes for feiringer.

Ergo føler vi litt ansvar for at hun skal ha noe å gjøre på en slik dag. Hun har nevnt at hun vil på barneskolen. Der kjenner vi ingen lenger, og det er risiko for å møte noen av de som ikke behandlet henne fint. Jeg tror også det er litt sånn idylltenking fra før pandemi.

Storebror vet jeg ikke, men han har i et par år invitert folk på frokost hos oss. Siden han ungår festing, så har dagen for ham også blitt litt amputert etterhvert, siden det er fest alle andre vil drive med. De rundt ham er ikke flinke til å invitere til ting selv.

Så jeg vet sannelig ikke hva man skal fylle dagen med. Og må innrømme at jeg ikke helt så for oss at det skulle ende slik, med tanke på hvor mange vennegrupper, bursdager, overnattingsbesøk, hytteturer, halloweenfeiringer og akedager vi har initiert og stilt opp på.

[Serafin]

Vi er som oftest hjemme. Noen år har vi dratt og sett på toget. Kanskje noen kommer innom på besøk.
Så har vi god middag og god dessert. I fjor tror jeg vi feiret med broren min og kona.

Hva det blir i år vet jeg ikke. Men de har hverandre da, det hjelper litt på.

[Tjorven]

Vi bor i Oslo, og har alltid bestilt bord på en restaurant hvor vi spiser lunsj. Dette synes de begge to er veldig trivelig og det prioriteres å delta selv om de har full mulighet til å ikke være der. Da de gikk på barneskolen gjorde vi dette etter barnetoget. Nå bare finner vi et egnet sted og tidspunkt. Bestilling av bord er strengt nødvendig.

Snuppa var med noen timer i fjor også, selv om hun da var russ. Det satte jeg veldig stor pris på, men jeg ble faktisk enda gladere da knerten forkynte at han etter en stund ønsket å forlate oss siden han skulle "henge med vennene sine".

Det er virkelig på slike merkedager at man kjenner på om ungene har venner eller ikke. På grunn av pandemien fikk aldri knerten noen vennegjeng på ungdomsskolen, så vi er veldig lykkelig over at det nå har ordnet seg på vgs.

[apan]

Storebror var sammen med venner fra 9. klasse, frokost og så hang de rundt. Det var korona da, så det var vel litt amputert såvidt jeg husker. Vi har uansett alltid vært med de yngste så han har vært velkommen til å hive seg med oss når det passer.
Storesøster spiller foreløpig i korpset, så det definerer både hennes og vår dag.

Vi har aldri vært sammen med andre på 17. mai da dagen er stappfull og når dagen er over, er vi mildt sagt klare for å komme hjem. Dersom jeg hadde hatt tenåringer som var hjemme og ikke hadde planer på en eller annen måte, tror jeg at jeg ville hørt hva de hadde lyst til. Vil de reise bort? Dra på tur i skogen? Selv ville jeg helst funnet på noe helt annet den dagen med familien dersom vi likevel skulle vært bare oss, så jeg ville forsøkt å selge inn noe slikt.

Jeg synes også det kan vært et godt alternativ å bestille bord et sted til lunsj sammen, slik Tjorven beskriver, dersom de synes det er stas.

[celebelen]

I forfjor dro Ville til byen med et par venninner på ettermiddagen, ellers har det vært noen år de har dratt på tivoli etter aktivteter på barneskolen. I fjor var det frokost med noen av vennene hennes, det var første gang.

Mesteparten av barneskolen var det jo spilling og frokost med korpset på 17.mai, og så kom pandemien. På ettermiddagene har vi som regel hatt (deler av) familien på beøsk.

[liefje]

Vi har alltid åpent hus med stor lunsjbuffé for venner. Sønnen vår har i alle år vært litt rundt omkring med en eller flere venner, men så har han kommet innom for noen timer enten alene eller han har tatt med seg folk. Mens han enda gikk på ungdomsskolen, pleide vi å være der rammen ett etter toget før nevnte lunsjen hos oss.

[Tallulah]

Hiawata feiret med oss lenge. Dette handlet jo mye om at pandemien kom i hans siste år på ungdomsskolen, men også at han ikke hadde en stor vennegjeng på ungdomsskolen det var aktuelt å finne på noe med.

Hiawata har hatt én god venn fra skoletiden der vi også kjenner foreldrene godt, så vi har ofte funnet på noe med dem på ettermiddagen. Så en vanlig 17. mai hos oss har ofte bestått av familiefrokost (når vi slutta med tog), spasering gjennom byen, sen lunsj hos mine foreldre, og deretter møtt denne vennefamilien for grilling eller en tur i marka.

Det er først siste året på videregående han begynte å finne på noen med venner, men var ikke russ og fester heller ikke. Heldigvis har han en vennegjeng som heller ikke fester, så de pleier å møtes til sen lunsj.

[Bluen]

Kjenner meg veldig igjen i denne problemstillingen. Det er en av utallige grunner til at jeg sterkt misliker nasjonaldagen. Det blir bare rot og såre følelser. Og nå er jeg ute og marsjerer igjen også.

[Myria]

Våre gjør ingenting. I forfjor var siste året vi deltok på arrangementet i skolegården (selv om vi fremdeles har ett barneskolebarn, hun går i 6. klasse). Vi koser oss hjemme, har lang og sen frokost, ser litt på 17. maifeiringen på NRK og så får vi alltid middagsgjester senere. Ungdomsskolen har 17. maifrokost og den deltok eldste på da han gikk der, men tror ikke mellomste kommer til å ønske det. Jeg savner overhodet ikke å delta på arrangementet i skolegården og synes det er helt topp å ha rolig feiring hjemme.

[Pelle]

Jeg liker jo 17 mai kjempegodt! Gleder meg til naboselskap og har aldri hatt lyst til å reise bort.

[veobra]

Vi har noen ganger feiret på skolene til yngre familiemedlemmer. Da er vi litt bort fra egen skole der vi ikke kjenner noen, men får være med på noe av det ekstra som foregår en slik dag. Det blir fest og pølser!

Vi har eldre familie i nærheten og har også besøkt dem. Vi har gjeren med både mat og kake. Det er litt mer stas enn bare å være hjemme og hyggelig å feire med familie her også.

Uansett om vi er få eller mange, hjemme eller borte er det viktig for meg å gjøre noe ekstra ut av dagen. Vi pynter oss, ser toget og spiser god mat. Vi har aldri resit bort. Men jeg kunne kanskje dratt til en annen ny for å se toget eller delta på en kosert.

[Blå]

17. mai er en litt krevende dag der. Jeg er enig i det. Vi kjente veldig på det da vi fikk barn og ikke hadde noen med barn rundt oss og så godt som alle vi kjente enten feiret med familie eller var på den typen fester som det ikke var noe gøy å ha med barn på.

Vi har pleid å gå til byen for å se på toget og så gå hjem og spise. Vi har prøvd ulike varianter av å invitere folk til oss, mer eller mindre vellykket om jeg skal være helt ærlig.

Etter at jentene har flyttet hjemmefra så drar vi nå til byen for å se på toget. Så kommer vi hjem og skifter til turtøy og går en tur på fjellet. Det er overraskende mange mennesker på Ulriken på ettermiddagen på 17. mai. Dersom hun er turglad, så er jo det et alternativ.

Har hun noen venner som det hadde vært hyggelig å invitere? Kanskje dere kan være det stedet som setter i gang en hyggelig tradisjon. Det er helt sikkert andre tenåringsforeldre som sliter med det samme.

Ellers tror jeg at jeg ville prøvd å lage deres egen tradisjon som dere kunne vært åpen med å invitere inn i. Enten det er grilling eller isfest.

[My]

Det har variert litt hva mine har gjort. Vi har vanligvis invitert min manns bror med kone og deres småbarn hjem til oss, etter at vi har vært i byen og sett på borgertoget (og skoletoget den tiden ungene gikk i det) og av og til har vi også hatt svigerforeldrene mine (tilreisende) på besøk. Når været har tillatt det har vi grillet og spist ute i hagen, hvis ikke har vi hatt middag (som regel "koldtbord" + pølser) inne. Kake og is. Det er også noe som ungdommene våre har likt å være med på, hvis de ikke har hatt andre planer, så det har variert hvem av, og om, ungdommene har vært hjemme. Som regel har de møtt noen venner som de har vært med første del av dagen, men så har de fleste av vennnene hatt diverse familieplaner og gått hver til sin kant, og mine har også kommet hjem, til middag og kaker. På kvelden har de vel stort sett vært hjemme, slitne etter dagen.

Heldigvis har det ikke vært nødvendig å feste for å være sosial, i miljøene til mine. Eldste gikk siste året på vgs i fjor, men valgte å ikke være russ. Hun var likevel invitert på russefrokost med ei russegruppe hvor hun hadde flere venner, der noen drakk champagne o.l. og noen lot det være, og hun hang med dem ut over dagen. Hun i bunad, de andre i russetøy. Når det gjelder de to yngste så har det ikke vært snakk om festing blant deres venner (foreløpig, de går 2.vgs nå).

Ingen av dem har vært på arrangement i skolegården etter at de var ferdige på barneskolen. Pandemien kom da de to yngste gikk siste året på barneskolen, så da det igjen åpnet for feiring var det ikke naturlig for dem å dra dit.

[Galathea]

Har ingen gode tips, men sympati, i fjor var min tenåring med på barneskolen og så på toget, jeg skjønte at det kom til å bli vanskelig, men småsøsknene skulle gå i toget som hhv 1. og 7. klassinger, så vi foreldre måtte være til stede, og det var ikke et alternativ å la henne være hjemme alene. Selv tror jeg ikke hun ser for seg noe annet enn å være på den gamle skolen og se på barnetog og spise is, og følelsene rundt 17. mai er dermed veldig blandet pga vanskelige skoleår i perioden 7-9 klasse.

I år har jeg et håp om at hun blir inkludert i gjengen fra ungdomsskolen, men historikken har vist at de ikke er til å stole på, så jeg tar det ikke som en selvfølge.

[Nenne]

Vi har alltid feiret som familie. Da ungene fortsatt gikk i skoletog var vi samlet der toget startet og sluttet og møtte kjente og familie der, så dro vi hjem og feiret hjemme med pølser og is og alt med seg sammen med storfamilien.

Nå ser vi bare toget der det går forbi nærmest oss. Vi har ingen i riktig alder for potetløp og fiskedam nå. Så feirer vi hjemme som vi alltid har gjort.

Sammenliknet med min barndoms mye mer intensive dag må jeg si at jeg synes dette er helt supert. Og når barnebarna en gang kommer må vi tilbake til det felles samlingsstedet igjen og få med oss leker og alt med seg. Hvis ungene kommer hit for å feire da.

Ungene har aldri dratt ut for å feire med noen andre, bortsett fra Storesøster som var russ da. Med to gutter på yrkesfag er jo hun den eneste som har vært standard russ. Jeg tror aldri de har tenkt på at det mangler noe selv om vi har gjort dette til et familieselskap heller enn vennefest.

[Maverick]

Pandemien slo til midt i mine sønners ungdomstid så de har vært hjemme med mor, ja. Nå de siste par årene har de vært med kjærester og lignende på ettermiddag/kveld, men nå er de jo da også voksne.

[Pelle]

Hos oss er det ikke noe borgertog og vi kjenner ingen små barn som skal gå i noe annet tog. Det er heller ingen storfamilie å feire med, utenom mine to foreldre. Det gjorde vi i pandemien, og det var visst nedtur, i følge barna (ikke pga kjipe besteforeldre, men pga kjedelig 17. mai). Tur gjorde vi også under pandemien, og var virkelig positivt for oss voksne. Usikker på om tenåringen synes det er fin feiring. Jeg har også vurdert familiefrokost på hotell i nærheten, men det er ferdig kl 11.

[My]

Hva med å reise inn til Oslo hele familien, og bare gå rundt, se på tog og folk og feiring der, bestille bord på restaurant for lunsj sammen bare dere, slik Tjorven nevner, også dra hjem og møte naboene til kvelden?

Med forbehold om at jeg ikke aner hvor dere bor, og hvor lang tid det tar til og fra, bare festet meg ved at hun går på skole i Oslo.

[Pelle]

Ja, jeg tenker det kunne vært ok. Men hun sier hun ikke vil inn til Oslo i år. (På den annen side, så er ikke 17. mai en dag der man alltid kan velge fra øverste hylle. Vil hun ikke delta på det vi foreslår, så er det strengt tatt ikke vårt problem. Bare så kjipt å la henne ende opp alene, når hun egentlig elsker 17 mai og liker å være med andre)

[apan]

Hun har ikke en eller to venninner det er aktuelt å invitere til noe den dagen da? Kan ikke tro at alle har en plan. Jeg er ikke sikker på at min hadde hatt en plan om hun ikke skulle gå med korpset. De er bare 14-15 år liksom, de fleste av dem lillesøster henger med er ennå mye med familien og tror absolutt ikke at alle dem har planer.