Lettere rystet
Var med barna på Tusenfryd i går.
Plutselig kommer en 2-3 år gammel gutt springende i bare bleie.Greit nok med antrekket, for været var godt og varmt.
Gutten virrer litt rundt og jeg og mannen prøver å se hvem som er sammen med han.
Finner etterhvert ut at ingen passer på han.
Han virrer rundt helt alene, er helt ved vannkanten ved tømmerstupet med oss følgende etter.Føler vi må passe på han.Kikker oss stadig rundt for å se etter foreldre som leter etter han, men ingen kommer.
Får etterhvert gutten til å fortelle hva han heter.
Gutten er av afrikansk opprinnelse,vi tenker at vi får lete etter noen som kan være moren eller faren hans.Vi får gutten vår til å leie han og går for å lete.
Etter 15-20 minutter finner vi henne.Hun sitter alene og slapper av et godt stykke unna der vi fant ungen.Hun har ikke hatt utsikt til hvor vi befant oss store deler av tiden.
Da jeg kommer til henne med barnet sier hun ingenting til meg, men snakker norsk til gutten.
Hun takker ikke, ser ikke ut som hun bryr seg overhode! Jeg får sagt at hun må passe på barnet sitt, men hun overser meg.
Vi ble helt satt ut av dette, fatter ikke at det går ann å bry seg så lite om ungen sin.
__________________
Frida guttemamma
|