Amming av store barn

[SpetakkelRandi]

Altså vi må jo ha en diskusjon! kjøpte bt i ens ærend i dag pga en reportasje i magasinet som pirret min nysgjerrighet....
http://mobil.bt.no/nyheter/lokalt/Er...r-2710674.html

Hva er deres tanker rundt dette? Jeg kommer med mine i kveld når jeg er på pc og ikke på iPhone.

[Primrose]

JEG kunne nok aldri ammet så lenge (det er ikke ernæringsmessige grunner til det, likte å få tilbake kroppen min osv), men hva andre gjør får være opp til dem.

[Mani]

Jeg kjenner at det er begrenset hvor hardt jeg engasjerer meg. At jeg nok ville stusset om jeg hadde observert det og at det aldri ville ha passet for meg. Men ellers ikke så mye annet enn det.

[Katta]

Jeg mener at folk får gjøre som de vil og at puppen kan være god å ha for en liten sliten tass i barnehagealder. Og at man generelt bør få amme hvor man vil, men at det krever større diskresjon når man ammer større barn fordi det er enkelte som synes det er litt ekkelt å se på og man ikke akkurat kan argumentere med at det er barnets mat lenger når barnet spiser og drikker det samme som de voksne. (Man kan godt være litt diskret uansett alder på barnet forsåvidt, det er ikke nødvendig å slenge puppen på nabobordet). Og at det kanskje er grenser for hvor lenge amming bør utløse rettigheter av typen ammefri og tilsvarende, dette mener jeg bør forbeholdes den perioden det er anbefalt å amme fra myndighetene sin side.

[Joika]

Innmari tåkete bilder hos BT. :irritertende:

[rine]

Ekkelt, iallfall eklere enn fireåringer i vogn.

[Lyppa]

Jeg kjente en gutt som hadde store psykiske problemer tilknyttet sterke minner om langtidsamming. Han ble ammet helt til han ble fem år, og følte senere dette som noe perverst og seksuelt som hadde skjedd mellom han og hans mor. Han slet veldig med dette, før han tok livet sitt som femtenåring.
Så for meg ville det vært helt uaktuelt med langtidsamming. Jeg tror min grense går der barnet blir så stort at det sitter oppreist og dier. Da føler jeg at barna er for store.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lyppa, her.

Så for meg ville det vært helt uaktuelt med langtidsamming. Jeg tror min grense går der barnet blir så stort at det sitter oppreist og dier. Da føler jeg at barna er for store.

Det gjør min lille på 4 mnd av og til.

[Lyppa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det gjør min lille på 4 mnd av og til.

Oi da, jeg tenkte mer på når de er så store at det er uhøvelig å holde dem som en baby.

Edit for å si at den grensen går nok for meg når de er rundt 14 måneder.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Lyppa, her.

Jeg kjente en gutt som hadde store psykiske problemer tilknyttet sterke minner om langtidsamming. Han ble ammet helt til han ble fem år, og følte senere dette som noe perverst og seksuelt som hadde skjedd mellom han og hans mor. Han slet veldig med dette, før han tok livet sitt som femtenåring.

Jeg er usikker på hvorfor ikke dette innlegget har blitt kommentert, men jeg kan i alle fall ikke la være.

Dette innlegget ditt blir - ja, jeg vet i sannhet ikke hva jeg skal kalle det! Det er ikke noe pervers å bli ammet til man er 5 år gammel. At gutten føler dette tyder etter min mening på at han enten allerede hadde psykiske problemer som han hang på langtidsammeknaggen, eller at venner, familie og bekjente rundt ham har påført ham skyldfølelse i forhold til at han diet moren da han var fem.

Dette eksemplet ditt har ingenting med langtidsamming å gjøre. Det handler om en ung gutt som rett og slett har hatt vrangforestillinger. Jeg forstår at det gjør deg vondt at han valgte å ta sitt eget liv, men å koble selvmordet opp mot langtidsamming er feil.

[Lyppa]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg er usikker på hvorfor ikke dette innlegget har blitt kommentert, men jeg kan i alle fall ikke la være.

Dette innlegget ditt blir - ja, jeg vet i sannhet ikke hva jeg skal kalle det! Det er ikke noe pervers å bli ammet til man er 5 år gammel. At gutten føler dette tyder etter min mening på at han enten allerede hadde psykiske problemer som han hang på langtidsammeknaggen, eller at venner, familie og bekjente rundt ham har påført ham skyldfølelse i forhold til at han diet moren da han var fem.

Dette eksemplet ditt har ingenting med langtidsamming å gjøre. Det handler om en ung gutt som rett og slett har hatt vrangforestillinger. Jeg forstår at det gjør deg vondt at han valgte å ta sitt eget liv, men å koble selvmordet opp mot langtidsamming er feil.

Du velger selv hvordan du vil koble det, men JEG ville altså ikke påført et barn den belastningen det er å ha minner om noe kroppslig mellom barn og mor som føles unaturlig på grunn av at det ikke er "normalt" i dagens samfunn.
Jeg kjente altså denne gutten veldig godt. Jeg kjenner også hans familie godt. Han fortalte meg veldig tidlig om disse tankene han hadde, og jeg er ikke i tvil om at han følte det som en belastning å ha disse minnene. Det var ikke noe de rundt han snakket om nettopp pga at det ikke er "godkjent" å amme store barn så det er ikke noe han har blitt konfrontert med fra venner og familie under oppveksten. Han følte at hans mor hadde et unaturlig forhold til han pga at hun ammet han så lenge, og han stilte seg selv mange spørsmål om hvorfor hun valgte å gjøre akkurat det.
På grunn av brev til de etterlatte har jeg og moren hans snakket sammen om dette. Han konfronterte aldri moren med dette mens han levde. Noe som selvsagt er leit, kanskje ville han fått nøstet opp trådene sine da.

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Lyppa, her.

Du velger selv hvordan du vil koble det, men JEG ville altså ikke påført et barn den belastningen det er å ha minner om noe kroppslig mellom barn og mor som føles unaturlig på grunn av at det ikke er "normalt" i dagens samfunn.
Jeg kjente altså denne gutten veldig godt. Jeg kjenner også hans familie godt. Han fortalte meg veldig tidlig om disse tankene han hadde, og jeg er ikke i tvil om at han følte det som en belastning å ha disse minnene. Det var ikke noe de rundt han snakket om nettopp pga at det ikke er "godkjent" å amme store barn så det er ikke noe han har blitt konfrontert med fra venner og familie under oppveksten. Han følte at hans mor hadde et unaturlig forhold til han pga at hun ammet han så lenge, og han stilte seg selv mange spørsmål om hvorfor hun valgte å gjøre akkurat det.
På grunn av brev til de etterlatte har jeg og moren hans snakket sammen om dette. Han konfronterte aldri moren med dette mens han levde. Noe som selvsagt er leit, kanskje ville han fått nøstet opp trådene sine da.

Her må det selvsagt ligge mye mer bak enn at han ble ammet lenge. Å amme treåringer er heller ikke så tabubelagt i samfunnet vårt at en for all del bør unngå å gjøre det. Jeg ser ikke poenget med å trekke inn noe som er så utenom det vanlige, og sannsynligvis mye mer sammensatt, for å poengtere at kun små babyer bør ammes.

[Tjorven]

Jeg valgte å avslutte amming av Knerten da han var 15 måneder. Da ville jeg ikke mer.

Alle får velge selv, men for meg skurrer det litt å amme unger som snakker på ordentlig.

[Guttemammis]

Jeg kunne aldri ammet så lenge, men ammet yngste til han var 19 mndr. og sluttet av påvirkning fra familie.
Jeg savner faktisk litt å amme, har ikke planer om å amme snart 8 og 9-åringen.
Hadde nok blitt litt sånn om jeg bompet borti en 5-6-åring som diet.

[Filifjonka]

Jeg syns ikke det at de sitter oppreist gjør barn for store til å ammes. Heller ikke at de kan snakke. Vet ikke akkurat hvor grensen går, men personlig ville jeg ikke ammet lenger enn til maks to år. Minstemann, som ble ammet lengst, var rundt 20 måneder. Han kunne snakke lange avanserte setninger og selvfølgelig sitte oppreist.

[Esme]

Større barn har ingen kostmessig eller sykdomshindrende effekt av morsmelk, men det er jo ikke skadelig heller. De kvinnene som ammer kan ikke påberope seg noen høyere grunn til å gjøre det enn at de av en eller annen grunn liker å bli diet av store barn.

Jeg tenker at det skal være en nokså god grunn til å gjøre ting som er svært utenfor det akseptable når det gjelder det samfunnet man lever i, og som involverer barn jeg da. Derfor mener jeg at de kvinnene som ammer 5-6 åringer ikke gjør barna noen tjeneste. Hadde man levd i et samfunn hvor det var vanlig så hadde det selvfølgelig vært greit.

[LittLemen]

Med de to yngste bestemte jeg meg for å amme til de selv ville slutte inntil 2 årsalder. Mellomste sluttet da hun var 14 mnd, og yngste sluttet med bleier før hun sluttet med pupp 2 år gammel. Hun kunne nok gjerne blitt ammet lenger hadde det vært opp til henne, men for meg var 2 år nok. Det siste året var det bare amming hjemme.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tenker at det skal være en nokså god grunn til å gjøre ting som er svært utenfor det akseptable når det gjelder det samfunnet man lever i, og som involverer barn jeg da. Derfor mener jeg at de kvinnene som ammer 5-6 åringer ikke gjør barna noen tjeneste. Hadde man levd i et samfunn hvor det var vanlig så hadde det selvfølgelig vært greit.

Enig i dette

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

De kvinnene som ammer kan ikke påberope seg noen høyere grunn til å gjøre det enn at de av en eller annen grunn liker å bli diet av store barn.

Grunnen til at de ammer er at de liker å bli diet av et stort barn? Mente du det sånn? Slik jeg ser det kan de da godt ha andre grunner. Det blir vel mer som en forutsetning, at de ihvertfall ikke misliker å bli diet av et stort barn. Men at dette er grunnen tror jeg ikke. Kanskje for noen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av konsulenten, her.

Grunnen til at de ammer er at de liker å bli diet av et stort barn? Mente du det sånn? Slik jeg ser det kan de da godt ha andre grunner. Det blir vel mer som en forutsetning, at de ihvertfall ikke misliker å bli diet av et stort barn. Men at dette er grunnen tror jeg ikke. Kanskje for noen.

Dersom mor ikke har noe ut av å amme et større barn så er det da overhodet ingen grunn til å gjøre det. Og siden det er såpass sosialt uakseptert, så er det jo mor som insisterer på å gjøre det, og da må man jo bare anta at hun får noe ut av det. Det er jo ikke barnet som bestemmer dette, det er jo den voksne.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og siden det er såpass sosialt uakseptert, så er det jo mor som insisterer på å gjøre det, og da må man jo bare anta at hun får noe ut av det. Det er jo ikke barnet som bestemmer dette, det er jo den voksne.

Når det kommer til pupp så kan jammen barn insistere også. Ikke bryr de seg noe videre om hva som er sosialt akseptert eller ei heller. Men det er selvsagt ikke barnet som bestemmer. Og det er klart moren får noe ut av det. Men det hun får ut av det kan være noe helt annet enn at hun liker følelsen av å bli diet av et stort barn, mener jeg.