Hva er verst?

[Nasse]

Jeg fikk klær av min kjære til jul som selvsagt var for små. Han turte ikke å kjøpe en større størrelse fordi han var redd for å fornærme meg (akkurat som om jeg ikke vet str min ). Det var heldigvis noe jeg ønsket meg og gikk greit å bytte så det var ikke så farlig.

Jeg tenker at når jeg får på meg for små klær, så føler jeg meg tykk. Og når jeg prøver for store klær så føler jeg meg tynn. Mens min kjære var redd for at jeg skulle tro at han tenkte at jeg var for tykk ved å gi med klær i en str større, mens han egentlig synes at jeg er tynn. (For en lang og uforståelig setning. ) Han synes det er verre å gi for store klær, mens jeg synes det er verre å gi/få for små klær.

Hva mener du? Hva er verst? Er det verre å få for små klær enn for store klær? Eller omvendt?

*Poll kommer*

[Sitron]

Jeg får selvsagt ikke klær av noen, de kunne bare prøvd seg!

[trøtt]

Jeg fikk en allværsbukse i kalenderen min og det gjorde meg ingenting at den var for stor, men kommentaren som fulgte med kunne nok gjort det verre. Han var nemlig redd for at den skulle være for liten.

[Svanen]

Mannen min kjøpte en gang noen fine truser til meg, enten i Brasil eller Ecuador. De var veldig små (har prøvd de et par ganger, men de er ikke behagelige), og de var visst str L.
Så jeg kan nok ikke bo i Sør-Amerika nei... Jeg må iallefall handle undertøy selv

Ellers har han alltid truffet veldig bra de gangene han har kjøpt klær til meg.
Så heller for store ja

[Mikkeline]

Jeg tror jeg hadde vært mest opptatt av at de ikke passet, og ikke tenkt så mye på hvorfor det var for stort eller lite.

Men om det lå noen tanker bak, så ville jeg vel heller hatt for små enn for store. Om noen kjøper for store, så er det jo fordi de tror at jeg er den størrelsen. Jeg ville ikke følt meg tynnere i for store klær.

[Filifjonka]

Lett å gjøre feil der, ja. Jeg fikk et skjørt av mannen min til jul, som var litt for trangt i livet. Syns det var ganske bra beregnet, og jeg har bestemt meg for å beholde den størrelsen jeg fikk og heller trene litt mer og spise litt mindre i januar. Så burde det kunne passe fint til 1. februar. Jeg vil heller ha litt mindre mage enn større skjørt, fant jeg ut.

[Gaia]

Jeg har faktisk blitt ganske snurt de gangene jeg har fått for store klær. Men det har muligens noe med giveren å gjøre.

[Maverick]

Den der har jeg aldri helt klart å bestemme meg for. :vinglepetrine:

[DM]

Det beste er selvsagt passelige klær, men det er fordi de slipper å byttes. Om det er for stort eller for smått er ett fett, - det må jo byttes.

(Så jeg stemte at jeg ikke bryr meg. )

[Søster]

Enig med DM. Og aller best liker jeg mannen som har laget et lite dokument med alle størrelsene mine, og tar rett hver gang. Dessuten lurer ingen meg til å føle meg for tjukk eller for tynn med et klesplagg, kroppen er jo den samme uavhengig av hva jeg prøver å tyte den inn i.

[Appelsin]

Jeg synes det er verst å få for store klær
(men jeg bare bytter og tar det ikke tungt uansett altså)

- fikk en gang en singlet i L av svigermor og ble litt sånn tror du jeg bruker L liksom?????
(nå er jo L slett ingen stor størrelse, men jeg ligger mellom S og M et sted og saken er at svigerfar fikk en alvorlig diagnose like før bursdagen min så jeg tror hun handlet helt svimeslått uansett..)

Så jeg er enig med mannen din.
Hvis jeg mot formodning skulle få et plagg i XXS noengang, kommer jeg neppe til å prøve det (og dermed heller ikke føle meg stor).

[Susse]

Ser problemstillingen på sett og vis, men har aldri tenkt over det. Husker bare jeg fikk jakke av min kjære str. M og måtte flire. Trodde han hadde normalt syn.

[Veronal]

Har aldri fått klær i gave, men jeg ble litt småirritert da den 3 måneder gamle ungen min fikk str 56-klær i gave fra noen. De var heller ikke byttbare.

[rajraj]

I dag ville jeg blitt småsnurt om jeg fikk for store klær, så jeg stemte det. Men, det er sikkert fordi jeg nettopp har slikket i meg en halv bolle med overflødig kokesjokolade, og dermed vil føle meg ekstra truffet om noen skulle finne på å tro at jeg var større enn det jeg egentlig er. Andre dager ville jeg ikke brydd meg, om det skulle være for store eller for små klær i gaven.

[Benzo]

For meg hadde det vært verst å gå i butikken og si at, "denne buksa er for liten, jeg må har større", hvorpå svaret ville blitt; "dette er den aller største str. vi har, assa".

[Olympia]

For stor er helt klart verst.

"Tror du jeg er så feit liksom"

[Bluen]

Jeg svarte for store. I alle fall var jeg temmelig gretten den gangen mannen kom hjem med undertøy til meg - med to kopper for stor BH. Det har ikke gjentatt seg - verken størrelsen eller BH-kjøpet.

[gullet]

Tja, det har jeg egentlig ikke tenkt noe over.

Men jeg hadde en kunde en gang for lenge siden(som skulle handle julegaver til kona) og han sa dersom det ikke skulle passe; "Trusa må være for liten, for da tror hun at jeg synes rumpa hennes er liten er liten - BH må være for stor, da tror hun at jeg synes hun har deilig store pupper!"

[Koma]

Jeg synes det er verst å få for små klær, for da får jeg jo ikke brukt dem i det hele tatt Jeg er en elendig bytter, for jeg får aldri ut fingeren til å gjøre det, så da bruker jeg heller litt for store klær

[Angelique]

Jeg har egentlig ikke tenkt over akkurat det du spør om. Min kjære har kjøpt klær til meg og støvletter til jul , men det passet perfekt.
Iom at han handler i min yndlingsbutikk skal det godt gjøres at han bommer på størrelsene da desom jobber der helt eksakt vet hva jeg bruker.

Tror ikke jeg hadde reflektert så mye om det hadde vært for smått eller for stort, det er fort gjort at klær er store eller små i størrelsen også.