"Vondter" som unnskyldning

[Tjorven]

Jeg har sett at snuppa og flere i jentegjengen hennes har begynt å bruke "vondt i magen/hodet" som unnskyldning når det er ting de ikke har lyst til. Både når det gjelder skolearbeid, gå ut i SFO-tiden, når det oppstår småkrangler i jentegjengen osv. Jeg ser at det er unnskyldninger og ikke reelle plager, for plagene forsvinner som dugg for solen når man bare har ryddet opp i "problemet".

Jeg har forsøkt å fortelle historien om ulv, ulv til snuppa, men alt hun ser er at venninnene "slipper unna" med dette. Så hun forsøker seg stadig. I går hadde hun vært hos en venninne og ville hjem fordi hun hadde vondt i magen. Etterpå spurte jeg om hun faktisk hadde vondt eller om det hadde skjedd noe annet som gjorde at hun ikke ville være der mer. Svaret var da at hun kanskje ikke hadde så vondt på ordentlig, men at hun FØLTE at hun hadde ganske vondt. Jeg svarte at hvis man hadde kranglet litt og derfor ikke var så glad, så var det helt lov til å bruke det som grunn til å bli hentet og ikke si noe som egentlig ikke var sant. Dette måtte hun visst tenke litt på.

Akkurat denne typen historie er en gjenganger i jentegjengen. Vi har aldri måttet hente "sykt barn" på skolen i sånne situasjoner, men jeg vet at det har skjedd et par av de andre jentene.

Er det noen som har gode råd og tips om hvordan man får ungene til å slutte å bruke vikarierende unnskyldninger for å komme seg ut av "ubehagelige situasjoner"? Eller er det rett og slett mer stuerent å bruke fysiske vondter som unnskyldning for å komme seg unna en ubehagelig situasjon? (Dette ble jo drøftet i en helt annen tråd for ikke så lenge siden.)