Kunne du kjøpt smykker eller sølvbestikk fra en pantelåner?

[Tallulah]

Jeg ønsker meg veldig en ring fra slutten av 1800-tallet, og jeg har sett den hos en pantelåner. Men jeg merker jeg har en emosjonell sperre mot å kjøpe den derifra. Den har mest sannsynlig vært noens forlovelsesring, og gått i arv, før noen, av ukjent årsak, har levert den til en pantelåner. Jeg vet ikke helt hvordan pantelånere funker, men er det ikke slik at man har en viss tid til å kjøpe det tilbake, før det blir lagt ut for salg? Jeg føler liksom at jeg fratar noen muligheten til å kjøpe den tilbake.

Jeg blir også trist når jeg ser barnebestikk til salgs hos pantelånere, selv om endel av mitt eget (voksne) sølvbestikk er fra en pantelåner, siden det ikke er til salgs lenger. Jeg ser jo av innskripsjonen at det har historier knyttet til det.

Er jeg helt tullete og har sett for mange amerikanske filmer om mødre som pantelåner arvegodset for å få råd til mat til barna? Er det bedre at jeg setter pris på noens historie når eieren ikke gjør det?

Det kunne jeg aldri gjort. Av en eneste grunn - jeg ville aldri kommet på tanken om å se i en pantesjappe. Jeg visste ikke at det fantes mer engang, jeg.

Men når det nå finnes og de har ting til salg så er vel det greit det? Kan det ikke hende at en eller annen har knepet forloveden på flørteren med en fremmed og dermed ledd rått mens hun stampet ringen til hans bestemor - og at bestemor ville vært glad den ble gjort mer ære på hos deg?

Spør hvor lenge den har ligget du.

[daffy]

Jeg hadde hatt samme kvaler som deg i forhold til dette.

Har pantelåneren lov til å gi deg opplysninger om eieren? Hvis dette er en mor som pantsetter arvegodset for å får råd til mat til barna, hadde jeg ikke følt det bekvemt å eie den tingen. Er det derimot en arving som har gjort en beregning på at pantelåneren er en bedre markedsplass enn markedet i Birkelunden, er jo saken en annen.

[Camomilla]

Ja og nei.
Nå er det vel sånn at de som pantsetter får en viss tid på å hente det ut igjen og hvis de ikke kommer så blir det solgt. Kald som jeg er så tenker jeg at sånn er det, men samtidig så kan det være at noen andre har pantet dette og kanskje ikke vet det selv. Brodern panta mamma og pappas sølvtøy for å få penger til dop, uten at de visste det. Når de fant det ut så måtte de bruke feriepengene for å få det ut husker jeg. I sånne tilfeller er det kjedelig at ting blir solgt videre, men det er jo sånn det funker og da.
Ville kanskje gjort som SF sier, spør hvor lenge den har ligget.

[-ea-]

Jeg visste heller ikke at pantelånere fantes, men siden det gjør det så er det vel like ok å kjøpe der som i en bruktbutikk eller på et loppemarked?
Det er ikke alle som er opptatt av tradisjoner og familiehistorie.

[Fløyel]

Tja. Hadde jeg funnet noe som jeg virkelig ønsket meg hadde jeg nok kjøpt det kjenner jeg. Det er jo en grunn til at de ligger der. Det kan være ett oppkjøpt dødsbo. Samme som på loppemarkeder, jeg ser jo hva som kommer inn der av historie og verdier - og innimellom kan man jo lure på hvor arvingene har hatt tankene sine når man ser hva som blir shippet avgårde til loppis.

[Joika]

Jeg tenker at du har sett litt for mange historier på TV og er farget av dette. Jeg kunne fint funnet på å pantsette ting jeg ikke brukte (feks sølvtøy), om jeg fikk en grei slump for det. Det er ingen dramatikk over det, annet enn at det ikke er noe som interesserer meg.

Det kan jo hende at ringen ble pantsatt fordi noen syntes den var stygg for alt du vet? Det trenger ikke være noe tragidramatisk historie bak, som sagt.

[Fløyel]

Ett lite spm: Sjekkes det om varene er stjålet? Jeg vet at f.eks. på vestkanttorget så har det blitt solgt litt tjuvgods. Og det er en sperre å kjøpe kjenner jeg.

[Pepper Lemon]

Har du ikke sett Pawn Shop Kings? En realityserie som går om en pantlånersjappe i Las Vegas. Pantlånersjapper ser ut til å funke mer som en bruktbutikk, hvor folk kvitter seg med arvegods eller andre ting som har en verdi, og som pantlåneren finner greit omsettelig. Det er klart at det kan ligge nød bak at folk selger eller pantsetter verdifulle ting, men det er nå engang en handel, at en person selger noe av verdi for å få penger, og for at denne personen skal få pengene så må det finnes et marked. Om en person har levert inn en kjær eiendel og ikke klart å hente den ut igjen innen fristen så er jo det trist, men det er nå trist for pantlåneren å ha gitt bort pengene sine også, i form av at ingen da vil kjøpe gjenstanden. Det er jo ikke veldedighet. Jeg tror for øvrig det er MYE større sannsynlighet for at du kjøper tyvegods enn at du frarøver en person muligheten til å kjøpe tilbake ringen sin.

[Teofelia]

Hvis jeg hadde vært sikker på at det ike var tyvegods, hadde jeg ikke hatt noen kvaler. Jeg anser sjansene for å være mye større for at noen har solg eler pantsatt arvegods som de ikke trenger eller ønsker, enn for at en sulten småbarnsmor har pantsatt forlovelsesringen sin for å ha råd til mat til sine åtte, sultne barn.

Men det skulle vært en seriøs butikk for at jeg skulle vurdert det, for tyvegods kjøper jeg altså ikke.

Jeg har for øvrig kjøpt mesteparten av sølvtøyet mitt brukt.

[Tallulah]

Nå ble jeg med ett usikker på om jeg har sett ringen hos en ekte pantelåner. Det er snakk om den store i kirkeristen. Jeg tror de både driver som pantelåner og bruktbutikk. De tror jeg har kontroll på om det er tyvegods eller ikke. Den andre pantelåneren jeg vet om heter lånekontoret og har eksistert siden attenhundretallet. De eies av Nordea, så jeg regner med at det er på stell der også.

[Teofelia]

Da hadde jeg ikke nølt et øyeblikk.

[Katta]

Jeg hadde ikke hatt kvaler hvis jeg hadde visst at det ikke var tyvegods. Selvfølgelig synes jeg det er synd at noen pantsetter ting for å få det til å gå rundt, men det er nå engang sånn livet er. Og hvis ingen handlet i sånne butikker hadde det ikke vært noen mulighet til pantsetting heller.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nå ble jeg med ett usikker på om jeg har sett ringen hos en ekte pantelåner. Det er snakk om den store i kirkeristen. Jeg tror de både driver som pantelåner og bruktbutikk. De tror jeg har kontroll på om det er tyvegods eller ikke. Den andre pantelåneren jeg vet om heter lånekontoret og har eksistert siden attenhundretallet. De eies av Nordea, så jeg regner med at det er på stell der også.

Hos Esaias Solberg? Jeg forsøkte å selge et gullarmbånd til dem en gang, men de ville ikke gi meg nok for det. Der ville jeg ikke nølt. Jeg tror ikke de driver med pantelåning en gang, jeg. Bare brukthandel. Og jeg tror moren min har handlet der noen ganger, når hun har funnet noe som hun har en serie av men som mangler en del, f.eks.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nå ble jeg med ett usikker på om jeg har sett ringen hos en ekte pantelåner. Det er snakk om den store i kirkeristen. Jeg tror de både driver som pantelåner og bruktbutikk. De tror jeg har kontroll på om det er tyvegods eller ikke. Den andre pantelåneren jeg vet om heter lånekontoret og har eksistert siden attenhundretallet. De eies av Nordea, så jeg regner med at det er på stell der også.

Jeg hadde ikke hatt noen skrupler med å kjøpe på Esaias Solberg nei.

[Tallulah]

Monsoon: jo, det var akkurat den serien som fikk meg til å tenke på det akkurat nå. En far pantsatte en skje laget av Paul Revere for en ganske dårlig pris for å få råd til bryllup for datteren. Det syns jeg var ganske trist, riktignok av andre grunner enn om det hadde vært en mor med åtte sultne unger. Men da fikk hvertfall skjea en eier som satte pris på den.

[Blånn]

Her er reglene fra Lånekontoret:

Sitat:

HVA ER PANTELÅN?

Pantelån er en av verdens eldste låneformer og dateres 5.000 år tilbake i tiden.
I utgangspunktet kan alt løsøre (panteobjekter som kan bringes til pantelåneren) belånes. Dersom du er i tvil om panteobjekter du har kan pantsettes, ta kontakt med Lånekontoret.
Hvor lenge kan jeg låne?
Løpetiden for pantelån hos oss er 4 måneder. Skulle du trenge lenger lånetid, er det mulig å fornye pantelånet innen forfallsdatoen med fire nye måneder. Ved fornyelse betaler du kun renter og ekspedisjonsgebyr.

Hva skjer dersom jeg ikke innfrir pantelånet?
Blir ikke pantelånet innløst, selger vi pantet på en av våre auksjoner. Før dette skjer vil det bli sendt varsel pr. brev til lånetagers registrerte adresse hos oss, slik at du får en siste mulighet til å innløse/fornye pantelånet.
Oppnår vi en pris som overstiger det vi har til gode i form av lånebeløp, renter og omkostninger, tilfaller overskuddet deg. Overskudd varsles pr. brev og du kan heve beløpet på Lånekontoret, mot innlevering av låneseddelen.

Overskudd som ikke blir hentet av kunden innen 3 år, blir delt ut til humanitære formål.

Renteoppgaver?
Hvert år den 31.12. innrapporterer Lånekontoret (under Nordea Bank Norge ASA) til ligningsmyndighetene hva du har betalt i renter det siste året.
Når du innløser/fornyer pantelån på Lånekontoret, får du en kvittering som sier hvor mye du har betalt i renter hittil i år.

http://www.lanekontoret.no/?c=11

[Angelique]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det kunne jeg aldri gjort. Av en eneste grunn - jeg ville aldri kommet på tanken om å se i en pantesjappe. Jeg visste ikke at det fantes mer engang, jeg.

Men når det nå finnes og de har ting til salg så er vel det greit det? Kan det ikke hende at en eller annen har knepet forloveden på flørteren med en fremmed og dermed ledd rått mens hun stampet ringen til hans bestemor - og at bestemor ville vært glad den ble gjort mer ære på hos deg?

Spør hvor lenge den har ligget du.

Her er jeg også. Har aldri tenkt tanken på at slikt eksisterer.

[trøtt]

Jeg kunne nok gjort det om jeg hadde tenkt på det.

Den eneste gangen jeg har vært i en pantesjappe er da jeg betalte ut noe en i familien hadde pantsatt før h*n døde. Vi fant pantelappene da vi ryddet ut tingene til personen og ville se hva det var.

[Fløyel]

Hvis det er hos Esaias Solberg hadde jeg ikke nølt - da hadde jeg shoppet.