Jeg er veldig glad i bunaden min...

[Senna]

...men det å stryke skjorta er jammen meg pyton. Og nettopp det har jeg gjordt nå. Utsetter det lengst mulig.
Skal være fadder for jenta til min bestevenninne i morgen, så vi skal i barnedåp. Så nå har jeg stått og strøket min og de to eldste sine bunadsskjorter, samt et forkle.
Mannen ble for trøtt, så han skal stryke sin i morgen tidlig.
(slapp unna minsten sin, for han skal ikke være med).

Nei nå må jeg også ta kvelden snart zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz

[Nynne]

Håper dere hadde det hyggelig i barnedåpen!
Kan tenke meg at det ikke var noe gøy å stryke de skjortene!

[My]

Av og til, når det nærmer seg 17.mai leverer jeg skjorta mi på rens (er lurt å gjøre det av og til så den ikke blir gul). Da får jeg den tilbake, skinnende hvit -og helt strøken! Har betalt rundt 150 kroner for det, og av og til er det bare verdt det.

Jeg fordrar ikke å stryke den jeg heller. Skjorta til bunaden jeg har nå er helt meningsløs. I gamle dager var det om å gjøre at det skulle se ut som om man hadde god råd. Hadde man god råd kunne man bruke masse stoff i skjorta. Hadde man det ikke kunne man jukse. Bunadskjorta mi er juks. Den er rynket masse rundt halslinningen slik at det som vises over livet i nakken og på brystet er skikkelig posete og generøst. Litt lenger ned er dette stykket kuttet av og sydd på ei ellers glatt og knapp skjorte. Den øverste, posete delen av skjorta blir derfor helt umulig å stryke glatt! For et påfunn. Eneste fordelen med den er at den er av bomull. Da holder den seg i det minste glatt når man først har fått strøket den. I motsetning til linskjorta jeg hadde før.

[Fluke]

Skjortestryking er mannejobb.

[Ryli]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Skjortestryking er mannejobb.

Stemmer, men kun våre egne skjorter.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Ryli, her.

Stemmer, men kun våre egne skjorter.

Neinei. Jeg har lært hjemmefra at den som kan ting best -gjør dette. Pappa var flinkest til å stryke skjorter (siden han var den som oftest gjorde det), derfor måtte han stryke bunadskjortene også.
Jeg har fortklart det samme til min mann, og han hadde ingen problemer med å se logikken i det.
Dessverre er jeg flinkest til å brette tøy ...

[My]

Hverken jeg eller samboeren er flinke til dette. Så jeg stryker min og han stryker sin. Han har den fordelen at han har jakke utenpå, derfor er han ikke så nøye. Bare med halslinningen og stykket på brystet som vises over vesten. Om han tar jakka av og bare har vest og skjorte har skjorteermene likevel blitt krøllete under jakka. Hvis han hadde vært veldig flink til å pusse sko blanke kunne jeg ha strukket meg til å stryke skjorta hans også, hvis han pusset bunadskoene mine. For det fordrar jeg heller ikke (fordi jeg aldri synes at jeg får dem skikkelig fine og blanke). Men siden ingen av oss er spesielt flinke til det heller (samboeren min var aldri i militæret) pusser vi også hver våre sko.

Bortsett fra å pakke inn gaver og ordne håret til jentungen (som jeg er flinkest til), og gjærbakst (som han er flinkest til) er vi visst stort sett flink til de samme tingene. Upraktisk nok.

Jeg skulle ønske jeg kom inn i bunaden min.

For øvrig må jeg selvfølgelig si meg enig i at skjortestryking burde være Noen Andres jobb.

[Mikkeline]

Jeg leverer bunadsskjortene til mamma når de trenger stryking...(er det helt krise tar mannen jobben)

[Elisabet]

Moren min stryker skjorta til bunaden min når jeg skal bruke den. Jeg styker ungene sine bare.

[Lille Blå]

Her er det alltid jeg som stryker bunadsskjortene. Men må jo innrømme at det er med mer eller mindre heldig utfall Heldigvis er det liv på bunaden, så det er stort sett bare ermene som synes.