Skal vi snakke om sykelønnsordningen?

[Tjorven]

Sykelønnsordningen er en utrolig vanskelig sak, men sett utenfra er det jo en utrolig interessant diskusjon. Klarer vi å lage en diskusjon om dette som ikke bare blir vond?

Det er veldig fint at vi i Norge har en ordning som gjør at det ikke har økonomiske konsekvenser for arbeidstakerne før det har gått relativt lang tid. Samtidig er det alarmerende at vi har høyt sykefravær i forhold til land vi normalt sett sammenligner oss med. Og jeg synes det er på sin plass at vi stiller spørsmål rundt hvorfor det skjer og om det er noe vi kan gjøre for å få ned sykefraværet.

Og i tillegg så blir forskjellene tydeligere mellom forskjellig type arbeidskraft. Jeg jobber på kontor. Hvis jeg er litt halvtufs en dag, så sender jeg en melding til sjefen min og jobber hjemmefra. Det forventes at jeg jobber, men jeg kan starte senere/avslutte tidligere (selv om det spiser av fleksikontoen), drikke te og ha på ulltøy (og slipper å gå ut døra). Fordelen med det er at man kan bli raskere frisk, men det er helt klart også en ulempe at man ikke lenger har "lov til å være syk". Jeg vet at mange ledere forventer at det jobbes hjemmefra også under sykdom. Allikevel er dette et gode i forhold til mindre fleksible jobber hvor man må møte opp fysisk og til rett tid.

Tja. Dette var en start. Klarer noen andre å komme med noen tanker om denne prosblemstillingen?

[Fintdethei!]

Jeg klarer ikke forstå at ikke noen vil forstå at konstant underbemanning og arbeidspress fører til høyere sykefravær. Jeg savner at noen tør å satse på helsevesen og omsorgsyrker i form av kortere dager, som vil føre til høyere grunnbemanning, men på sikt vil føre til lavere vikarbruk og dermed lavere kostnader.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Jeg klarer ikke forstå at ikke noen vil forstå at konstant underbemanning og arbeidspress fører til høyere sykefravær. Jeg savner at noen tør å satse på helsevesen og omsorgsyrker i form av kortere dager, som vil føre til høyere grunnbemanning, men på sikt vil føre til lavere vikarbruk og dermed lavere kostnader.

Det er en del å hente på mer fleksible turnuser også, tror jeg. Så en sak der et sykehjem hadde latt de ansatte velge egen turnus, og sykefraværet stupte. Det er jo logisk. Ulike mennesker i ulike livsfaser har ulike behov.

[Pegasus]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Jeg klarer ikke forstå at ikke noen vil forstå at konstant underbemanning og arbeidspress fører til høyere sykefravær.

Dette. Det er et ordtak som heter "å spare seg til fant". Det er dyrt å drive rovdrift på folk.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Pegasus, her.

Dette. Det er et ordtak som heter "å spare seg til fant". Det er dyrt å drive rovdrift på folk.

Ja!

[rine]

Er grunnbemanningen permanent for lav, eller er det for få på jobb fordi så mange er sykmeldte?

Jeg tror ikke på karensdager, det vil slå veldig skeivt ut, men vi trenger mer fleksibilitet i arbeidslivet, bedre ledere, bedre oppfølging og ikke minst en gedigen snuoperasjon av holdningene våre. Hvor ble det av "yt etter evne, få etter behov", liksom? Evnen til å yte er iallfall i fritt fall hos stadig flere av oss, mens kurven for hva vi ønsker at staten skal hjelpe oss med, og alt vi gir andre enn oss selv ansvaret for, er omvendt proporsjonal.
Som alltid i slike tråder er man gode på å finne fram grunner for hvorfor sykefraværet er mye høyrere i Norge enn andre land. Ingen av dem forklarer det skyhøye sykefraværet. Jeg mener at ordningen i seg selv i kombinasjon med en veldig annerledes mentalitet hos dagens arbeidsføre befolkning sammenlignet med de som var i jobb da ordningen ble innført er forklaringen. Vi må endre på begge deler, tror jeg. Men, jeg er redd for at politikerne er for feige til komme med endringer som monner denne gangen også, dessverre. Det blir sikkert drevet "rovdrift" på mange arbeidstakere rundt om i verden. At så veldig mange av disse befinner seg i Norge tviler jeg sterkt på.

[Trixie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er grunnbemanningen permanent for lav, eller er det for få på jobb fordi så mange er sykmeldte?
på.

Barnehagen og også sykehjem når jeg jobbet der så var grunnbemanningen for lav.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det blir sikkert drevet "rovdrift" på mange arbeidstakere rundt om i verden. At så veldig mange av disse befinner seg i Norge tviler jeg sterkt på.

Veldig mange andre steder i verden får man sparken, så man har ikke statistikk å sammenlikne med.

[Polyanna]

I tillegg til den forskjellen du nevner, mellom «hjemmekontoreliten» og de som må fysisk på jobb, så tror jeg det også er at svært mange arbeidstakere har sykelønn som del av sin tariffavtale. Så man kan endre ordningen fra staten alt man vil, men i praksis så vil det være de aller nederst på rangstigen som rammes - rengjørere, bygningsarbeidere, og andre som allerede har et ganske utsatt arbeidsliv.

I tillegg så er deler av sammenligningene med for eksempel Sverige ikke helt presise. Hvis jeg har skjønt det riktig, så ryker man i Sverige ut av sykelønnsordningen etter et halvt år (og går over på andre ordninger, antar jeg). Det vil si at «halvår nummer to» som sykemeldt ikke teller i statistikken.

Jeg tror det finnes grep vi ikke har tatt og jeg tror mye handler om nødvendig kompetanseheving hos arbeidsgivere. Det å følge opp gjennom sykdom og ikke minst, når man skal tilbake, er veldig krevende å få til å gjøre riktig og godt.

[Eia]

Polyanna har gode poenger.

Personlig savner jeg et omforent premiss for debatten. Hva er den reelle forskjellen på sykefraværet sammelignet med andre land når du tar bort evt. ulikheter i statistikken, som for eksempel tidsperiode for sykelønn, andre ordninger (arbeidsavklaringspenger o.l.)?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

I tillegg så er deler av sammenligningene med for eksempel Sverige ikke helt presise. Hvis jeg har skjønt det riktig, så ryker man i Sverige ut av sykelønnsordningen etter et halvt år (og går over på andre ordninger, antar jeg). Det vil si at «halvår nummer to» som sykemeldt ikke teller i statistikken.

Ja, det er mye Cherry picking når man sammenlikner med Sverige. Litt på siden av dette, men allikevel med i det store bildet: De har 120 sykt barn-dager per barn i året.

[Strå]

Jeg har ikke noe å bidra med, men vil gjerne abonnere på tråden.
Forresten så kom jeg på en rar greie. Per 2017 og muligens ennå, var det slik at hvis du ble ufør mer enn 50% så stiller NAV med resten opp til den stillingsprosenten du hadde. Var du erklært mer enn 50% arbeidsFØR så fikk du ikke arbeidsuførtrygd for de 30% du ikke klarte. Man ble og muligens blir fortsatt altså straffet for å være friskere enn halv stilling.
Er det sånn fortsatt?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Forresten så kom jeg på en rar greie. Per 2017 og muligens ennå, var det slik at hvis du ble ufør mer enn 50% så stiller NAV med resten opp til den stillingsprosenten du hadde. Var du erklært mer enn 50% arbeidsFØR så fikk du ikke arbeidsuførtrygd for de 30% du ikke klarte. Man ble og muligens blir fortsatt altså straffet for å være friskere enn halv stilling.
Er det sånn fortsatt?

Dette her lurer jeg også på. Vi hører hele tiden gnålet (ja, jeg syns det er gnål!) om at det skal lønne seg å jobbe. Men systemet vi har i dag, gjør jo tvert imot at det lønner seg å ikke jobbe? Ett av kravene for å ha rett på arbeidsavklaringspenger (AAP) er blant annet at "Arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade". Så hvis arbeidsevnen er nedsatt med 49 %, så har du ikke rett på AAP - du har kun rett på 1 ekstra prosent av lønnen din, sammenlignet med om din arbeidsevne var nedsatt med akkurat 50 %.

Er dette korrekt forstått fra min side? For i tilfelle er det jo totalt hull i hodet!

Jeg har en kollega som ble kreftsyk og som nå er over på AAP. Jeg tror hun jobber 50 %. Det betyr at jobben betaler 50 % lønn, og så vil vel AAP tilsvare 66 % av den andre 50 %-en av lønnen. Til sammen vil hun da få utbetalt 83 % av lønnen (forutsatt at hun maks tjener 6G - og at jeg ikke regner totalt feil). Det betyr at min kollega - som fremdeles går til kontroller, som er utmattet og som har lite å gå på og som fremdeles trenger noen hviledager innimellom - ikke har noe som helst incentiv til å prøve å jobbe mer før hun nærmer seg 85 % frisk. Har jeg forstått dette riktig? Det er i alle fall slik jeg tolker NAVs nettsider, og jeg vil gjerne bli korrigert hvis jeg tar feil.

Hvis jeg har forstått dette rett, så tror jeg det er på tide å informere politikere om at det er regelverket som er problematisk, ikke "giddalause - nesten ikke syke - folk".

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Dette her lurer jeg også på. Vi hører hele tiden gnålet (ja, jeg syns det er gnål!) om at det skal lønne seg å jobbe. Men systemet vi har i dag, gjør jo tvert imot at det lønner seg å ikke jobbe? Ett av kravene for å ha rett på arbeidsavklaringspenger (AAP) er blant annet at "Arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade". Så hvis arbeidsevnen er nedsatt med 49 %, så har du ikke rett på AAP - du har kun rett på 1 ekstra prosent av lønnen din, sammenlignet med om din arbeidsevne var nedsatt med akkurat 50 %.

Er dette korrekt forstått fra min side? For i tilfelle er det jo totalt hull i hodet!

Jeg har en kollega som ble kreftsyk og som nå er over på AAP. Jeg tror hun jobber 50 %. Det betyr at jobben betaler 50 % lønn, og så vil vel AAP tilsvare 66 % av den andre 50 %-en av lønnen. Til sammen vil hun da få utbetalt 83 % av lønnen (forutsatt at hun maks tjener 6G - og at jeg ikke regner totalt feil). Det betyr at min kollega - som fremdeles går til kontroller, som er utmattet og som har lite å gå på og som fremdeles trenger noen hviledager innimellom - ikke har noe som helst incentiv til å prøve å jobbe mer før hun nærmer seg 85 % frisk. Har jeg forstått dette riktig? Det er i alle fall slik jeg tolker NAVs nettsider, og jeg vil gjerne bli korrigert hvis jeg tar feil.

Hvis jeg har forstått dette rett, så tror jeg det er på tide å informere politikere om at det er regelverket som er problematisk, ikke "giddalause - nesten ikke syke - folk".

Jeg tror ikke det stemmer helt i hvertfall, for jeg har vært med på at folk har økt jobb gradvis og at bruddet med NAV kom først ved 80% jobb. Men jeg har ikke oversikt over hva som er inngangsbilletten.


Dette med sykelønn er vanskelig fordi det er så sammensatt. Det tvinger seg frem tiltak som kommer til å treffe skjevt på en eller annen måte og hvor spørsmålet kanskje ikke er hva som er godt eller rettferdig, men hva som kan gi ønsket effekt, dvs reduksjon av totalkostnadene og at folk ikke faller gradvis ut av arbeidslivet unødig. Karensdager vil garantert gjøre terskelen for å være borte en enkeltdag høyere, men om det er ønsket eller ikke tror jeg vil variere mye med hvilken virksomhet det er snakk om. Det gjør nok lite for langtidsfraværet. Reduserer man lønn noe etter en viss tids fravær vil det kanskje stimulere noen til å nærme seg jobb tidligere. Mens andre har selvsagt ikke mulighet. Uansett er det litt uklart for meg hvordan sånt vil slå ut for store grupper (gjerne offentlige) ansatte som har i arbeidsavtalen sin at arbeidsgiver dekker mellomlegget opp til full lønn ved sykdom.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Dette her lurer jeg også på. Vi hører hele tiden gnålet (ja, jeg syns det er gnål!) om at det skal lønne seg å jobbe. Men systemet vi har i dag, gjør jo tvert imot at det lønner seg å ikke jobbe? Ett av kravene for å ha rett på arbeidsavklaringspenger (AAP) er blant annet at "Arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade". Så hvis arbeidsevnen er nedsatt med 49 %, så har du ikke rett på AAP - du har kun rett på 1 ekstra prosent av lønnen din, sammenlignet med om din arbeidsevne var nedsatt med akkurat 50 %.

Er dette korrekt forstått fra min side? For i tilfelle er det jo totalt hull i hodet!

Jeg har en kollega som ble kreftsyk og som nå er over på AAP. Jeg tror hun jobber 50 %. Det betyr at jobben betaler 50 % lønn, og så vil vel AAP tilsvare 66 % av den andre 50 %-en av lønnen. Til sammen vil hun da få utbetalt 83 % av lønnen (forutsatt at hun maks tjener 6G - og at jeg ikke regner totalt feil). Det betyr at min kollega - som fremdeles går til kontroller, som er utmattet og som har lite å gå på og som fremdeles trenger noen hviledager innimellom - ikke har noe som helst incentiv til å prøve å jobbe mer før hun nærmer seg 85 % frisk. Har jeg forstått dette riktig? Det er i alle fall slik jeg tolker NAVs nettsider, og jeg vil gjerne bli korrigert hvis jeg tar feil.

Hvis jeg har forstått dette rett, så tror jeg det er på tide å informere politikere om at det er regelverket som er problematisk, ikke "giddalause - nesten ikke syke - folk".

Det stemmer bare delvis. Viss ein skal inn i NAV-systemet er det eit krav om 50% eller meir arbeidsufør. Men når ein er på veg ut, er det meir fleksibelt i dag (eg veit ikkje korleis det var i 2017).

Då eg fekk uføretrygd i 2018, fekk eg ei utrekning basert på lønn på sjukemeldingstidspunktet og nokre andre faktorar, som gav meg personleg nokre individuelle tall for arbeid og trygd. Det eine er ei maksinntekt for framleis trygd og det andre talet er eit forholdstal for trekk. Desse talla vil variere frå person til person, men alle får desse talla i vedtaka sine.

I mitt tilfelle, der eg har eit vedtak på 100% ufør til eg fyller 67, sjølv om eg nå jobber 80%. Dette vedtaket ligg der, men eg får ikkje utbetalt uføretrygd fordi eg får lønn i staden. Eg skal melde inn forventa årsinntekt og i den perioden eg gradvis jobba meir og meir, justerte eg dette fleire gonger i året. Så lenge eg var under eit visst beløp (altså det eine individuelle talet) fekk eg trekk basert på eit reknestykke med det andre individuelle talet. Då eg bikka maksbeløpet stoppa trygda. Men maksbeløpet er betydeleg lågare enn 6G.

Dersom ein prøver seg fram for å finne ut av arbeidskapasiteten etter sjukdom på eiga hand, har ein ein femårsperiode frå trygda stopper til ein skal vurderast på ny. Denne femårsperioden heiter "hvilende ufør" og kan forlengast til ti år.

Når ein kjem dit at ein veit om ein har 20, 50 eller 80% kapasitet over tid, vil ein kunne søke om eit nytt vedtak på dei resterande prosenta. Då kjem den same regelen inn, om at arbeidsevna må vere nedsatt med over 50% for at ein skal ha rett på noko frå NAV.

Men når eg ser på tala mine, som er basert på tidlegare inntekt, så ligg maksbeløpet for inntjening før eg mister trygda på kring 58% av tidlegare årsinntekt. Det vil seie at ein uansett ikkje har rett på trygd, når ein bikker denne årsinnteksta. Dessutan er 100% uføretrygd 66% av årsinntekt opp til 6G. Så det er eigentleg bare eit "hull i systemet" for dei som har ei arbeidsevne på 50-66%. Når ein tjener over 66% vil ein uansett få meir i lønn enn ein fekk i trygd.

[Ellisiv]

Dette er et ormebol av en diskusjon, men den må tas. Jeg er enig med de som sier at det blir for enkelt å tro at alt blir fiksa med en karensdag, den vil treffe skeivt og urettferdig. Samtidig tror jeg ikke vi kommer utenom at noe må gjøres. Det er allerede kommet fram gode poenger her syns jeg.


Jeg jobber selv i en bedrift der vi tilhører "laptopadelen" og kan jobbe hjemmefra når småtufse. Som en annen påpekte her - Det gir både fordeler og ulemper, terskelen for å være syk og avlogget blir tilsvarende høy. Ser fint ut på statistikken, men det er nok mange som sitter og klaprer på tastaturet hjemme når de burde vært under dyna.

Det jeg observerer her, er at de unge, her definert som under 35-ish, har mye, og jeg mener mye, mer fravær enn de som er eldre. Dette gjelder mest korttidsfravær, men også langtid, med diffuse greier som gjør at de er borte fra jobb. Jeg hører fra andre bedrifter at det ikke bare gjelder oss. Er terskelen lavere? Er de enda preget av pandemi? Jeg vet ikke, men det er påfallende.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Ellisiv, her.

Dette er et ormebol av en diskusjon, men den må tas.

Dette er jeg så enig i. Jeg synes hele diskusjonen er helt utrolig vanskelig, for den blir sår for veldig, veldig mange. Samtidig så mener jeg at vi må se nærmere på dette.

En fordel med en eventuelt kommende utredning vil jo være at man kan få sammenlignbare tall på banen. Så man får en klarere oversikt over hvordan tallene reelt sett ser ut hos oss i forhold til for eksempel de andre nordiske landene. Jeg synes det hadde vært en god start.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Og i tillegg så blir forskjellene tydeligere mellom forskjellig type arbeidskraft. Jeg jobber på kontor. Hvis jeg er litt halvtufs en dag, så sender jeg en melding til sjefen min og jobber hjemmefra. Det forventes at jeg jobber, men jeg kan starte senere/avslutte tidligere (selv om det spiser av fleksikontoen), drikke te og ha på ulltøy (og slipper å gå ut døra). Fordelen med det er at man kan bli raskere frisk, men det er helt klart også en ulempe at man ikke lenger har "lov til å være syk". Jeg vet at mange ledere forventer at det jobbes hjemmefra også under sykdom. Allikevel er dette et gode i forhold til mindre fleksible jobber hvor man må møte opp fysisk og til rett tid.

For meg er det akkurat likedan. Det er liksom ikke lov å være syk lenger, for litt restarbeidsevne har man vel. Det går jo an å ta det teams-møtet i pysjen uten kamera, ikke sant?

Jeg er nå der at jeg ønsker meg en karensdag. For hvis det går ut over meg og min lommebok først, så er jeg sikkert ordentlig syk når jeg sier jeg er syk, og kan slippe å jobbe i pysjen uten kamera på. Da får jeg rett og slett mer lov til å melde meg ut når jeg ikke orker å jobbe.

Så ser jeg jo også at jeg er privilegert. Jeg kan jobbe litt for halv maskin hjemmefra når jeg bare er litt tufs og jeg har råd til en karensdag uten at det blir noe problem om jeg skulle trenge å være helt syk. Det vil slå helt annerledes ut for andre og ramme mye hardere.

Men uansett hva som gjøres, så må noe gjøres. Vi kan ikke ha et så høyt sykefravær.

[Nenne]

Jeg svarte uten å ha lest annet enn HI.

Jeg tenker turnus-/skiftarbeid har mye å hente på tilrettelegging (ønsketurnus og kanskje kortere dager) og økt grunnbemanning. Det som brukes på overtid virker å være helt hinsides og det driver rovdrift på dem som ennå står på beina.

[celebelen]

Jeg har ikke sett noen som klarer å begrunne at en karensdag skal få ned sykefraværet. Det forutsetter jo at folk i stor grad tar egenmelding når de egentlig er friske - og at det er et større problem enn at andre vil gå syke på jobb (og smitte videre) fordi de ikke har råd til å være hjemme.

Generelt har jeg mer tro på forebygging enn "straff" og konsekvenser, så jeg vil heller ha bedre forhold for folk i tunge yrker (f.eks. turnusordningen som var nevnt over) enn kutt i sykelønnsordningen.

Også er det jo et mål om at flest mulig skal være i arbeid. Da blir det høyere sykefravær enn om kvinner var hjemmeværende og alle kronisk syke ble 100% uføre (eller sagt opp etter et års sykefravær).