Forhold til foreldre?

[Carrera]

Siden søskenforhold ble tatt i en annen tråd, så tar jeg en på foreldre også jeg... Hvordan er forholdet ditt til foreldrene dine?


Jeg har et fantastisk forhold til mine, og da spesielt mamma. Jeg og hun har alltid hatt et nært og godt forhold, nesten som venninner.

Pappa har det vært verre med. Kunne skrevet en hel avhandling om dette, men nøyer meg med å si at det i barndommen en gang gikk helt skeivt ut, og vi sluttet helt å prate med hverandre. Det ble en isfront som skulle forfølge meg opp til voksen alder. Jeg flyttet hjemmefra som 16 åring pga dette, og det gikk så langt at jeg ga meg selv et løfte om at om han ikke dukket opp ved en spesiell anledning, så var han avskrevet som far. Men han dukket opp, og deretter har det gått kun fremover. Vi har i dag et veldig bra forhold.

I fjor flyttet de fra byen, og bor nå 40 mil unna. Jeg savner dem.

[gethosmurfen]

Jeg har et helt greit forhold til dem. De har sine ting som jeg nok aldri kan glemme, men de er bare mennesker de også. Har jobba hardt med forholdet, og de er nå kjempeflinke besteforeldre, snuppa forguder dem! Det er det viktigste for meg akkurat nå, siden vi ikke har noe kontakt med faren og hans familie.
Hadde nok savna mine foreldre jeg også om de hadde flytta.

[Libra]

Helt greit forhold kan man vel si. Til tider kan de drive meg til vanvidd, og det ville ikke overrasket meg å få vite at følelsen var gjensidig De er mine foreldre, de har gjort mye bra og mye merkelig, men de har hele tiden gjort så godt de kan. Jeg er glad i de og har jevnlig og god kontakt, selv om de bor veldig langt unna.

[Mor til 4]

Har god kontakt med mine foreldre. Mannen min har kanskje enda mer kontakt med dem enn meg da, men han flyttet jo hjem til meg og mine foreldre før han var 16 år. de har behandlet han som en sønn. Vi bor ca 5-600 meter fra mine foreldre. men de er ikke ofte her da, for mamma sitter i rullestol etter et hjerneslag for 1 år siden.
Mine foreldre begynner å bli gamle. pappa er 81 år og mamma 78.
De har alltid stilt opp for oss da det gjaldt barnepass og mange andre ting. hatt mye god hjelp av de.

[Sitron]

Min far har jeg ikke snakket med på omtrent 15 år og er fornøyd med det. Min mor har jeg et greit forhold til. Vi snakker på telefonen innimellom, men jeg kan ikke si at vi sitter og betror hverandre over kjøkkenbordet akkurat.

[Che]

Et godt forhold til mamma - pappa døde da jeg var 16, så han ble jeg liksom ikke så veldig godt kjent med - men fram til han døde, var det han jeg kjente meg best igjen i, så jeg vil tro vi har hatt et godt forhold vi også.

Jeg er attpåklatt og oppvokst alene med mora mi - vi er veldig uenige om enkelte ting, men jeg tror vi har et normalt godt forhold - hun definerer forholdet vårt (sammenlignet med andre mødre) som over snittet godt - jeg vet jo ikke om annet.

[Tinka]

Min far og hans nye familie har jeg ingen kontakt med og mine yngre brødre ingen kontakt.. min storebror har jeg kontakt med og litt kontakt med min mor på sms stadiet.

[Blåbær]

Min far har jeg ikke kontakt med.
Min mor har jeg kontakt med.
Vi er til tider veldig gode venner, og til tider er forholdet litt anstrengt. Hun er syk og ødelegges av tabletter. Det er vondt å se, men ikke noe vi kan gjøre med det så lenge hun ikke vil selv.

[Jinx]

Jeg har et veldig bra forhold til pappa. De er jo unge, begge under 50 år. Så vi er nok alle litt avhengige av hverandre ennå. Ihvertfall pappa og jeg...Mamma og jeg er litt for like, så vi har noen krangler, men lite nå. Men har fått et bedre forhold med årene, og jeg er avhengig av henne på mange måter også...

[Maggie74]

Jeg har et godt forhold til mine foreldre. Hadde ikke så godt forhold til min far tidligere, men det er endret seg etter at han ble tørrlagt! Trives i deres selskap, vi har felles interesser og ikke minst, så har vi respekt for hverandre! Og de klarer å se at jeg er voksen (innimellom )

[SpetakkelRandi]

Jeg og mamma har et kjempe nært forhold. kan fortelle henne alt. Når jeg får lyst å ringe henne, er det alltid opptatt for da prøver hun å ringe meg.
Hun er enestående.Nydelig menneske.

[Benzo]

Jeg har et veldig godt og nært forhold til moren min, kan snakke med henne om alt, om jeg vil. Vi er veldig like, på godt og vondt, det har gått en kule varmt hjemme hos oss i oppveksten.
Pappa er død, men vi hadde et godt forhold da jeg var barn.

[Mandarin]

Mine foreldre er skilt og jeg har et godt forhold til begge.
Min mor og jeg er virkelig sjelevenner og bestevenner og er i daglig kontakt. Vi ringer og forteller hverandre alt.

Pappa har jeg et mer "normalt" forhold til. Vi ringes ca en gang i uken. Ses på kaffebesøk osv.

[Bergensis]

Dårleg forhold til mor. Forhold mitt til far er prega av hans merkverdige lojalitet til henne. Ho mobbar og trakaserer han og driver oss andre til vanvidd med å vere navlebeskuande og konfliktsøkande. Han glattar over og forsvarar henne til det latterlege.

Når far ikkje er saman med mor, er forholdet til far ok.

[Refresh]

Jeg har et kjempegodt forhold til både mamma og pappa. Prater med mamma så og si hver dag på telefonen og er innom dem titt og ofte. Spiser gjerne middag der hvis sambo jobber sent, og innimellom drar jeg også ned for å spise frokost der (hvis sambo sover lenge). De passer alltid ungene hvis vi spør om det også..

[Maz]

Jeg hadde et veldig nært forhold til min far. Mine eldre søsken var nok ganske så sjalu på det.

Moren min er jeg mye nærmere etter far døde, men det er ikke den samme nærheten der. Min bror mener jeg vil ha hanne for meg selv og det er nok et godt stykke fra sannheten.

Jeg synes synd på henne og jeg gjør det jeg kan for henne. Snakker med henne en håndfull ganger om dagen og er er en 4-5 ganger i uken.

[Chanett]

Jeg har ett veldig godt forhold til mine foreldre. Vi bor tre minutter gangavstand fra hverandre, snakkes sammen stort sett hver dag og de er fortsatt, i tillegg til mannen, klippen i livet mitt. De er også fantastiske besteforeldre og vi velger ofte å gjøre ting sammen med dem i steden for med venner.

[Røverdatter]

Jeg har et veldig godt forhold til foreldrene mine. De bor i samme gate som oss uten at det føles verken påtrengende eller masete. Jeg snakker med mamma flere ganger i uken som regel - oftest på telefon faktisk, og Vesla får komme dit når hun vil. Jeg kan godt ta en shoppingrunde med lunsj og kos med mamma og vi snakker sammen som venninner. Klart det er ting ved henne jeg ikke liker også, hun er jo mammaen min og jeg kjenner henne ut og inn. Men hun er verdens snilleste og stiller alltid opp med en hjelpende hånd når det trengs.

Pappa er helten min og jeg har alltid vært pappajente. Vi er like på mange måter og endel av de sidene jeg liker best ved meg selv finner jeg igjen hos han. Han har alltid vært en trygg støtte for meg og vært den som har pushet meg over grenser og drevet meg frem når jeg har trengt det. Det er få jeg respekterer så mye som pappa og som har betydd så mye i livet mitt.

Jeg er visst veldig familiekjær.

[nolo]

Jeg har fantastiske foreldre. De er greie å diskutere med, de hugger gladelig av seg en arm for min skyld, de forguder barnebarna sine og respekterer meg og privatsfæren min.

[007]

Jeg har et greit forhold til foreldrene mine, men jeg håper at jeg får et nærmere forhold til mine egne barn når de blir voksne.

Likevel: jeg håper aldri døtrene mine vil omtale meg som en venninne. Mamma er mamma, venninner er venninner.