Haster: hvor er den "døds- og ulykkesraten" som svar på ...

[Myrsnipa]

den mail-greiene som florerer om hvor bra alt var på 70-tallet da vi syklet uten hjelm og alt det der?
Noen la den inn her...

[Veronal]

I denne tråden, kanskje?

http://www.foreldreportalen.no/forum...ad.php?t=64986

[allium]

Det var jeg som la den inn i den tråden, og jeg fant den hos Statistisk sentralbyrå.

[Teofelia]

Du kan også kikke på SSBs Samfunnsspeilet nr. 4, 2001: Barns levekår før og nå. Der står det mye interessant. Relevant i forhold til det du leter etter, vil for eksempel disse avsnittene være:

Sitat:

Sterk reduksjon i dødsulykker blant barn
I løpet av de siste 30 årene fram til 1990-tallet har dødeligheten av ulykker blant barn under 15 år blitt mer enn halvert. Hvis trygghet betyr å være mindre utsatt for å dø av ulykker, så har aldri barn hatt det så trygt som nå. I 1950- og 1960-årene døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. I 1996 var det 41 barn som døde på denne måten. Vi kan altså si at rundt seks ganger så mange barn ble drept i ulykker for 40-45 år siden i forhold til det vi opplever i dag.

Mulige forklaringer på denne positive utviklingen kan være endringer i barns lekevaner, at barn oppholder seg på steder med mindre ulykkes- og skaderisiko, at helsevesenet har blitt bedre til å redde liv, og at ulykkesforebyggende tiltak har ført til atferdsendring hos både foreldre og barn (Gjertsen 1992).

På slutten av 1950-tallet var det drukning som var den vanligste årsaken når barn under 10 år døde av ulykker. Drukningsulykkene er de som er blitt kraftigst redusert i tiårene fram til i dag. På slutten av 1960-tallet overtok trafikkulykkene som den hyppigste dødsårsaken for barn. Helt fram til i dag er det trafikkulykkene som har krevd og krever fleste barneliv, men antallet barn som dør i trafikken har sunket markert. Reduksjonen blir enda mer markert når vi tenker på den økningen som har skjedd i trafikkmengden.

Men ulykker fører også til skader
Ulykker som medfører død utgjør bare en liten del av alle ulykkestilfeller. Hjemmeulykker er den største ulykkestypen som ikke medfører død blant barn under 15 år, etterfulgt av ulykkesskader i idrettsområder og skader som skjer i skoletiden. Sikkerhetsutstyr i hjem, samt sikring av utemiljøer, kan bidra til at barn gis større frihet til lek samtidig som faren for alvorlige ulykker reduseres. Lek er en viktig prosess som lærer barn å meste ulike situasjoner som medfører risiko. I sammenhenger hvor vi aksepterer at barn utsettes for en viss risiko, kan en del av de mindre alvorlige uhellene og skadene betraktes som naturlige hendelser i barns utvikling og læring (Gjertsen 1992).

Flere undersøkelser viser at bruk av sikkerhetsutstyr har en klart skadereduserende effekt: Hos barn under 15 år har bruk av bilbelte gitt redusert skadefrekvens på nærmere 40 prosent i forsetet og 30 prosent i baksetet, mens fotgjengere i alle aldre som ikke bruker refleks ser ut til å være omtrent 9 ganger mer utsatt for å bli skadet eller drept i trafikken enn refleksbrukere (Gjertsen 1992). I 1996 kom Barne- og familiedepartementets "Forskrifter om sikkerhet ved lekeplassutstyr". Skadetallene fra landets lekeplasser skulle ned. Mange mente disse forskriftene gikk for langt, og en mengde lekeplasser måtte rives fordi de ikke holdt mål i følge de nye forskriftene (Dagbladet, 2. juli 2001).

"Trygghetssamfunnet" kaller professor Gunnar Breivik ved Norges Idrettshøgskole dagens oppvekstvilkår for barn i Norge. Breivik er sterkt kritisk til den rådende etterkrigsideologien som handler om å gjøre alt så trygt og sikkert. I dag satses det på teknologi, altså sikkerhetssystemer av ulike arter. Breivik savner satsing på mestring. Undersøkelser fra Oslo-skolene viser at 25 prosent av førsteklassingene ligger etter den forventede motoriske utviklingen. Han mener man trenger en kritisk gjennomgang av regelverket, og et program fra det offentlige som fokuserer på aktivitet, trening, utvikling og mestring, ikke ensidig fokus på sikkerhet (Dagbladet, 2. juli 2001).

Dette viser at det er en vanskelig balansegang mellom å beskytte og overbeskytte barn. Man kan også gå for langt i å trygge barns oppvekstvilkår.

[Retz]

Det forundrer meg ikke at drukning sto for en stor del av dødsulykkene på 50- og 60-tallet. Jeg er 53-modell og vi dro på stranda uten voksenfølge før vi lærte å svømme, dvs. under 7 år. Med foreldrenes velsignelse.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Det forundrer meg ikke at drukning sto for en stor del av dødsulykkene på 50- og 60-tallet. Jeg er 53-modell og vi dro på stranda uten voksenfølge før vi lærte å svømme, dvs. under 7 år. Med foreldrenes velsignelse.

Hva tror du tanken bak det var egentlig?
Min mor er 50-modell og kan fortelle det samme. Hun hadde en nær-drukningopplevelse der hun ble hentet opp av sin eldre bror.

Jeg som -67 modell fikk også lov til å gå på stranda, og jeg husker når jeg ble litt større - 10 + kanskje, så lekte vi under kaia ved båtbyggeriet. Ei sånn gammel trekai, med store rundtømmerpåler i kryss og tvers under. Det var spes. morsomt da det var flo i emning, for da kom vannet helt oppunder plankene
Broren min som er 2 år yngre enn meg, fikk sin egen båt av faren vår da han var 6, i aluminium med flytetanker foran og bak - sikker og bra båt. Men gutten rodde først, siden brukte påhengsmotor UTEN redningsvest. Det er jo rart han lever egentlig. Jeg får angst om sønnen min går ned til en liten bekk nedenfor her :skrekk:

[Tangerine]

Jeg minnes en episode fra 70-tallet. Jeg var sikkert 8, søstra mi 2. Jeg kikker ned i bølgene, og der ligger hun og kikker forundret opp på meg. Jeg plukket henne opp og så etter mamma. Hun lå og solte seg med lukkede øyne, og jeg husker ikke engang om jeg fortalte henne det eller om vi bare badet videre.

Jeg tar ikke øynene fra ungene når de bader.

[Stompa]

I familien min er en av de "morsomme" historiene fra 70-tallet bilferien da jeg var 4 og broren min 1 år, da jeg kastet opp i bilen fordi broren min tråkket meg på magen mens jeg lå og sov. Da kjørte vi altså om natta, og hele baksetet var gjort om til seng vha. kofferter på gulvet og madrass over kofferter og sete. Baki der kravlet broren min og jeg rundt helt fritt. Jeg synes det er helt utrolig å tenke på.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Da kjørte vi altså om natta, og hele baksetet var gjort om til seng vha. kofferter på gulvet og madrass over kofferter og sete. Baki der kravlet broren min og jeg rundt helt fritt. Jeg synes det er helt utrolig å tenke på.

Akkurat sånn var min barndom i bil også. Det skal innrømmes at det var en adskillig hyggeligere reiseform enn dagens.

[Elisabet]

Vi hadde madrass i bagaserommet på bilen (en stasjonsvogn) hvor vi sov når vi skulle kjøre langt til hytta. Og jeg syklet på 3-hjulssykkel alene til butikken på en vei som ungene mine ikke får slippe ut på alene før de blir sikkert 9-10 år. Veien er den samme som før, men befolkningsveksten i området og antall biler som kjører på denne hovedveien er vesentlig forandret.

Men det er helt utrolig at det gikk bra. Mannen hadde ei kusine som døde 4 år gammel når de var på vei til bursdagsbesøk til dem. Bilen kjørte ut av veien og hun døde, mens ingen av de andre i bilen hadde en skramme. Det var både lav fart og de traff ikke noen andre.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Elisabet, her.

Men det er helt utrolig at det gikk bra. Mannen hadde ei kusine som døde 4 år gammel når de var på vei til bursdagsbesøk til dem. Bilen kjørte ut av veien og hun døde, mens ingen av de andre i bilen hadde en skramme. Det var både lav fart og de traff ikke noen andre.

Grunnen til at det gikk bra med søsteren min og meg er jo veldig enkel: vi var aldri med i en bilulykke. Venninnen min var ikke så heldig: hun ble kastet ut av vinduet av deres bil og inn gjennom vinduet på bilen de frontkolliderte med da hun var seks år gammel. Jeg pleier å tale hennes sak når folk sier at "det gikk da bra med oss".

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Grunnen til at det gikk bra med søsteren min og meg er jo veldig enkel: vi var aldri med i en bilulykke. Venninnen min var ikke så heldig: hun ble kastet ut av vinduet av deres bil og inn gjennom vinduet på bilen de frontkolliderte med da hun var seks år gammel. Jeg pleier å tale hennes sak når folk sier at "det gikk da bra med oss".

Vi kan jo si at det gikk bra med oss nettopp fordi vi var av de heldige. Selv kan jeg konstatere at hvert øre jeg har brukt på bilsikring over snart nitten år hittil har vært bortkastet, vi har aldri kollidert. Barna mine kunne godt ligget og sovet i baksetet slik det beskrives her, de ville vært like hele. Ikke har jeg hatt behov for så mye av de forsikringene jeg har betalt for i dyre dommer heller.

Men jeg har også en venninne. Hun mistet sin datter for noen år siden. Bilulykke. Barnet var den eneste som var usikret. De andre i bilen kom fra det uskadd. (Og for ordens skyld: Det var ikke min venninnes bil, og hun var ikke med i bilen heller.)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Vi kan jo si at det gikk bra med oss nettopp fordi vi var av de heldige. Selv kan jeg konstatere at hvert øre jeg har brukt på bilsikring over snart nitten år hittil har vært bortkastet, vi har aldri kollidert. Barna mine kunne godt ligget og sovet i baksetet slik det beskrives her, de ville vært like hele. Ikke har jeg hatt behov for så mye av de forsikringene jeg har betalt for i dyre dommer heller.

Og jeg har aldri hatt bruk for bilbeltet.

Sitat:

Men jeg har også en venninne. Hun mistet sin datter for noen år siden. Bilulykke. Barnet var den eneste som var usikret. De andre i bilen kom fra det uskadd. (Og for ordens skyld: Det var ikke min venninnes bil, og hun var ikke med i bilen heller.)

Uff, så grusomt!