Er det å flytte utenlands "dårlig gjort" overfor beste- og oldeforeldre?

[Skremmern]

Sett at man har omsorgsfulle og deltagende besteforeldre, da. Mange får kanskje dårlig samvittighet når man flytter fra hjemstedet og til andre deler av landet, så hvordan ligger det da an med samvittigheten hvis man flytter fra landet? Er det helt og holdent opp til foreldrene eller er det dårlig gjort fordi man "nekter" eller frarøver beste- og oldeforeldre muligheten til tettere relasjoner med sine barnebarn?

Tanker om dette, noen?

[Marge]

Jeg synes ikke det er dårlig gjort, men jeg forstår jo godt at besteforeldre som engasjerer seg i barnebarna synes det er veldig trist.

Foreldrene mine opplevde det at jeg flyttet 200 mil unna med begge ungene som en stor sorg. De gjorde likevel alt de kunne for å komme på besøk, og de var oppe hos oss minst to ganger i året. Nå finnes det jo langt bedre flyforbindelser til de fleste steder i Europa enn de kan skilte med til den forblåste finnmarkskysten, så relasjoner kan jo bygges likevel.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Brynhild, her.

Jeg synes ikke det er dårlig gjort, men jeg forstår jo godt at besteforeldre som engasjerer seg i barnebarna synes det er veldig trist.

Enig. Tror mine foreldre hadde blitt veldig triste, siden de flyttet hit i fjor sommer, nettopp for å komme nærmere barnebarna

[Dronningen]

Det er ikke dårlig gjort, og behøver ikke bety mindre tid sammen enn om man bor i hver sin landsdel. Det kan være trist for besteforeldre uansett, men mange klarer jo å gjøre det beste utav ting også. Vi bor 110 mil og 220 mil fra mine foreldre og svigerforeldre, og synes ikke vi treffes så sjelden. Mine foreldre er veldig opptatt av at vi ungene ikke skal føle at vi må leve vårt liv ut fra dem og motsatt, så der er det en gjensidig forståelse. Det betyr ikke at de ikke ville blitt glade om vi hadde flyttet nordover, men i det daglige så er det nå bare sånn det er.

Dårlig gjort og dårlig gjort...
Jeg ville definitivt ha følt at jeg frarøvet både datteren min og de fire meget engasjerte besteforeldrene noe fint og viktig dersom vi flyttet langt bort fra dem på permanent basis. En tidsbegrenset periode (et halvår eller år?), derimot, hadde jeg ikke hatt noen skrupler med. Men vi er en liten og "tett" familie, og Snuppa er eneste barnebarn på begge sider.

[Anne C]

Før jeg ble gravid og under svangerskapet planla vi å flytte til Australia. Det ble det aldri noe av, bla pga besteforeldre. Vi fikk oss ikke til å dra av gårde med babyen vår. Og selv om jeg egentlig kunne flyttet dit på dagen så kommer vi ikke til å gjøre det med tanke på besteforeldre. Nå er det jo spesielt langt til Australia og vi ville ikke sett særlig mye til familie, de ville ikke hatt råd til å komme å besøke oss.

(Det er ingen i vår familie som bor lenger enn 20 minutter med bil fra hverandre, hverken på min side eller mannen sin side)

[Siri]

Det er naturligvis helt og holdent opp til den enkelte.

[Sitron]

Det er definitivt dårlig gjort om det er slik at besteforeldrene opplever sorg. Men det er jo ikke allitd det kan tas hensyn til og av og til må man ta avgjørelser som gagner en selv men er upopulære hos andre.

[Karima]

Nei, det synes jeg ikke. Men manglende kontakt med (og avlastning fra) besteforeldre står definitivt på min con-liste når jeg fabulerer om å flytte utenlands.

Vi er på en lengre ferie (6,5 uke) utenlands as we speak, og samtlige besteforeldre (inkluderte ste-utgavene) har kommet eller skal komme på besøk i løpet av den korte tida. Så jeg antar at de ville synes det var fryktelig hvis vi valgte å være lenger borte.

[Maverick]

Trist, men ikke grunn nok til å la være om det er noe man ønsker/må.

[Blondie]

Jeg tenker vel isåfall omvendt, at det er dårlig gjort mot barna å frarøve dem besteforeldrene.

Likevel så synes jeg at alle skal få lov til å være ansvarlig for ens egne liv og egne avgjørelser og de færreste foreldre vil det verste for barna sine.

[Tallulah]

Jeg syns ikke det nødvendigvis er dårlig gjort, men avstand til besteforeldre og deres mulighet for kontakt med barnebarnet er noe jeg ville vurdert før jeg tok en slik avgjørelse. Jeg har f. eks. unnlatt å flytte til utlandet for lengre perioder fordi jeg har hatt små søsken jeg ville ha nær kontakt med.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg tenker vel isåfall omvendt, at det er dårlig gjort mot barna å frarøve dem besteforeldrene.

Likevel så synes jeg at alle skal få lov til å være ansvarlig for ens egne liv og egne avgjørelser og de færreste foreldre vil det verste for barna sine.

Enig.

Vi bor veldig nært alle besteforeldrene og ungene har hyppige og tette bånd til dem som bare blir sterkere med årene. Jeg føler faktisk at jeg vil frarøve dem noe bare ved å flytte lenger bort, selv om det ikke er langt...

[Ru]

Så lenge poden har oldeforeldre, flytter vi ikke utenlands.
Besteforeldrene klarer å flytte på soeg, men det gjøre ikke oldeforeldrene like lett; og jeg vil ikke frarøve poden det å ha nær og god kontakt med oldisene.

[Nenne]

Jeg synes ikke det er noe verre å flytte utenlands enn internt i Norge. Det er mange plasser her til lands som ligger avsides til og er vanskeligere å nå enn mange europeiske storbyer for eksempel.

[Isolde]

Svigermor prøver å gi oss dårlig samvittighet for å ha flyttet nærmere min familie. Hun ble nesten sur når vi fikk solgt huset. Det virker som det var veldig tungt for henne. Men jeg klarer ikke å ha så mye dårlig samvittighet for det. Nå har vi besteforeldre på 2 sider av huset, en oldefar og en onkel og en grandonkel andre siden av huset. Vi er omringet av familie og har mye kontakt med de. Vi har kortere vei til jobb og skole og jeg er mye mer lykkelig her. Og vi ser svigermor nesten like ofte som nå vi bodde 3km fra de som nå når vi bor 45km fra de. Hadde de ryddet gjesterommet sitt sånn at vi kunne overnattet der hadde vi sett enda mere til de.

Har veldig lyst å flytte utenlands men det tærer mer på samvittigheten enn flyttingen vi har gjort til nå.

[Skremmern]

Men det er jo nå vi er unge og spreke, jeg føler det på akkurat samme måte som de aller fleste i denne tråden, men synes likevel det er litt urettferdig. Man burde i teorien få leve livet sitt den måten man ønsker, og ingen andre burde hindre oss i det. Det er hvert fall holdninger jeg kommer til å videreføre til mine barn når den tid kommer.

[Dixie Diner]

Mange faktorer spiller inn, men kjenner rett og slett at jeg får litt panikk ved tanken på at både mine barn og fremtidige barnebarn skal bo så langt unna. Jeg tror jeg kommer til å krepere av savn. Jeg vil selvsagt at de gjør det de føler er best for seg og sin familie og lever et godt liv, men jeg håper i all min egoisme at mine barn aldri noensinne flytter VELDIG langt unna oss ...

[Tallulah]

Man kan i teorien leve det livet man ønsker, og ingen andre kan hindre en i det. Jeg syns egentlig bare det er et sunnhetstegn at man tenker på resten av familien også når man vurderer å flytte på seg veldg langt.