Sanitetsdamer - en utdøende rase?

[Luftslottet]

I går så jeg på et av de som er "typisk NRK-program", det vil si et program om gamle folk på bygda som gjør ting som ingen interesserer seg for. Og faktisk ble jeg litt rørt av det. Programmet handlet om sanitetsbevegelsen i Norge, og viste to sanitetsklubber på Andøya og i Straumgjerde. Her så man altså to gjenger med damer på 70+ som strikket, bakte, broderte, holdt basar og lagde mat for å samle inn penger til veldedige formål i samfunnet de var en del av. Det ene laget holdt basar for å sørge for at aktivitøren på det lokale sykehjemmet fikk seg en ny støvsuger(!), for det hadde ikke kommunen råd til. Det andre laget lagde gratis fiskemiddag til rockeband for å hjelpe ungdommen i kommunen avholde Rock mot rus. Det jeg syns var så rørende var at de gjorde dette i en stillferdig tone, uten å forvente stort mer enn et takk fra dem det gjaldt, og uten å dvele for mye ved saken. De brettet opp ermene og ordnet opp, strikket sokker i stillhet uten å bli satt skikkelig pris på. Kommentatoren i programmet oppsummerte det fint: Der det var huller i samfunnsomsorgen, troppet sanitetsdamene opp og bidro med penger eller arbeid.

Det jeg tenker etter å ha sett dette, er at det er fryktelig trist om dette forsvinner. Ikke en eneste av disse damene var under 70. Ingen av dem var fra min foreldregenerasjon, engang, og slettes ikke fra min egen. Sannsynligvis har dette naturlige årsaker - i min egen generasjon er vi nå travelt opptatt med å få barn, og også foreldregenerasjonen min er for en stor del i full jobb. Men det er nå jeg lurer: Når vi er ferdige med å jobbe, når vi skal gå av med pensjon. Kommer vi til å bidra, eller kommer vi til å dyrke egne og egennyttige hobbyer i stedet? Kommer dessertgenerasjonene til å gi noe tilbake? Det må ikke være i form av nupereller og pavlova, men likevel, noe annet enn bare å ha autotrekk til Leger uten grenser?

Hva tror du, kommer du til å arbeide frivillig når du blir pensjonist?