Dressbuksedrama

[Inagh]

Min kjære skal på julebord med jobben i kveld -
på en av Oslos penere restauranter, noe som betyr -
"nei, kjære - du får ikke lov å gå i den svarte olabuksa di på julebordet, selv om du har hvit skjorte til aldri så mye"...

Min kjære husket på tirsdag at han skulle på julebord på tordag...
Siden anledningen byr på dress, måtte han på hodet inn i skapet for å grave den fram fra forrige anledning... sånn ca fjorårets julebord.

Klesskapet til min kjære har en skummel kombinasjon av høy luftfuktighet og varme...
ergo - dessverre hadde skapet krympet dressen til mannen min adskillige numre siden sist...
Lommebok og tidspress tilsa derfor en tur til Dressmann med min kjære i går.

Joda, Dressmann stilte med dress de...
Det er bare slik at min kjæres kropp er litt rart kalibrert... Lang i ryggen - kort i beina - og bred om livet... pent sagt...
Buksa som passa rundt magen - se den var altfor lang på beina.

"Det er da ikke noe problem," sa damen på Dressmann - og så på meg... "Den legger du bare opp i kveld!"

Hadde damen visst hvem hun pratet til, hadde hun aldri sagt det...

A: Jeg har aldri lagt opp ei bukse i mitt liv.
B: Jeg er den største kløna på denne siden av Atlanterhavet.
C: Jeg strøyk i håndarbeid... det er en grunn til at Inagh hadde sløyd med gutta...

Men - bukse måtte altså min kjære ha - han fikk fremdeles ikke lov å gå på julebord i svart olabukse.
Vi dro hjem - mannen min tok buksene på, og så begynte vi å brette og måle det til, slik at det så pent ut.

Min sydameniese bor for tiden i Malaysia... min svigermor bor en time unna og lå nyoperert etter en gallestensfjerning på formiddagen...
Her var det altså å holde tunga i rett munn og forsøke seg fram...

Pokkers Liverpool spilte kamp... så min kjære forsvant ned i kjelleren -
han har altfor stor tiltro til kona si... han burde vite bedre...

Dressmanndamen hadde etterhvert skjønt at jeg er totalt grønn hva nål og tråd angår,
så hun hadde rådet oss til å kjøpe noe strykegreier som man la inn i buksepressen, strøyk det fast og voila...

Ja... Så buksa var brettet opp ca 12 cm - "hm... 12 cm brett er ikke pent... vi klipper litt..."
Jeg la buksa til - ropte ned til min kjære og spurte om han turte at jeg klipte i buksa han...
"Klipp i vei," var det optimistiske svaret...

Og jeg klipte i vei - og var rett så stolt av meg selv... det gikk jo strålende...
Helt til jeg la buksa fra meg for å beundre mesterverket mitt - og oppdaget...
Jeg hadde tenkt totalt feil oppi hodet mitt - feiberegna grovt... og oy... eh... hadde klipt nesten helt oppunder der hvor buksa skulle slutte...

"Hjelp... hva gjør jeg nå?" Panikken tok meg - humøret ble borte...

Ok... Katastrofealarmen gikk og jeg måtte jo forsøke å rette det opp på et vis...
Joda, jeg kunne fremdeles brette inn noen få cm... Men buksa var jo temmelig frysnete i kantene...

Jeg hadde hørt noe om at sikk-sakk-søm skulle gjøre susen ved slikt noe.
Jeg fikk symaskin i fødselsdagspresang - jeg har et håp om en gang å lære å sy... det virker jo så praktisk.

"Hvordan var det nå svigermor viste meg den skulle tres igjen?"
Jeg tredde og trådde - og jo, det funka - la buksa inn og sydde sikk-sakk langs buksekanten.
Steike - det så jo riktig så flott ut, jo!

Nå fikk jeg blod på tann... Kanskje jeg rett og slett skulle forsøke å legge opp buksa til min kjære for hånd, og ikke via strykemetoden?
Ei venninne av meg hadde tidligere på kvelden hjelpsomt fortalt at om jeg skulle legge opp bukser, måtte nåla bare såvidt komme nær stoffet...

Kl. 21.30 satte jeg meg ned... Hørte Liverpool score i kjelleren - og sydde i vei -
nestet pent og forsiktig - med svart tråd, på svart bukse - og det ble riktig så pent.
Etter en time var jeg ferdig med første beinet - og var bra stolt av meg selv.
Liverpool hadde vunnet, så min kjære var klar for å komme opp og prøve bukse. Han syns den så riktig så fin ut - "flinke kona..."

Min kjære trekker på seg sin splitter nye dressbukse... og den er ... altfor kort...
"Å herre min hatt - du kan ikke gå slik... hva skal vi gjøre nå?" Gråten er i ferd med å ta konemor...

Min kjære foreslår at vi får bare legge opp det andre beinet til å bli like kort -
og så får han gå slik i morgen kveld - og så tar vi buksa til svigermor ved en senere anledning, og håper hun kan redde den på et vis...

"Ikke f(piip)" Jeg er kjempeglad i min svigermor - hun er en skjønn dame -
men det hadde vært for pinlig å komme trekkende med en dressbukse denne håpløse svigerdatra har ødelagt for sønnen hennes...
Nei - dette måtte vi fikse selv på et vis - dermed basta!

Jeg satte meg atter ned med nåla - denne gangen for å ta opp igjen alle stingene jeg så møysommelig hadde nestet på plass for en time siden...
Min kjære tittet på buksebeinet, og fant ut at dette kunne fikses - det var minst en cm vi kunne legge den ned ennå...

Min kjære hentet strykebrett, strykejern, presseklut - og i godt samarbeid fikk vi til en pen kant på ca en cm nederst på buksa.
Han prøvde buksa på igjen - og denne gangen så det faktisk pent ut!
Kanskje litt for kort etter min smak, men absolutt innenfor godkjent-skalaen.

Dermed var det å gå løs på det andre buksebeinet...
Det ble målt etter alle kunstens regler, slik at det ble like langt som det andre beinet.
Mannen min tok seg av klippingen denne gangen... da gikk det bra...
Buksekanten ble sikk-sakk-sydd så det var en fryd - brettet og presset, med det strykegreia inni.
Vi endte opp med en flott brettet og presset kant - og ei bukse som passa min kjære perfekt...

Etter mye om og men - og videvanker og banning - kl. 00.30 i natt var vi ferdige.
Takk og lov for min kjære problemløsende mann... vi utgjør et godt team...

Neste gang han skal ha ei bukse lagt opp - så kan han pokker meg gjøre det selv!