Syn på kjærlighet

[Tove]

I går hadde jeg en samtale på msn med en mann jeg snakker med av og til. Vi kom inn på emnet kjærlighet, da han spurte meg om jeg fortsatt var sammen med kjæresten min. Han kom med noen merkelige synspunkter på dette med kjærlighet, og jeg fikk nesten bakoversveis i forhold til det han hadde å si. Jeg fikk lov å legge ut hans synspunkter her. Vil gjerne høre hva dere andre synes om han syn på kjærligheten.

Han begynner med å si at han driver å fintenker på hvem han burde satse på, men at han er for gammel til å tro på kjærligheten, han påstår også at han har slått av følelsene sine i forhold til forelskelse....jeg påstår at det ikke går man, man kan vel bestemme seg for å ignorere, men jeg mener at slike følelser kan man få enten man vil det eller ikke. Jeg spør han om han kanskje har hatt endel uheldige opplevelser, som gjør at han føler som han gjør, men han sier " Jeg mener at forelskelse er en kjemisk ubalanse som medfører sinnsforvirrelse og burde behandles medisinsk slik at den syke ikke rekker å skade seg selv og/eller andre"

Han sier videre: " Ja, det er mange som tror jeg tuller, men tenk litt nærmere på det....hvor mange milliarder i gjeld det anskaffes hvert år på grunn av forelskelse? Hvor mange konkurser fører denne elendigheten med seg? For ikke å snakke om selvmord, alkoholisme, narkomani, bilulykker og veneriske sykdommer.....for ikke å snakke om innleggelser på psykiatrisk, forelskelse fører faktisk med seg så mye elendighet at det er direkte ubehagelig å tenke på det....."

Han mener også at kvinner og menn tenker veldig forskjellig, og at en mann må lyve til oss kvinner fordi vi kvinner MÅ høre at han elsker oss.....han sier: " Kanskje dere kvinner burde slutte å spørre om vi menn elsker dere. Det blir så mye løgn av det, for det er den eneste måten forholdet kan være lykkelig på.....han mener at jeg baserer forholdet mitt på en løgn i og med at jeg tror min kjæreste elsker meg....Han sier: "Mannen er glad i kvinnen, han synes hun er vakker og trives godt i hennes selskap, han vil gjerne bo sammen med henne resten av livet, men om han må si han elsker henne, i kvinnens definisjon av ordet elske, så må han lyve, derfor er et godt og lykkelig forhold ofte basert på løgn!"

Han grunnlag for sine uttalelser baserer han på dette: "mannens tanker og følelser er annerledes enn kvinnens, og kvinnens til tider irrasjonelle og voldsomme følelsesutbrudd forvirrer mannen."

Han sier videre: "vi kan elske, bare ikke på samme måte som dere legger i ordet, og det er det dere mener når dere spør, men vi har ikke den samme følelsen i registeret, derfor lyver vi"

Han avslutter med at sannheten ofte kan være hard og skremmende, og det er derfor folk flest gjerne lyver litt for seg selv, sånn til hverdags....


Jeg vil gjerne høre litt om hva dere mener om disse synspunktene. Jeg ble oppriktig litt skremt av hvilket syn han hadde, og jeg tror slett ikke han har rett i det han sier....egentlig synes jeg synd på han om han tror at han ikke kan oppleve kjærligheten med ei jente...og at han ikke tror at han kan være i stand til å elske....for det er vel det han sier....

[trøtt]

Det som slår meg når jeg leser dette er at denne mannen virker bitter. Han har tydeligvis aldri møtt den store kjærligheten og kan av den grunn ikke tro at slike følelser eksisterer.

Jeg vet at menn elsker like intenst som kvinner, det er ikke noe forskjell i registeret som han sier.

Jeg syns synd på han som har gått glipp av det største som fins.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Det som slår meg når jeg leser dette er at denne mannen virker bitter. Han har tydeligvis aldri møtt den store kjærligheten og kan av den grunn ikke tro at slike følelser eksisterer.

Jeg vet at menn elsker like intenst som kvinner, det er ikke noe forskjell i registeret som han sier.

Jeg syns synd på han som har gått glipp av det største som fins.

Jeg sa det til han som du sier her, at han virker bitter, og han sier han slår av sine følelser fordi at han da slipper å få noen innpå seg og han slipper å snakke om dette som gjør så vondt....

[Olympia]

Det var også det som slo meg allerførst: At jeg synes forferdelig synd på mannen.

[Claire]

Vel, det høres ut som om han projiserer sine egne erfaringer, og sin egen skuffelse til å omfatte alle menn. Og samtidig forsøker han å "akademisere" sin teori. Det virker som om han muligens har et litt forskrudd forhold til virkeligheten.

Det er jo dessuten selvmotsigende det han påstår; han sier at han har "slått av følelsene i forhold til forelskelse" men samtidig at menn mangler "en følelse i registeret". Det virker som om han på en måte må legitimere sitt eget manglende følelsesregister (enten overfor en bestemt person, eller kvinner generelt).

Han "fintenker" på hvem han burde satse på, og resonnerer på denne måten?
Det er vel en klassisk fornuft vs. følelser-problemstilling. Han har en teori om at forelskelse volder så mye skade; selvmord, alkoholisme, narkomani etc.. Ergo, han prøver å forsvare et ev. valg av partner som vil være basert på fornuft, ikke følelser. Det er et selvbedrag.

Synes dessuten han uttaler seg latterlig generaliserende om kvinners følelser og motiver. Hva vet han om hva kvinner legger i ordet "å elske"? Han uttaler seg på en måte som om han skulle være inne i hodet på alle kvinner. Det blir for dumt. En mann som snakker på den måten ville fått absolutt alle varselklokker til å ringe hos meg.

[Sitron]

Jeg syns han har en del poenger.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns han har en del poenger.

Som?

[Sitron]

Som dette med at menn tenker annerledes enn kvinner, at kvinner generelt er veldig opptatt av å være elsket av den de er sammen med. I dagens samfunn handler jo alt om den store forelskelsen. I tidligere dager var fornuftsekteskap vanlig og i mange tilfeller veldig suksessfulle. Jeg tror at mange er desp på leting etter den STORE og syns at det er en skam å slå seg til ro med en man trives med. Jeg syns ikke det er noe i veien med å starte et forhold basert på andre kriterier enn forelskelse. Veien er nemlig bratt fra toppen til bunnen. Om man starter et forhold basert på andre verdier enn kjærlighet, så tror jeg også det kan gå bra.

Nå disser ikke jeg forelskelse og kjærlighet slik som han gjør, men delvis enig med han, det er jeg.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Som dette med at menn tenker annerledes enn kvinner, at kvinner generelt er veldig opptatt av å være elsket av den de er sammen med. I dagens samfunn handler jo alt om den store forelskelsen. I tidligere dager var fornuftsekteskap vanlig og i mange tilfeller veldig suksessfulle. Jeg tror at mange er desp på leting etter den STORE og syns at det er en skam å slå seg til ro med en man trives med. Jeg syns ikke det er noe i veien med å starte et forhold basert på andre kriterier enn forelskelse. Veien er nemlig bratt fra toppen til bunnen. Om man starter et forhold basert på andre verdier enn kjærlighet, så tror jeg også det kan gå bra.

Nå disser ikke jeg forelskelse og kjærlighet slik som han gjør, men delvis enig med han, det er jeg.

At menn og kvinner er forskjellige er jeg ikke uenig i. Ei heller at såkalte foruftsekteskap sikkert fungerer fint for en del. Oddsene er vel sånn omtrent like gode (eller dårlige, kanskje?) som andre ekteskap. At tidligere dagers fornuftsekteskap ofte var suksessefulle vet jeg ikke om jeg er helt med på. Men terskelen for å skille seg var jo selvsagt betydelig høyere. Og det spørs jo hva man definerer som "suksess".

At det i dagens samfunn er et jag etter Den store forelskelsen tror jeg er overdrevet. De aller fleste vet vel at en forelskelse ikke varer evig, og at trivsel ikke er et nederlag. Men jeg synes det er viktig at det ligger noen følelser i bunn, det gjør at man er villig til å strekke seg lenger.

Det er denne personens motiver og begrunnelser jeg reagerer på - de virker litt forskrudde.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Som dette med at menn tenker annerledes enn kvinner, at kvinner generelt er veldig opptatt av å være elsket av den de er sammen med. I dagens samfunn handler jo alt om den store forelskelsen. I tidligere dager var fornuftsekteskap vanlig og i mange tilfeller veldig suksessfulle. Jeg tror at mange er desp på leting etter den STORE og syns at det er en skam å slå seg til ro med en man trives med. Jeg syns ikke det er noe i veien med å starte et forhold basert på andre kriterier enn forelskelse. Veien er nemlig bratt fra toppen til bunnen. Om man starter et forhold basert på andre verdier enn kjærlighet, så tror jeg også det kan gå bra.

Nå disser ikke jeg forelskelse og kjærlighet slik som han gjør, men delvis enig med han, det er jeg.

Jeg er faktisk helt enig med deg.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg er faktisk helt enig med deg.

og jeg er enig med Sitron og Iset også. Han har faktisk endel poenger. Ja, kanskje årsaken i bunn er at han er "brent barn" eller noe sånt, og ja, han spissformulerer noe voldsomt (ellers blir det jo bare svada og ikke noe underholdende?) men ikke alle menn er så følelsesmenn(esker) som kvinnene deres vil ha det til.

[AprilRyan]

Hva legger kvinner i "den STORE kjærligheten"? Hvor henter de forventningene til denne fra, og fyller de disse ordene med samme mening? Når kvinner leser kjærlighets-pocketromaner dreier det seg om en fantasi om en kjærlighet jeg er ganske sikker på at de egentlig ikke tror eksisterer. Den er moro å FANTASERE om, og i fantasiverdenen blir både en selv og den en elsker perfekt.

Jeg har problemer med å tro at så veldig mange kvinner forblir enslige fordi de er så himla kravstore eller urealistiske i sitt syn på kjærlighet. Det å finne en person en trives med og vil tilbringe resten av livet med er for meg per definisjon den store kjærligheten. Hva ukeblader, avisoverskrifter og generell kvinnelitteratur samlet sett spyr ut av forestillinger og fantasier om hva og hvordan kjærlighet er, tror jeg nærer opp under (dyrker frem kan en si) visse sider ved rolleforventning. Det blir for ekesmpel naturlig for kvinner å ta i bruk visse ord når vi skal beskrive kjærlighet. Vi snakker det samme språket. Følelsene som ligger i bunn tror jeg i stor grad er de samme som en finner hos mennene, bare at de altså tar i bruk et annet "språk".

Dette ble litt langt, men konklusjonen er sånn ca et det er viktig å skille mellom kvinners fantasiliv og reelle forventninger, og at vi bruker forskjellige ord og vendinger for å beskrive de samme følelsene.

[Sitron]

Jeg syns ikke at han virker forskrudd i det hele tatt. Jeg lurer på om hans syn ville blitt kalt forskrudde på et mannsdominert forum.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns ikke at han virker forskrudd i det hele tatt. Jeg lurer på om hans syn ville blitt kalt forskrudde på et mannsdominert forum.

Jeg håper og tror at selv menn vil synes at denne mannen synspunkter er forskrudde..

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns ikke at han virker forskrudd i det hele tatt.

Du synes dette vitner om en kjernesunn og gjennomtenkt holdning til kjærlighet og forelskelse:

" Ja, det er mange som tror jeg tuller, men tenk litt nærmere på det....hvor mange milliarder i gjeld det anskaffes hvert år på grunn av forelskelse? Hvor mange konkurser fører denne elendigheten med seg? For ikke å snakke om selvmord, alkoholisme, narkomani, bilulykker og veneriske sykdommer.....for ikke å snakke om innleggelser på psykiatrisk, forelskelse fører faktisk med seg så mye elendighet at det er direkte ubehagelig å tenke på det....."

Det appellerer nok først og fremst til misantroper.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Du synes dette vitner om en kjernesunn og gjennomtenkt holdning til kjærlighet og forelskelse:

Ja, jeg har brukt ordet kjernesunn.

Hva er det med deg, redd for at han har rett?

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Ja, jeg har brukt ordet kjernesunn.

Hva er det med deg, redd for at han har rett?

Nei, på ingen måte.
Hva er det med deg? Redd for å havne i den misantropiske båsen?

[Skilpadda]

Jeg synes i alle fall han generaliserer noe voldsomt når han fremstiller det som om alle menn er som ham, og at alle kvinner er kjærlighetssyke og irrasjonelle følelsesbomber. Det finnes mange menn som er følelsesstyrt og lidenskapelige, og mange kvinner som er rasjonelle og aldri maser på mannen for at han skal si han elsker henne, men det er nok kanskje vanskeligere for disse å bli sett eller akseptert som det de er.

[Kirsebær]

Jeg kjenner at jeg ikke vil ta opp denne diskusjonen med Sambo fordi jeg er redd han kan finne på å være enig med herr "tror-ikke-på-forelskelse-og-kjærlighet"

Selv er jeg følelsesmenneske av rang. Hadde man fått medaljer for å gå med følelsene utenpå kroppen så hadde jeg kunne hatt et eget medaljerom.

Men jeg kan faktisk tenke meg at mange kan henge seg på herr Underlig over her. Ikke mange som vil signere han fullt ut, men mange som er litt med på tankegangen hans. Og flere menn enn kvinner.
Dette er bare synsing og troing altså. Og jeg syns det er synd og trist.

[Nessie]

Jeg kan som Sitron være delvis enig med han, mht det at menn er annerledes enn kvinner, og at vi til tider presser de til å si sine følelser mer enn de ønsker selv

Men når det er sagt så har jeg klokketro på at min man elsker meg. Han er flink til å si det (ikke bare etter jeg har sagt det liksom) - og han er en type person som aldri ville sagt noe han ikke mener.