Er alle julegavene du gir bort ervervet med spesiell omtanke?

[Floksa]

Ser jo at det å kjøpe julegaver på salg i januar er litt "white trash".....
For julegaver skal kjøpes med følser og innlevelse?

Vel, vi kjøper julegaver til ca 30 barn i alderen 0 til 15 år.....
Er det virkelig en uting å handle LEGO og Hello Kitti på salg i januar altså?
Burde jeg skamme meg, og heller handle til hvert enkelt barn, med omtanke og zen i sinnet, og ha spurt på forhånd hva de ønsker seg?

Er det sånn det foregår?

( til egene barn, mann og mine aller nærmeste bruker jeg både tid og omtanke for å finne det rette, men de andre pliktgavene bruker jeg ikke mye tid på, utover å sjekke at LEGO`en harmonerer med alder og at konfirmanten ikke får Babyborn klær....)

[Anne C]

For det meste ja. Jeg kan godt handle på salg, men da tenker jeg over hva jeg kjøper til hvem.

[Kitty Bastard]

Jeg kjøper gaver, (jul, bursdag og random) året rundt.
Med innlevelse og følelser, og det hele.
Jeg går etter "åhguri, DEN skulle <navn> ha hatt!"-metoden.

Jeg har veldig få barn å kjøpe til, det hjelper sikkert. Og jeg kjøper ikke pliktgaver, for å være helt ærlig.

Lego kan forøvrig være ektefølt som bare pokker det. Jeg kjøpte lego til en kompis til jul for et par år siden (og han fikk legokalender året etterpå siden han skulle bort i hele desember), og det var det lagt en hel haug med omtanke i.

[rine]

Jeg sa ikke at det var white trash, altså. : presiserer: Dersom jeg skulle handlet inn til så mange barn, kan det jo hende at jeg også hadde kjøpt noe lego på tilbud. Vi kjøper bare til nieser og nevøer, og da er det snakk om ca 8 stk. Noen av dem er også ganske store= veldig "gavebevisste." Hvis de ønsker seg noe dyrt, går vi vanligvis sammen med søsken for å kjøpe det. For meg blir det altså litt feil å starte den prosessen i januar, men jeg hadde muligens gjort det hvis jeg hadde fryktelig mange presanger å kjøpe, eller veldig dårlig råd. Jeg tenker ikke noe spesielt om folk som velger å kjøpe julegaver på salg iallfall. For en som omtrent legger pinnekjøttet i vann tre timer før middagen, er det uansett usannsynlig å skulle være så langt på forskudd med noe som helst.

[gullet]

Jeg handler ofte underveis i året til jul.
Om det er en helt spesiell ting til akkurat den ene, er den jo like fin om jeg har kjøpt den på salg?
Når en skal kjøpe mange gaver, og spesielt til barn, er det snakk om mange penger og jeg synes at når,jeg kan gi bort det jeg har planlagt eller tenkt meg spiller det liten rolle om det er kjøpt på salg.

[shute]

Ja, det er de. Men nå er jeg ikke i nærheten av å kjøpe julegaver til tredve unger, da.

De fleste jeg kjenner bruker ikke drive akuttskifting av smak og interesser mellom januar og jul.

[gnuri]

Vi har massevis av tanteunger og venner som skal ha jule og bursdagsgaver, så ja, jeg kjøper ofte noe på salg. Jeg kjøper jo for en fast sum sånn ca til hvert av tantebarna, og handler jeg på salg, så kan jeg jo få mer for pengene. Men jeg tenker jo over hva som passer den enkelte.
Om det er white trash, så bryr det meg ikke det slag

[jane]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ser jo at det å kjøpe julegaver på salg i januar er litt "white trash".....
For julegaver skal kjøpes med følser og innlevelse?

Næsj. Det er jo lurt å kjøpe julegaver i januar.

Å kjøpe julegaver er noe av det verste jeg gjør, så det blir alltid til at jeg utsetter og utsetter...til ca lille julaften. Og da er jeg gjerne så stresset at de gavene blir i hvert fall ikke kjøpt med følelser og innlevese.

Hvis jeg hadde vært så lur at jeg hadde begynt å kjøpe julegaver i januar, så hadde gavene kanskje blitt kjøpt med sånne følelser og innlevelser.

[Niobe]

For det meste, ja. Og jeg ser ikke at det nødvendigvis er i konflikt med å handle på salg?

[Teofelia]

Alle gavene er valgt ut med omtanke her, men jeg kjøper bare gaver til 7 barn, jeg da, og da er mine egne barn inkludert. Hvis jeg skulle kjøpe gave til så mange at jeg måtte ty til samlebåndshandel, ville jeg heller kutte ut å kjøpe gaver til dem. Jeg har generelt ikke noe til overs for "pliktkjøp" av gaver og ønsker heller ikke å motta slike gaver fra andre.

For meg er det å glede meg over å kjøpe (eller lage, de sjeldne gangene det skjer) fine gaver som jeg tror vil falle i smak hos mottakeren hele poenget med julegavene. Skulle jeg hamstret i januar, hadde jeg heller droppet hele greia.

[Dixie Diner]

Omtanke og omtanke, jeg kjøper jo gaver jeg regner med mottakeren vil like, selv om jeg ikke alltid planlegger i to uker hva den og den skal få og hva det skal koste og hvordan det skal pakkes inn og hvordan gaven skal overrekkes, liksom.
Til barn jeg ikke kjenner så godt (feks. klassebursdager) går det ofte i lego, spill, bøker eller evt. barnefilmer, det slår aldri feil. Jeg kjøper helst ikke plastikkræl.
Jeg kan godt kjøpe gaver på salg til klassebursdager og ha liggende her hjemme til bursdager fremover, for da kjøper jeg jo "unisex-ting" som lego, spill osv. Og kommer jeg over noe jeg vet feks. ei venninne eller mamma eller noen hadde ELSKET, kan jeg godt kjøpe det og ha det liggende i noen måneder fremover, til bursdagen eller jul.

Som Jane sier så trenger det ikke være noen likhet mellom det å kjøpe julegaver tidlig på året og det å være helt uten omtanke i gavekjøpene sine. Som hun sier så kan det ligge MER omtanke i tidlige julegavekjøp enn de som er kjøpt i siste liten.

[star]

Vil si jeg gir bort gaver med omtanke ja, men så har jeg ikke en haug å kjøpe til heller. Vi kjøper bare til 10 stk (par får sammen) utenom vår egen lille familie. Men ja, jeg kan gjerne kjøpe på salg hvis det er noe jeg tror kan falle i smak hos mottakeren. Men handle julegaver i januar klarer jeg ikke. Her begynner bursdagsrushet rett etter nyttår så da er det bursdagsgaver som gjelder.

Og her tror jeg faktisk interessen forandrer seg fra januar til jul ja, hvertfall hos guttas kusiner.

[Chablis]

Ja det er de, men jeg kan da fint kjøpe på salg av den grunn. Jeg vet hva både barn og voksne liker, å finner jeg det på salg så kjøper jeg det.
Vi har 40 gaver å kjøpe, så vi fordeler kjøpene utover året.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

For julegaver skal kjøpes med følser og innlevelse?

Jeg er full av følelser i januar også, jeg.
Jeg kjøpte denne i dag:

Er den ikke kul! (Jeg tror også det blir en innertier, eller kanskje en innerfemmer hos han jeg skal gi den til.)

Kommer veldig an på hva jeg gjør med forskjellige gaver. Noen legger jeg masse omtanke i, noen grubler jeg masse på, noen kjøper jeg lang tid i forveien, noen rett før.

[Teofelia]

Jeg setter for øvrig ikke noe likhetstegn mellom det å kjøpe gaver på salg og det å ikke legge ned omtanke i gavene. Jeg er strående fornøyd når jeg finner noe på salg som jeg ellers ikke ville hatt råd til å gi bort.

[Kanina]

Jeg kan godt finne på å kjøpe inn fine ting som jeg ikke helt vet hvem er til der og da, men som jeg etterpå finner ut at kan passe til den eller den.

Lego og hello kitty, som man vet at mottakerne vil bli glad i, spiller vel ingen rolle om er kjøpt i januar eller desember. Bortsett fra evt muligheten for å bytte det.

[Retz]

Ja, det er de.

[Bille]

Jeg kjøper jo gaver med tanke på hvem som skal få dem. Kjøper ikke i hytt og pine, hvis det er det du tenker på. Men heller ikke jeg kjøper til så mange altså. Skjønner behovet for å "strømlinjeforme" prosessen hvis man har så mange gavemottakere.

[bina]

Nei, jeg skal være ærlig å si at jeg ikke legger spesiell omtanke, følelser og zen i alle julegavene. Til mine barn, og til mannen, ja, men ellers? Nei.

Jeg kjøper gaver i rykk og napp. Går gjerne i butikkene når som helst i løpet av året, egentlig, og plukker med meg diverse "passende gave-objekter". Det kan være ting og tang beregnet på voksne, eller det kan være som du er inne på Lego-sett eller lignende. Jeg har ingen tanke om hvem som skal få det, mer at "dette passer for et barn i alderen 5-8 år" eller "dette passer til en voksen".

Så når det nærmer seg jul så plukker jeg fram det jeg har handlet inn, og starter på gavelista - og med "passende gave-objekter" pakker jeg inn til hver og en det jeg tror passer den enkelte. Når det er gjort, og gaveposen min er tom, så mangler jeg noen enkeltpersoner på lista, som det av en eller annen grunn enten ikke var noe som passet til i det jeg hadde kjøpt, eller at det ikke var nok gaver - og da må jeg ut og kjøpe med spesiell omtanke til akkurat DEN personen.

Jeg syns folk forventer for mye av gaver, egentlig. Jeg ser på det som en hyggelig oppmerksomhet. Personlig, som voksen, setter jeg like mye pris på en blomst eller en flaske vin, selv om det er "dusingaver". Derfor gir jeg gjerne bort sånt også. Og så vet jeg at det sitter ett og annet familiemedlem og er fornærmet over å få det samme som alle andre, og ikke få en "personlig" gave, og da tenker jeg at da får de bare være fornærmet.

[polarjenta]

Njei, jeg gjør nok ikke det, men når jeg kjøper noe så tenker jeg jo over om det er noe jeg kan gi det til, men jeg legger ikke veldig mye sjel og omtanke i absolutt alle gaver jeg kjøper nei.