En artikkel i VG snakker om "tigerforeldre" og viser ytterpunkter i begge ender. De som driver rovdrift på ungene, og de som ikke krever noe. Jeg syntes artikkelen var altfor lite nyansert, og ikke minst bygget den på en forventning om at suksess i yrkeslivet er eneste faktor til lykke i livet - hos personen selv og foreldre. Når starter livet? Er det når man er ferdigutdannet?
Å kjenne litt etter på hva som motiverte en selv i oppveksten på ulike felt derimot, er dog litt interessant. Opplevde man press av noe slag? Tvang? Skulle man lykkes for seg selv eller andre? Hvordan er når noen ikke bryr seg? Når starter indre motivasjon å fungere? Og hva er det til syvende og sist som definerer hva et suksess i livet er?
Hva tenker dere om oppfølging av barn på skole og fridtidsaktiviteter. Hvor mye vekter dere det, og på hvilken måte fremmer dere dette?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10082784
Sist redigert av Ru : 15-03-11 kl 14:21.
Årsak: Link i første innlegg
|
15-03-11, 13:30
Trådet visning