Rebeller i klasserommet
Vi var på foreldresamtale i ettermiddag. Samtalen var på klasserommet, og da vi kom hadde læreren gjort klar to-tre pulter som vi skulle sitte ved. Ved pultene sto et par bittebittesmå elevstoler, beregnet for 2. klassinger, og så var det en stor "voksenstol" på andre siden av pultene, der det tydeligvis var ment at læreren skulle sitte.
Hva signaliserer en slik plassering? Vil læreren noe spesielt med å plassere seg og foreldrene slik? Hvordan kjenner man seg som forelder når man sitter vaglet nedpå en barnestol mens læreren ser ned på en fra den andre siden av bordet? De signalene lærer og skole sender ut i måten man møter foreldrene betyr jammen litt. Også det fysiske man blir møtt med spiller vel inn på samarbeidsklimaet? Jeg tror de fleste lærere tenker igjennom hvordan de møter foreldrene. Selv ville jeg aldri ha følt det komfortabelt å holde foreldresamtaler med foreldrene sittende "under" meg, og lærermannen min kjente det på samme måte. Lurer på om "vår" lærer tenkte gjennom dette?
Mannen og jeg reagerte omtrent på instinkt, og byttet ut stolene med et par store, voksenstørrelsestoler som også sto i klasserommet. Vi følte det nesten som om vi skaket ved maktens grunnvoller og virkelig gjorde opprør mot denne lærerens autoritet. -Er det slik man blir "brysomme" foreldre? 
Sist redigert av Kaija : 09-11-07 kl 00:05.
|