Om du dropper venner - gir du beskjed/en begrunnelse?

[007]

Om du gjør det slutt med venner i RL, tar du et oppgjør? Forteller hvorfor du avslutter vennskapet?
Og her på FP: Om du avslutter "vennskap" i form av PM-er, treff, bloggtilgang o.l, gir du beskjed om hvorfor vedkommende er "ute"?


Jeg lurer fordi jeg har avsluttet to vennskap der jeg gav klinkende klar beskjed om hvorfor, men budskapet nådde ikke frem. Her på FP har jeg opplevd ymse (ikke meg personlig, men andre jeg kjenner) og lurer på hvor jeg finner datapunktet.

[amylin]

Her på FP regulerer vel alle bloggtilgangen sin som de vil uten å gi beskjed? Har ikke fått beskjed om jeg får eller mister tilgang på blogger i alle fall. IRL har jeg egentlig ikke fått beskjed om avsluttet vennskap annet enn en gang hvor jeg tolker det veldig som tegn på avsluttet vennskap, men ellers har det liksom bare faded bort. Det å fade ut på den måten der, er jo i grunnen et tegn på at dette er noe begge føler, siden ingen tar initiativ til mer kontakt. Jeg har ikke hatt behov for å fortelle noen at jeg avslutter et vennskap.

[Pelle]

Jeg avbrøt et vennskap irl, da fortalte jeg per sms hvorfor jeg ikke ønsket mer kontakt.

[Tallulah]

Nei, til begge deler. Om jeg ikke får direkte spørsmål da.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, til begge deler. Om jeg ikke får direkte spørsmål da.

Men er ikke det litt feigt? Som å gjøre det slutt med kjæresten uten å si det, men kun ved å unngå han?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Her på FP har jeg opplevd ymse (ikke meg personlig, men andre jeg kjenner) og lurer på hvor jeg finner datapunktet.

Muligens litt for sent på kvelden for meg, men hva betydde det siste?

Jeg har heldigvis ikke så mange avsluttede vennskap bak meg, på den måten at de bevisst blir "sagt opp" fra min side. Men noen har blir fadet ut av mer begrunnede årsaker enn andre, og da har jeg ikke gjort noe nummer ut av det med å gi beskjed.

Her på FP blir man jo tvunget til å forholde seg til hverandre videre på et eller annet vis, med mindre man blokkerer. For meg hadde det å gi beskjed hengt sammen med hva jeg ønsket å oppnå med det. Og hvilken kontakt man evt. måtte ha i fremtiden (treff og den slags).

[007]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Muligens litt for sent på kvelden for meg, men hva betydde det siste?

Normen, gjennomsnittet, gjengs oppfatning og evt. fasiten.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men er ikke det litt feigt? Som å gjøre det slutt med kjæresten uten å si det, men kun ved å unngå han?

Jeg syns ikke det, jeg unngår jo ikke vedkommende. På direkte spørsmål svarer jeg jo. Jeg ville heller ikke løyet og funnet på grunner til å ikke møtes. Det er ikke slik at jeg bytter telefonnummer og nekter å ta telefonen, liksom. Jeg syns det er en viss forskjell på kjæreste og venner.

Jeg har for øvrig aldri avsluttet vennskap hvor det enten ikke har vært gjensidig som en krangel, eller hvor det are har fadet ut.

På FP har jeg sparket ut folk fra bloggen min av ulike grunner, inaktivitet eller uenighet. Men jeg har aldri "slått opp" med noen selv om det er folk jeg etterhvert kanskje ikke liker så godt lenger.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Normen, gjennomsnittet, gjengs oppfatning og evt. fasiten.

Skjønner. Jeg tror kanskje jeg synes det avhenger litt av hvor nære man har vært hverandre, og hvor mye den andre vet om hva du tenker. Har man hatt en åpenlys krangel, så trengs kanskje ikke så mange forklaringer på hvorfor man trekker seg unna. Er den andre helt uvitende om hvorfor man "sies opp" så kan det jo være greit å gi beskjed, slik at den andre ikke ender opp med å gruble seg i hjel ifht. hva "oppsigelsen" skyldes?

[Høyt&Lavt]

Det avhenger vel litt av hvor sterk "oppsigelsen" er? Hvis jeg bare fader ut, uten noen helt spesiell grunn, så sier jeg sjelden ifra. Dersom det er mer drøye ting som fremprovoserer et brudd så er jeg litt usikker på hva jeg gjør. Jeg har iallfall ikke en enkel fasit jeg følger slavisk.
Jeg har nektet å avgi forklaring til en kjerring en gang, da hun spurte. Vi hadde først fadet ut, jeg bevisst, hun er jeg litt usikker på hva gjorde (interesserer meg ikke). Og så toppet det seg med en nokså drøy sak (i mine øyne) hvor jeg kuttet tvert i mitt hode. Det tok litt tid før hun skjønte at jeg hadde kuttet, at det ikke bare var en fade ut-greie. Når hun begynte å grave for å få vite gadd jeg ikke avlevere noe som helst annnet enn "Ligg unna. Ikke interessert."
Men med til historien hører det altså til at hun hadde fisket og spurt ut samtlige bekjente og felles venner vi hadde, før hun spurte direkte, i tillegg til at hun gjorde seg uskyldig og uforstående, noe jeg hadde vanskeligheter med å tro på at hun var, all den tid hun gjorde omfattende detektivundersøkelser i nettverket mitt FØR hun spurte direkte. Ja, direkte, vel, på sms da.
Hadde denne dama spurt tidligere/og meg direkte, kan det faktisk tenkes hun hadde fått en forklaring.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg har for øvrig aldri avsluttet vennskap hvor det enten ikke har vært gjensidig som en krangel, eller hvor det are har fadet ut.

Det er kanskje derfor jeg grubler litt, fordi jeg har avsluttet vennskap på andre premisser.

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det er kanskje derfor jeg grubler litt, fordi jeg har avsluttet vennskap på andre premisser.

Hvis man ikke har kranglet, ikke har fadet ut, men faktisk bestemmer seg for at dette mennesket ønsker jeg ikke ha tett på livet mitt mer kan det jo hende man oppnår det raskere om man oppgir en grunn, og ber om å få være i fred? Men hvis man har forsøkt å si ifra at det ikke er ønskelig å ha kontakt mer, gitt forklaring, og forklaringen ikke går inn, eller aksepteres, da er jeg litt usikker på hva jeg ville gjort. Jeg kunne fort bli irritert hvis noen ikke respekterte ønsket mitt, iallfall.

[Anne C]

Jeg har fadet ut noen mennesker, men da har det nærmest vært gjensidig uten at noen har sagt noe. Har aldri "slått opp" med noen.

[Njulaif]

Så langt har det vært en uaktuell problemstilling for meg da jeg aldri har følt behovet for å "slå opp" med noen venninne. Jeg har selvsagt vennskap som har "faded ut" gradvis pga at vi har vokst fra hverandre eller andre grunner. Dette har i så fall skjedd på en naturlig måte uten at noen av oss har bevisst avsluttet vennskapet.

I det siste er det til og med slik at jeg har funnet tilbake til en del slike venner som jeg ikke har hatt kontakt med siden feks barne- eller ungdomsskolen, med stor suksess til og med.

Men hvis jeg noen sinne skulle komme i en situasjon hvor jeg faktisk ville tenke at "dette vennskapet er ikke bra for meg", ville jeg nok ha store problemer med å skulle gjøre slutt på vennskapet. Dette bunner jo i personlige opplevelser med mine forhold til forskjellige mennesker jeg har truffet opp gjennom livet. En annen sak er at jeg kanskje BURDE være flinkere til å avslutte "vennskap" innimellom, da jeg har en tendens til å finne meg i for mye kanskje. Men jeg løser det som regel ved heller å være svært selektiv med hvem jeg slipper inn i min indre krets.

[Tallulah]

Hvis en av mine venner plutselig hadde blitt nynazist hadde jeg nok sagt i fra at det var grunnen til at jeg ikke ønsket fortsatt kontakt, altså. Gitt at vedkommende søkte kontakt med meg.

[Høyt&Lavt]

Jeg innbiller meg at måten man velger å gjøre det på også kan ha sammenheng med eget temperament?
Hvis noen tråkker for langt over grensene mine, kan jeg faktisk bikke over til at det er lurt for minegen del, å få gitt beskjed om at de bør holde seg på en viss avstand, så jeg ikke brenner de på et bål. Jeg sørger selvfølgelig for at jeg tar størst initiativ til å holde meg unna. (og da mener jeg ikke nødvendigvis i antall cm fra hverandres kropper men at man lar hverandre være i fred i form av passivitet. Jeg har nemlig noen sånne brente broer jeg tilstadighet møter gjennom jobben, og ingen andre utenforstående skal være skadelidende for at jeg har bestemt meg for å brenne en bro.)

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvis en av mine venner plutselig hadde blitt nynazist hadde jeg nok sagt i fra at det var grunnen til at jeg ikke ønsket fortsatt kontakt, altså. Gitt at vedkommende søkte kontakt med meg.

Ja, hvis DET hadde skjedd tror jeg til og med at Jeg hadde klart å gjøre det slutt, og klart å si hvorfor.

[Blondie]

Jeg har ikke bevisst kuttet ut venner noe sted, noen har jeg mistet kontakten med. Her inne har jeg vel aldri aktivt kastet noen ut fra bloggen, med mindre jeg oppdager at jeg har mistet tilgang til vedkommendes blogg. Da føles det ugreit at de skal lese min også.

[Fibi]

Jeg har i grunnen bare droppet en venn, en kusine, som utleverte meg på åpent nett da jeg ble gravid sist, og fortalte ting der som jeg selv aldri ville ha skrevet på nett. Dette var et forum drevet av ei jeg kjenner, så hun fikk en sms og fjernet innlegget sporenstreks. Det var et Kjære Fibi-innlegg, og jeg ble kald og kvalm da jeg leste alt hun presterte å dele med verden. Hun ringte meg opp, og etter en del "jeg står for det jeg mener" og "jeg har ikke sagt noe som ikke er sant" fra henne sier jeg at poenget ikke var hva hun sa, men hvor hun sa det. Hun kunne tatt det på telefonen eller face to face (hun hadde et problem med at jeg var blitt gravid slik som tingenes tilstand var akkurat da, og syntes det ble "for dumt" som hun sa. ) Jeg ga henne beskjed om at frem til hun kunne innse hva hun egentlig hadde gjort og be om unnskyldning så hadde vi ikke noe mer å prate om. Har tørrpratet litt med henne i et par familieselskaper etter det, men ikke noe mer.

[nokon]

To gonger har eg "droppa" venner heilt, i begge tilfella var det relativt perifere venner. I det eine tilfellet sa eg klart frå kva det var eg hadde problem med å forhalde meg til, i eit forsøk på å ordne opp, men eg opplevde ikkje at det blei forstått. I det andre tilfellet blei eg lei av ubegrunna anklager og underlege misforståingar og slutta meir eller mindre bare å ta kontakt. Begge tilfellene var som sagt perifere venner, som eg "klarte meg fint utan".

Når det gjeld nærare venner har eg fleire forhold kor eg ikkje har like god og nær kontakt nå som før. Det skuldest i hovudsak at eg ikkje er så flink til å halde kontakt med folk over telefon, når vi bur på ulik kant av landet, og at flytting gjerne har ført til at relasjonar fader ut. Men det blir vel litt utføre tema for tråden, når det viser seg at vi har like god kontakt når vi ein sjeldan gong møtest, likevel.