Hvorfor må det føles som en plikt?

[AvivA]

Om kun et par dager fyller jeg 21 og jeg får avsmak av hele greia. Men venner prater om det, om hvordan vi skal dresse oss opp og dra ut på byen å feire. Vil ikke!! Det blir lagd kaker osv..... Vil ikke. Spørsmål om hva man vil ha i gave. Vil ikke! 21 er ingen stor sak, det betyr bare at man blir et år eldre og et år nærmere å ligge i grava. Livet skal man feire, ikke hvor lang tid man har brukt på det! Jeg vil gjerne ut på byen å kose meg en gang nå nærmere jul, for bestevennina mi dukker opp her i byen igjen, men jeg vil ikke høre et eneste gratulerer med dagen. De i klassen min klarte å finne ut av når bursdagen min var og skal absolutt nevne det nesten hver dag. Og selvfølgelig er det skoledag når jeg har bursdag så da kommer jeg meg ikke unna det. Vil helst søke om selvstudie dag denne dagen, for jeg vil ikke høre et ord. Helst være borte så lenge at det er glemt til jeg er tilbake. Jeg vil ikke feire noen bursdag, etter at jeg ble 18 har alt snakk om bursdagsfeiring bare gjort meg kvalm og deprimert. Vil gjerne bli 100 år og kansje oppleve tippoldebarn, men dem trenger ikke ferie noen bursdag av den grunnen.

Kan ikke bare jule komme slik at man kan legge dagen bort, vekk og bak seg.

Liker ikke fylle år.

[Magica]

Huff da. Trist du skal føle det slik. Hva er det som gjør at du misliker det sånn, jeg forstår det ikke helt.

[Lotta]

Jeg ferier min bursdag for at jeg overlevde enda et år.
Det er ikke en selvfølge at man lever til man får tippoldebarn.
Plutselig kan f.eks omkomme i en bilulykke, og da får man ikke feiret flere bursdager.

[AvivA]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Huff da. Trist du skal føle det slik. Hva er det som gjør at du misliker det sånn, jeg forstår det ikke helt.

Hvorfor skal bursdagen min i det hele tatt nevnes, jeg vil ikke ha gaver fra noen for jeg vil ikke være et hakk i budskjettet deres. Dem trenger ikk eta seg tid til å tenke på at jeg fyller år engang. For jeg har det kjempe bra, og stortrives med livet hver eneste dag. Trenger ikke en dag for å fortelle meg det.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av AvivA, her.

Hvorfor skal bursdagen min i det hele tatt nevnes, jeg vil ikke ha gaver fra noen for jeg vil ikke være et hakk i budskjettet deres. Dem trenger ikk eta seg tid til å tenke på at jeg fyller år engang. For jeg har det kjempe bra, og stortrives med livet hver eneste dag. Trenger ikke en dag for å fortelle meg det.

Liker du ikke å gi gaver heller? Det er vel for å vise at de setter pris på deg? Du kan si at du ønsker gaver til frivillige organisasjoner eller noe?

[Skilpadda]

Jeg synes ingen burde føle det som en plikt å feire bursdagen sin, og vil du ikke ha fest eller gå ut på byen, må naturligvis vennene dine respektere det. Men jeg synes det er litt vrangt av deg å ta deg veldig nær av at de vil gratulere deg med dagen. Det gjør de jo bare fordi de setter pris på deg, og bursdagen til folk er liksom den dagen da man tenker spesielt på dem og viser at man bryr seg om dem (selv om man naturligvis bryr seg like mye om dem andre dager). (Litt som at julen er den tiden da mange skriver kort til venner og slektninger; man kan naturligvis gjøre det når som helst på året, men akkurat rundt jul får man liksom en påminnelse om at man kan gjøre det.)

Jeg synes ellers det er veldig hyggelig med bursdager, både min egen og andres - det er en fin anledning til å finne på noe hyggelig sammen, enten å gå ut og kose seg, eller invitere gjester hjem til seg på middag eller kake eller en fest.

[Mandarin]

21 år!!?????



N Y T det , smil til verden!! KOS DEG!!!

[Inagh]

Jeg skjønner følelsen - for jeg slutta å feire bursdagen min etter fylte 10 år.
Bursdager har aldri vært noen stor greie for familien min, og slik ikke for meg...

Så går jeg av sted og gifter meg inn i en familie hvor bursdager blir feiret som det var påske, 17. mai og jul på en gang... Jeg må bake kake, må ha huset fullt av folk, og man må for Guds skyld ønske meg noe - og ta i mot en haug presanger som jeg egentlig ikke trenger... (Og ja, jeg vet jo at dette blir gitt av godt hjerte.)

Det har ikke noe med at jeg ikke liker å bli eldre å gjøre... Da jeg "overlevde" å bli 20, noe som grusomt traumatisk for meg, fant jeg ut at da kunne jeg ta de resterende årene som de kom...

Det er bare det forbaskade styret rundt den dagen jeg ikke liker...

Men men - det er noe man går igjennom en gang for året...
Du får gjøre som min mor gjorde i alle år - spesielt om det var runde år hun fylte - hun sørget for at hun var bortreist på dagen!

Ellers.... Husk det er bedre å bli 21 år enn ikke å bli det...

[SpetakkelRandi]

det er da merkelig å bli sur for at venner vil sette pris på deg på fødselsdagen din da..
Syns det er koselig når venner og famile viser at de er glad i deg og vil gjøre stas på deg den dagen du har bursdag jeg.. man behøver da ikke dra på byen og ta helt av men ha noen venner på en koselig kveld kanskje?
Skjønner ikke helt hvorfor du stresser.

[cora]

SKjønner så godt hvordan du har det ! Trodde nesten jeg var den eneste i hele verden. Jeg har heldigvis bursdag i sommerferien, så jeg slipper så mye styr rundt bursdagen min. Jeg misliker sterkt å være i fokus, og bryllupet var en prøvelse i så måte. Men jeg synes det er veldig hyggelig å bli invitert i andres bursdager, da.

[Myrsnipa]

Det er greit å føle at man ikke ønsker en masse oppmerksomhet og styr rundt bursdagen sin, men å bli sur og vrangt for at folk vil gratulere og bryr seg om deg, det syns jeg er direkte frekt.

Si ifra om at du vil ha minst mulig styr, men vær nå for all del voksen nok til å takke for den oppmerksomheten som kommer.

[Adrienne]

Min gamle tante, som blir 101 år om to små uker, har et uttrykk som jeg synes er så bra: "Man skal ta vare på festdagene, hverdager er det nok av". Og helt i henhold til den filosofien har hun feiret bursdagen sin to ganger i året, først om sommeren (for hun er jo ikke sikker på om hun lever til bursdagen sin) og så på den ordentlige dagen.

Jeg synes min gamle tante er meget klok. La vennene dine planlegge feiring av dagen din om de vil det. Det er et tegn på at du har mange venner rundt deg, som er glade i deg og som vil deg alt godt.