Pappapermisjonen nærmer seg slutten

[Rune Brown]

Begynner så smått å kjenne på at det ikke er så lenge igjen av pappapermen. Det går så vanvittig fort, og bare tre uker gjenstår.
Nesten så man får lyst til å droppe alle utflukter og bare bli hjemme, fordi tiden går saktere da. Men kan jo ikke det heller!

Jeg hadde to hovedmål med denne permisjonstiden.
Det ene har vært å komme så nærme datteren min som overhodet mulig, det andre har vært å sosialisere henne så godt som det går.
Derfor har Åpen Barnehage, babysang, venne- og familiebesøk, ja til og med barnepassen på Elixia blitt flittig brukt.
Thyra er også så heldig å ha dedikerte besteforeldre, som ikke går av veien for å være mye med henne, og til og med ha henne på overnatting. På denne måten har hun ikke bare vent seg til å være uten pappa med totalt ukjente i f.eks Elixia Kidz, men også å både sovne og våkne et annet sted enn hjemme.

Om litt får hun forhåpentligvis plass i barnehage, og det virker som at det skal gå så fint!

Stolt pappa.