Redd unge etter 22. juli

[Tjorven]

Jeg vet at mange opplevde fryktelige saker i forbindelse med 22. juli og det vi opplever er ingenting i sammenligning. Men jeg håper at noen kan komme med innspill.

Knerten er så redd etter det som skjedde 22. juli i fjor. Han var bare 3,5 år i fjor sommer, så vi snakket faktisk ikke så mye med ham om det som hadde skjedd. Vi reiste i tillegg på ferie den 21. juli til et sted uten tv, så tanken var å forbigå det hele i stillhet for hans del. Vel, slik har det ikke gått.

Han ble redd første gang vi dro til byen i fjor, og han er jammen meg redd enda. Han spør og spør og spør. Han vil vite alt. Hvorfor gjorde han dette? Kan det skje igjen? Hva skjer med ABB nå? Spørsmålene går på repeat. Jeg smører tykkere og tykkere på:
- "Han kommer ALDRI ut igjen."
- "Hvis han må på sykehus og ikke i fengsel, så kommer de til å bygge et sykehus inni fengselet. Han kommer ikke ut."
- "Alle er enige om at det han gjorde var helt grusomt, og ingen andre kommer til å gjøre det samme."

Jeg blir klarere og klarere i talen, men føler at jeg nå begynner å love ting som ikke er helt sant for å få ham trygg. Synes du dette er feil? Bør man holde seg strengt til sannheten overfor en liten og redd gutt på 4,5 år?

[Katta]

Nei, jeg synes det er greit å ikke ta med alle om-og-hvis atte til 4-åringer som er redde. Nei, det er lenge til mamma skal dø. Ja, du kommer til å leve lenge. Nei, det bor ingen slemme mennesker i nabolaget vårt. Nei, det finnes ikke spøkelser. Nei, Norge har ingen fiender. Ja, jeg skal alltid være der og passe på deg. Nei, det finnes ikke flere slike gale menn som ABB og nei, han slipper ikke fri igjen.

På et senere tidspunkt er de i stand til å skjønne mer og mer nyanser, men ikke når de er 4. Da er det trygghet som er det viktige tenker jeg.

[Gaia]

Jeg tror det er utrolig viktig å ikke ta med alle eventualiteter når man skal trygge små barn.

"Han kommer ALDRI ut igjen", "Det finnes ingen andre som er som ham i Norge" og "Mamma kommer ikke til å dø før hun er kjempegammel" er to setninger jeg uten tvil hadde sagt til barna mine.