Er dere flinke til å si ifra?

[Fløyel]

På restaurant - eller kafè, hvor dere får servert mat som ikke er som forventet?

Mamma, storesøster og jeg var nemlig på restaurant idag og spiste middag, enkel italiensk restaurant. Bestilte enkle retter, og maten til mamma og storesøster var kald, min mat var tydlig oppvarmet, lasagnen var ikke god i det hele tatt.

Servitøren kom aldri bort til bordet vårt enda vi gjorde gjentatte forsøk på kontakt, vi spiste litt og gikk deretter bort til kassen for å betale - hvorpå vedkommende spør om maten smakte - vi svarte som sant var at det gjorde den ikke. Han ble sur - og svarte at "jah, da skal dere ikke betale for den heller!" - "neivel" svarte da min mor. Så vi slapp hele regningen, noe som ikke var intensjonen vår, men vi mente virkelig at maten ikke smakte, men vi fikk ikke mulighet til å klage "underveis".

Er det frekt av oss? Noen andre som er flinke til å si i fra når man får servert noe som ikke er ok. Jeg har nemlig litt inntrykk av at vi nordmenn har litt lett for å bite i oss dårlig service, smile og være høflige.

[Maverick]

Njaeih, nå er det svært sjelden jeg får mat som jeg har grunn til å klage på, eller vet at jeg har grunn til å klage på, ( ), men om noe opplagt er galt sier jeg i fra. Tror jeg. Ja.

[Mississippi]

Jeg sier i fra.
Spiser sjelden ute og vil da at det skal være bra når jeg først gjør det.
Man betaler dyrt både for mat og service ...
Heldigvis er det veldig sjeden jeg har opplevd å måtte gjøre det.

[Teoretica]

Jeg var superpysete på å klage tidligere. Det føltes rett og slett pinlig, og jeg følte meg ondskapsfull.

Nå sier jeg fra om det er god grunn til det. Jeg sier selvfølgelig fra på en høflig og hyggelig måte, og har sågar opplevd at de som mottar kritikken faktisk setter pris på konstruktive tilbakemeldinger. Når man betaler for noe, har man lov til å stille krav.

[Kanina]

Jeg klager når det åpenbart er gluten i maten min, eller når vinen er udrikkelig (f.eks. pga for høy temperatur, som jeg klagde på nå sist i sommer).
Jeg vet ikke om jeg ellers klager på selve maten. Det må være hvis den er helt kald/frossen, ikke er gjennomstekt når den skal være det, etc. Men jeg antar også at prisen står i stil til hva man kan forvente av kvaliteten på maten, så det skal mer til å klage på en billig sjappe enn en ordentlig restaurant.

[Bille]

Jeg sier i fra om det er grunn til det. Jeg ville definitivt sagt i fra i ditt tilfelle.

[Carrera]

Vi sier fra om maten ikke er som forventet ja, men vi prøver å gjøre det på en minst mulig klagete måte.

Jeg har varslet fra om kald mat, for dårlig stekt mat, død brus etc. Sist jeg sa fra så var det et glass-skår i maten min. Ikke sure miner fra noen av partene.

[annemede]

Jeg har gitt beskjed når den stekte fisken er helt rå

[Fløyel]

Vi sa ifra på en høflig måte altså, føler ihvertfall vi selv, men jeg reagerte på at han ble så innmari gretten. Han spurte, vi svarte ærlig. Men jeg må si jeg følte meg litt lite lur når vi gikk derfra.

[Enhjørning]

Jeg burde ha sagt fra om den "bacon-cheese-burgeren" jeg spiste på den lokale bistroen nå i sommer.
Brødet var svartsvidd under, salat og dressing var faktisk fraværende og baconskiva var tydeligvis kokt, ikke stekt, så den lå dvask og ekkel over burgeren.
Men bistroen var overfylt, jeg og babyen var skrubbsultne (Nei, han fikk ikke burger ) og femåringen var overtrøtt og slitsom, så jeg lot det passere.
Men jeg burde generelt vært bedre til å si ifra.
Jeg gjorde det den gangen samme bistro presterte å bruke en time (!) på å lage meg en bagel med reker.

[Teofelia]

Det spørs på stedet og forventningene. På Egon forventer jeg meg dårlig mat, så der gidder jeg ikke. På skikkelige restauranter eller spisesteder som hevder å servere god mat, er det større sjanse for at jeg skal gi beskjed.

Jeg sier fra når jeg får vin som er udiskutabelt sur, eller når maten på ingen måte står i stil til forventningene. Som den gangen jeg var på steak house, der det ble gjort stort nummer av at vi skulle fylle ut et eget kort med spesifikasjoner på hvordan biffen skulle tilberedes. Jeg krysset av for at biffen skulle være rå, og da jeg fikk servert en medium stekt biff, sendte jeg den ut igjen. Det får være måte på å ikke klare å oppfylle de forventningene man går inn for å skape selv.

Normalt ville jeg ikke sendt ut en medium biff, med mindre det var på en virkelig fin restaurant (og der har jeg aldri opplevd å få biffen for mye stekt). En gjennomstekt biff ville blitt sendt rett ut uansett. (Jeg bestiller ikke biff på steder jeg ikke tror at de vet hvordan den skal stekes.)

[Kula]

Det kommer helt ann på hva slags sted jeg spiser på. Dårlig burger på ett gatekjøkken klager jeg aldri på. Dårlig tillaget mat på restaurant sier jeg i fra om.

[Inagh]

Før turte jeg ikke si noe som helst, nå sier jeg i fra ja, om maten jeg betaler i dyre dommer for ikke står til forventningene.

Den mest artige opplevelsen jeg har hatt lell er da jeg fikk en Guinness, som var tappet helt feil, på en pub i Scotland. Jeg var der med ei venninne som er totalavholds når det gjelder alkohol. Men hun er glad i alkoholfritt øl, og etter å ha delt bolig med meg i et års tid, hadde hun lært seg hvordan en god Guinness skal tappes. Så - når jeg fikk servert en dårlig øl, rakk jeg ikke engang åpne munnen, før jenta tok ølen, masjerte bort til baren, smalt Guinnessen ned på disken og sa klart fra at "hallo - den her går det ikke an å drikke, den er tappet helt feil!" Kjekt med totalavoldsfolk som har sansen for god øl.

[Fløyel]

Jeg sier faktisk i fra på McDonalds også jeg da - hvis cola'n min er tam eller smakløs.
Man betaler jo for noe man faktisk ikke får.

[Morella]

Ja, jeg pleier å si ifra. Synes ikke det er noe hyggelig å måtte gjøre det, men det er bedre enn at jeg går å irriterer meg over at jeg har betalt for dårlig mat.

[Pebbles]

Jeg er ikke "flink" til å si i fra. Det er egentlig et bevisst valg og ikke så mye et utslag av konfliktskyhet, selv om det også er endel av det hele.

For det første får jeg veldig sjelden mat som er dårlig. Det kan sikkert skyldes at jeg ikke er en utpreget matsnobb samtidig som jeg ikke akkurat aktivt leter etter feil ved mat og servering når jeg er ute og spiser.

For det andre er jeg riktig så allergisk mot selve konseptet med å være problemfokusert, så jeg havner ganske sikkert i den andre grøfta og overser dvask salat, kalde poteter og andre, i mitt univers, uvesentligheter.

Jeg har klaget én gang. Det ble en absurd affære. Jeg hadde bestilt pasta med tomatsaus og fikk pasta med fløtesaus ; da jeg gjorde kelneren oppmerksom på dette begynte han å krangle med meg og insiterte på at den hvite sausen pastaen min fløt i var tomasaus. Dah ble jeg riktignok irritert nok til å forlange ny mat asafp.

[Ivars_mamma]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det spørs på stedet og forventningene. På Egon forventer jeg meg dårlig mat, så der gidder jeg ikke. På skikkelige restauranter eller spisesteder som hevder å servere god mat, er det større sjanse for at jeg skal gi beskjed.

Signerer.

Har selv jobbet flere år i restaurantbransjen og må bare si at de fleste restauranter setter pris på at man klager i restauranten slik at man har mulighet til å rette opp igjen.

I bransjen sies det at det skal 10 positive anbefalinger for å veie opp for 1 negativ.

Jeg synes ikke du skal føle at dere gjorde noe feil. Får man dårlig mat, så skal man si ifra. Det er ingen som er tjent med å bare la det "skli forbi".

[LilleLeo]

Jeg sier i fra, spesielt på Burger King og McDonalds. Jeg har selv jobbet på Burger King, og vet hvordan maten skal være. Om salaten på burgeren er brunlig har den garantert lagt mer enn de 10 lovlige minuttene på varmeplaten. Om påmmfrien er lunken går den rett tilbake.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg er ikke "flink" til å si i fra. Det er egentlig et bevisst valg og ikke så mye et utslag av konfliktskyhet, selv om det også er endel av det hele.

For det første får jeg veldig sjelden mat som er dårlig. Det kan sikkert skyldes at jeg ikke er en utpreget matsnobb samtidig som jeg ikke akkurat aktivt leter etter feil ved mat og servering når jeg er ute og spiser.

For det andre er jeg riktig så allergisk mot selve konseptet med å være problemfokusert, så jeg havner ganske sikkert i den andre grøfta og overser dvask salat, kalde poteter og andre, i mitt univers, uvesentligheter.

Jeg har klaget én gang. Det ble en absurd affære. Jeg hadde bestilt pasta med tomatsaus og fikk pasta med fløtesaus ; da jeg gjorde kelneren oppmerksom på dette begynte han å krangle med meg og insiterte på at den hvite sausen pastaen min fløt i var tomasaus. Dah ble jeg riktignok irritert nok til å forlange ny mat asafp.

Jeg opplever også skjelden og få dårlig mat altså. Men idag fikk jeg servert en lasagna med hard pasta - og den var hard pga den var rett og slett gammel og oppvarmet x-antall ganger, de hadde "pyntet" på overflaten med å tømme ketchup over maten og litt parmasan ost. Carbonaraen til mor og datter fløt ikke i fløte men i vann.. Jeg vil ikke si at jeg er en kverulant som sitter og krangler og syter om alt mulig altså men idag følte jeg virkelig for å si ifra.

[Lilith]

Nope.