Hva deler dere på nett?

[amo]

Og hva deler dere ikke?
Jeg har tenkt litt over mitt nettbruk og kommet frem til at jeg får mer en jeg gir. Jeg er veldig rask med å spørre om tips og råd, og om ting jeg lurer på. Jeg får fine svar og tar det som oftest til meg. Om kaken min blir mislykket når jeg har prøvd rådene deres, så klandrer jeg ingen.
Har jeg råd og tips så deler jeg tilbake.
Jeg er en racer til å diskutere irl, men holder meg ofte borte fra heftige diskusjoner pga. at jeg er treg med å formulere meg skriftlig, og diskusjonene har ofte et tempo jeg ikke har sjanse til å følge opp.

Jeg har delt lite ang. samlivsbruddet.Det er sårbart og vondt, så komplisert at jeg orker ikke. Jeg delte min bror sin sykdom, og pappa og mommos dødfall og satte enormt pris på trøst og gode ord fra dere. Det var utrolig vondt det også, men på en annen måte. Jeg trodde ikke jeg noen gang skulle gråte over svar eller prikker på et forum, men det har jeg altså gjort. Det ga meg uendelig mye å vite at dere følte med meg.

[Mjau]

Jeg føler jeg deler en del.
Jeg deler ikke så mye om forholdet med mannen min kanskje, men det kommer vel av at vi stort sett har det fint.
Men jeg følte at jeg delte mye med dere her inne da jeg mistet.
Jeg kjenner av og til at jeg kunne tenkt meg å starte på nytt her inne pga gjennkjennelsesfaktorene, men men...

Av og til har jeg dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke har nok å gi tilbake i forhold til det jeg har fått. Men jeg prøver så godt jeg kan når jeg er her inne. Men anerkjenner at tiden her inne blir mer knapp nå som jeg har ei lita ei å passe på.

Jeg har noen veldig klare grenser. (Tro det eller ei. )

Jeg deler ingenting om sex.
Jeg deler ca ingenting om jeg skulle finne på å krangle med min kjære.
Jeg forteller ikke hva jeg skammer meg over som regel.

Derimot deler jeg frustrasjoner temmelig hemningsløst, også er jeg veldig effektiv på å publisere om jeg skulle slumpe til å få til noe bra eller være flink til ett eller annet.
Synspunkter deler jeg også. Jeg har en naturlig helling mot at jeg tar for gitt at alle lurer på hva akkurat jeg mener.

Jeg tror jeg er en sånn som er litt slitsom til tider ja. Men det er greit - dere kan jo bare legge meg på ignoreringslista.

[ullmor]

Jeg deler ikke mye personlig og engasjerer meg vanligvis ikke i personlige tråder, noen unntak her og der, men har ikke kapasitet til å følge opp det folk skriver om. Jeg virker kanskje ufølsom? Jeg vet ikke.

[Retz]

Jeg deler ingenting jeg ikke kunne delt med (nesten) hvem som helst. Ikke i innlegg, - uansett nivå - ikke i prikker, ikke i pm. Jeg tenker at alt jeg skriver må tåle å bli offentliggjort, og jeg må kunne stå for det i alle sammenhenger.

Jeg deler heller ikke info om familien min, unntatt helt uskyldige saker. Ønsker jeg råd, tilbakemeldiger, utveksling av mer personlige erfaringer eller å formidle vanskelige hendelser/tanker/følelser, så bruker jeg venner. Mulig jeg hadde vurdert å bruke forum hvis jeg ikke hadde hatt venner, da.

Jeg engasjerer meg vanligvis heller ikke i veldig personlige tråder, selv om det hender.

[Skremmern]

Jeg deler med omhu. Jeg deler ikke om sex og mer private ting som berører mannen min. Jeg deler med enn gjerne mine innerste tanker om visse ting og viser nå kort jeg holdt tett til brystet tidligere. Ting jeg er komfortabel med, altså, fordi jeg er mer komfortabel med dere.

Jeg merker at jeg har et enormt behov for å dele om dagene mine med mellomsøster, det er så mye jeg har lyst å si, trenger å si, som jeg ønsker hjelp med og som jeg føler jeg må få ut der, sånn at andre skjønner hvordan det er å dele hus med mellomsøster.

Samtidig føler jeg at informasjonen er så sensitiv og at jeg av hensyn til henne burde la vær, evt. fjerne teksten når tråden dør ut. En ting er å si det, en annen ting er å ha det nedskrevet for alltid. Jeg merker uansett at behovet mitt for å dele ting om henne bare vokser, og når jeg sier noe til barnehageansatte som spør, eller skriver noe her inne, får jeg dårlig samvittighet. Har jeg ingenting positivt å si, liksom?

[Kirsebær]

Jeg tror jeg er en forholdsvis åpen person. Ikke annerledes i rl enn på nett. Så jeg tror jeg deler ganske mye. Ihvertfall med den skaren jeg føler jeg har kjent lengst her inne.
Men ting som angår andre enn meg selv er jeg forsiktig med å prate om.

[Tåtti]

Jeg har muligens delt hvilken vei jeg henger dorullen og på hvilken side jeg smører knekkebrødet.

[Ru]

Jeg deler ikke mer enn det jeg kan tåle at naboen leser. Derfor raljerer jeg ikke over dumme naboer og teite nabounger enn jeg kunne sagt direkte til dem, f.eks.
Jeg er varierende anonym, og er sikkert ikke vanskelig å finne om man går inn for det.

Jeg var langt mindre kritisk før i tiden, men da var det jo stort sett bare meg selv det gikk i. Med mann og barn må man ta mer hensyn, ikke minst fordi de selv har rett til å bestemme hva som skal stå om den på internettet.
Generelt fjas og kjas er selvsagt ok, men om jeg har problemer med mannen i mitt liv tar jeg det heller med ham enn med nettet.

[shute]

Deler i utgangspunktet ikke ting jeg opplever at ville gjøre meg ubehagelig sårbar.

Jeg stinker på slik utlevering irl også, da.

[Inagh]

Jeg forteller ingenting på nett, som jeg ikke kan stå innefor i RL også.

Sexlivet mitt er en sak mellom meg og mannen - detaljer rundt dette deler jeg ikke med noen.

Lillemann er jeg så stolt av at jeg nesten sprekker, så han deler jeg med hvem som måtte gidde å låne et halvt øre og øye.

Storebror forteller jeg om til en viss grad, men det blir nok mindre etterhvert som han gror til og vil ha mer privatliv.

[Anne C]

Jeg deler ikke så mye egentlig. Tror jeg da.

[Daisy]

Jeg prøver egentlig å dele ting som jeg kunne sagt til omtrent alle.

[Esme]

Jeg deler veldig mye, som den gangen jeg fortalte om at jeg prøvde å ligge meg til en bedre jobb, men tok feil av sjefen og vaktmesteren fordi jeg var så sinnsykt full. Men jeg holder det til M2 da, så det er jo ingen fare sånn sett.

[MegaMie]

Jeg deler ikke så mye personlig på forumet, men spør om råd, skravler og gir andre råd om jeg kan.

I min lukkede blogg skriver jeg sexdagbok. Den er veldig populær.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg merker at jeg har et enormt behov for å dele om dagene mine med mellomsøster, det er så mye jeg har lyst å si, trenger å si, som jeg ønsker hjelp med og som jeg føler jeg må få ut der, sånn at andre skjønner hvordan det er å dele hus med mellomsøster.

Dette skjønner jeg veldig godt. Jeg har det helt likt når det kommer til snuppa. Jeg har fått utrolig mye hjelp her inne når det kommer til henne.

Jeg deler nok litt for mye. Både av meg selv og de rundt meg. Men jeg får mye tilbake på det også.

[Che]

Jeg deler litt om følelser og meninger, samt endel om gutta boys - men fint lite som omhandler mannen min.

[Nenne]

Svar på overskriften: Alt jeg kan snakke om på bussen uten å vite hvem som sitter bak meg og overhører samtalen.

[Mani]

Det tror jeg er nokså lite og upersonlig i grunnen. Ikke er jeg noen storskravler på nett heller så da må jeg bare ta til takke med rollen som anonym forumbruker. Det er greit det.

[Milfrid]

Det har jeg rett og slett ikke noen overordnet policy for, jeg vurderer fra posting til posting. Det hender jeg skriver innlegg som jeg ikke poster, fordi gjennomlesing gir meg en for stor oversharing-følelse.

Jeg forsøker generelt å unngå ting som kan sette mine kjære i et dårlig lys, altså ting de har sagt/gjort/ment som setter de burde være flaue over. For å ta et eksempel så har jeg hatt ett innlegg om hvor fantastisk mye bedre det går på skolen for eldstemann. Det koster meg null å si at hun har lærevansker, det er ikke noe hun trenger å være flau for. Men jeg hadde ikke skrevet innlegg om at hun feks pilte seg i nesen og spiste det hun plukket ut, eller tilsvarende (fryktelig tenkt eksempel, altså!).

Mht mannen så er jeg genrelt lite utleverende. Jeg kan snakke i generelle vendinger og rundt grøten om tema, men utleverer ikke detaljer. Tilsvarende gjelder vel om andre jeg kjenner også. Da blir det i såtilfelle mer generelt og lett omskrevet enn virkeligheten.

Om meg selv er det lettere å vite hva som er ok å dele eller ikke, iom at det er jeg som skriver.

Jeg vurderte i begynnelsen å gjøre meg mer anonym med å bytte om litt på alder og kjønn på ungene, utelate det faktum at de er adoptert osv, men så tenkte jeg at det gadd jeg virkelig ikke, det er atskillig mindre krevende å forholde seg til sannheten og kun dele det man er komfortabel med at andre vet.

Jeg tror ikke jeg deler mer enn jeg hadde delt i et stort rom med fremmede mennesker, det er bare det at i et stort rom med fremmede mennesker så får man sjelden anledning til å stå opp å diskutere alle de tingene som diskuteres her.