God morgen! En kjærlighetserklæring til hjemstedet ditt

[Tallulah]

Da jeg spaserte til jobb i dag tidlig fikk jeg et anfall av svulmende hjerte over den fine byen min.

Jeg elsker å gå gjennom et Oslo som er i ferd med å våkne. Dagen starter med spasertur til skolen, gjennom industrihistorie og turområder. Videre fortsetter ferden innom et lite, uavhengig kaffebrenneri, med verdens hyggeligste betjening. Hvor det ikke gjør noe at man må vente litt, hvor de spiller vinylplater fra gamle Tandberghøytalere mens de skravler med kundene og husker hva du drikker.

Jeg elsker å gå forbi grønnsaksjapper som er i ferd med å åpne, hvor luktene av fersk frukt og grønnsaker sprer seg mens innehaverne synger popsanger fra Tyrkia, se små mennesker med store sykkelhjelmer sparke seg avgårde på sparkesykkel til barnehagen med raske, små spark, se noen ta seg en liten morgenlur på en benk i sola. Parkene er mettet med farge, kastanjene og syrinene blomstrer og bidrar til deilige viff av blomsterduft. På sommermorgener smiler alle til hverandre, jobben blir flyttet ut på fortauet, bodene på Youngstorget settes opp til plystring og rop mellom selgerne, trikkene skrangler forbi og lydnivået er på et sted mellom stille og full fres.

Hva med din morgen gjør at du elsker hjemstedet ditt?


(Jeg hadde satt pris på om denne tråden ikke utviklet seg til by vs. land, med stikk om at Oslo er stygg og bygda er dum. Det er ment å være en glad-tråd, rett og slett)

[Røverdatter]

Fin tråd!

Det som gjør min morgen fin er å dra opp rullgardinen på lillesøsters rom og se rett opp i den solfylte skogen bak huset. Det er en liten åsrygg med rogn, bok, bjørk og grønne løvtrær som lyser mot meg, og vakrest av alt er alle de gamle furuene som farges gylne når det er sol.

Når jeg kommer til jobb stopper jeg opp og ser utover fjorden som er så godt forankret i meg at jeg aldri kan bo et sted uten nærhet til sjøen. Om det er vind og bølger, regn, sol, havbleike er egentlig ikke så viktig, men deiligst er det nå en gang i mai og juni, når det er sol, blått hav, blå himmel, måkeskrik og ellers ganske stille fordi jeg som regel er veldig tidlig ute.

Byen i seg selv kunne jeg gjerne unnvært, men ikke sammensetningen av skog, sjø og fjordluft og det at vi har det rett utenfor døren til fri bruk.

[Java]

God morgen!

Jeg er så glad i horisonten og lyset. Det er åpent landskap som tydelig preges av sol og skyer. Når jeg åpner døren om morgenen går jeg rett ut í flommende sol (om den er på plass den dagen). Da faller skuldrene på plass. Jeg må bo i nærheten av vann, det skaper liv. Nå er det kontrastene mellom det grønne og blå som fasinerer meg. Om vinteren er det det hvite-hvite som er flott.

En annen ting jeg blir glad av er barn på vei til skolen. Hvis jeg er litt sent ute ser jeg så mange som strømmer til. I store grupper, små grupper, noen alene. Med sykkel, sparkesykkel eller til fots. Barn på skolevei, med ubrukt dag foran seg, en fint.

[Tåtti]

For en fin tråd!

Jeg får også sånn -følelse noen ganger om morgenen på vei til jobb, men akkurat nå er jeg så fokjølet og lysømfintlig at jeg bare er sur på at det er fint vær.

Men når man må opp klokka 01:48 og hoste og møter denne utsikten, er det i hvert fall det beste stedet i verden å være forkjølet på.

[Sol]

Jeg elsker å våkne om morgenen og høre fuglekvitter og se ut på tretoppene fra senga og kjenne på at selv om det bor folk på alle kanter, så er jeg nære naturen. Jeg virkelig liker nærheten til skogen i kombinasjon med nærheten til byen.

Og jeg elsker følelsen når to småjenter hopper avgårde ut fra porten, hånd i hånd, for å treffe vennene sine og gå til skolen. At vi bor så nære dem at de kan gå sammen for å treffe hver sin vennegruppe, at faren og jeg bor så nære at de treffes på samme sted uansett hvor jentene mine er, og at unger og venner løper ut og inn til hverandre. Og som Java blir jeg også varm av å se togene med unger som går mot skolen om morgenen.

[Hyacinth]

For en fantastisk tråd, Tallulah, og jeg merker at jeg nok en en Oslo-boer inni hjertet mitt et sted. Jeg elsker byen min, men jeg må nok ha mye tid hvis jeg skal fortelle hvorfor, og det har jeg ikke nå. Men jeg har akkurat vært ute en tur med hunden, og jeg føler meg som verdens heldigste menneske i dag. Det er varmt og godt, sol, nyslått gress (og ingen allergi ennå!), glad og snill hund, og flagget vaier over inngangsdøra fordi jeg har bursdag. Og jeg har verdens beste mann og fineste barn og flotteste venninner som har invitert meg på lunsj!

[nolo]

God morgen! Fuglene kvitrer når jeg står opp, og nå blomstrer både rhododendron og syren i hagen. Bussen tar meg til vakker Bergen by på et kvarter, og det er nydelig å gå gjennom byen på dager som denne. Mange turister, sommerglad lokalbefolkning og kommunen har plassert fine blomsteranretninger over alt.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hva med din morgen gjør at du elsker hjemstedet ditt?

Det er paddeflatt, og jeg og ungene sykler til barnehage, skole og tog. Det setter jeg pris på. (Gjelleråsen, derimot, liker jeg ikke de dagene jeg sykler helt til jobb. Og morgener liker vi heller ikke, verken barna eller jeg.)

I morges satte jeg pris på sol og syriner både i Lillestrøm og bak slottet i Oslo, der jeg spaserer fra toget.

[Flubby]

Klokka ringer. Ute skinner sola, den har skint hele natta faktisk. Det varme solskinnet som flommer inn de store vinduene på stua om kvelden er nesten magisk, spesielt på blikkstille kvelder hvor midnattsola speiler seg i Sandessundet mellom Tromsøya og Kvaløya.
Jeg står opp, går på kjøkkenet. åpner verandadøren, og nabolagets morgenlyder når meg der jeg smører dagens matpakker. I dag måtte vesla ha med ekstra matpakke og drikkeflaske, barnehagen skal på tur til perlen på øya vår, Prestvannet, for å se på fuglelivet.
Vi parkerer bilen foran barnehagen. Langs den 150 meter lange stien snakker jeg med vesla om hvilke fugler vi hører. Løvsanger, svarthvit fluesnapper og kjøttmeis. Vesla lytter ivrig, og er stolt når hun kjenner igjen kjøttmeisen og løvsangeren.
Turen bærer på jobb. Det er fredag, offentlig ansatte er over på sommertid, og når været er fint tar mange ut avspasering. Trafikken er ubetydelig. Fredelig på jobb, de fleste studentene har tatt sommerferie, bare noen stakkarer igjen som nileser til eksamen neste uke. Jeg treffer en kollega i gangen, hun forteller at deres forskningsgruppe avslutter til lunsj i dag, og drar i fjæra for å grille. Tromsøværinger er utrolig flinke til å nyte fint vær når vi har det, jeg elsker mentaliteten her oppe.
Jeg slår på PC'n på jobb. Facebook flommer over av instaweather med vakre bilder og fine sommertemperaturer. To av vennene mine var på topptur i går, herlig, vi har så fine omgivelser rundt byen vår.
Og i morgen skal vi til byen for å spise is. Se på båtene som ligger til kai, bare slentre i storgata for der er det garantert noe som skjer, og til slutt stikke innom den internasjonale matbutikken når man en sjelden gang befinner seg i sentrum.

[Maverick]

Det er fortsatt morgen!

Duften av syriner på vei til bussen. Bråkete guttegjenger av ukjent etnisk opprinnelse som spretter opp for å hjelpe kvinnen med barnevogn på bussen. Mangfoldet av mennesker. Bylydene, trikker, busser, sirener, trekkspill, skjærende falske fløyter.

De første festivalene som bygges nå. Alle som sitter på uteserveringer og er strødd i parkene.

[Blå]

God morgen.

Jeg er heldig nok til å ha kontor med utsikt mot både Fløien og Ulriken. I all slags vær har jeg fjellene og utviklingen i naturen rett mot meg. En av de fineste delene av Bergen.

[celebelen]

Jeg kan slutte meg til alt det pene og fine ved Oslo. Men jeg bor jo ikke der lenger... Til gjengjeld har jeg marka rett utenfor døra, hyggelige naboer og Ville har bilfri vei til barnehage og skole. Også synes jeg skolen til Ville blir passe stor, de har ca 200 elever. I forhold til skolene jeg selv har gått på, er den liten og oversiktlig som bare det.

[Candy Darling]

Jeg er jo utflyttet vestlending, men elsker Oslo. Det som gjør min morgen, hver morgen, er når jeg kjører nedover bakken rett før jobben, og ser havet og himmelen og alle de små øyene.

Hvis det ikke bare må være morgen: å løpe inni skogen oppi marka, og komme ut nedenfor Frognerseteren med hele byen og fjorden for mine føtter. Oslo er så vakker at det gjør vondt.

[Serafin]

Når jeg kjører hjem fra barnehagen om morgenen, og ser åker alle steder, og fjord.

Når jeg åpner gardinene på soverommet om morgenen, og ser åker, friområdet og fjord, og oppi alt dette står Aker, og er egentlig ikke fint, men så vet jeg at Aker er grunnstein i hele bygda, også blir det fint, uansett.

Sent en kveld den sommeren vi flyttet opp hit, sto jeg i verandadøra med Storebror, som ikke ville roe seg. Han pekte på lysene på aker og sa "ys" Jeg sa, ja se, det lyser på Aker. "Yse Ake!" svarte Storebror, og da kjente jeg at ja, vi hører til her oppe.

Å kunne pakke en sekk etter barnehagen, og enten tusle ned til sjøen, eller gå andre veien, og havne på en gammel sæter, 10 minutter gange fra huset.

[Madicken]

Jeg elsker å lukke opp verandadøra på soverommet vårt på sommermorgener som i dag, og ligge og vente på at den av tvillingene, som er morgenfugl som sin mor, skal komme tassende. Da har vi en halvtimes tid sammen før latsabbene våkner, og vi alle må stå opp. I dag lå vi under dyna sammen, luktet på morgenen, så på de siste blomstene på epletreet som vi nærmest kan ta på fra senga, og lyttet etter om vi kunne høre den ene lille skjæreungen som har klart seg fra kråkenes herjinger, og som holder til og vokser seg stor i furua utenfor soverommet vårt. Og så filosoferte vi lavt over dette og hint.

[Olifant]

Åååå, jeg kjenner at jeg er så takknemlig over å bo der jeg bor.

Kort vei til flotte parker, trikken som suser forbi (akkurat langt nok borte til at vi ikke hører den), Akerselva som renner gjennom bydelen min og gjør at hele området føles mer levende, nærhet til både marka og sentrum, hyggelige små butikker med godt utvalg og betjening som kjenner deg igjen. Hyggelig pol med dyktig og hjelpsom betjening 500 meter fra utgangsdøra. Syriner og kirsebærtrær i full blomst, bakgård med grill og hyggelige naboer som alltid har et grillspyd til overs hvis en av ungene har mer lyst på det enn brente burgere. Og når ungene skal legges trekker vi inn fra bakgården og opp på balkongen hvor vi nyter freden til sola forsvinner ned bak Holmenkollåsen.

Og i tillegg til alt dette har ungene bilfri skolevei. What's not to love?

[Anda]

Jeg elsker å våkne om morgenen og høre fossen ikke så langt unna, tasse opp og drikke kaffen min mens jeg leser gjennom Aftenposten, rusle med Knøtto opp til skolen gjennom veier og stier som snirkler seg mellom villaene, før jeg kan sette meg på sykkelen og tråkke i 22 min før jeg varm og svett når kontoret - og noen ganger kan gjøre treningsøvelsene mine på et badehus og se utover hele Oslofjorden.

Jeg kan gå til sentrum på en halvtimes tid, og det stiller lengselen etter å bo i selve byen. Hyggelige naboer, som jubler over initiativ til å ha nabofest i gata der vi bor, og alle er enige om at det må vi gjøre igjen. Samme barn som går i fellesskap til skolen; det er alltids en gruppe på 2-3 som går sammen.

[Appelsin]

Jeg er ikke så heldig at jeg kan spasere dit jeg skal om morgenene lenger. Da jeg var student kunne jeg ha skrevet lange beretninger om livet i Bergen sentrum kl. 07 om morgenen, da tasset jeg rundt og nøt brokkene av begynnende liv,
uansett vær.

Nå kjører jeg bil til jobb, og riktignok gjennom sentrum fremdeles. Det er ikke så mye lukter og lyder å fange opp på veien, men jeg liker det likevel. Noen dager møter jeg overraskelser, som en diger skinnende fullmåne over Askøybroen, eller jeg skvetter av et gigantisk kritthvitt cruiseskip som har lagt til i Vågen. Og hver dag kjører jeg forbi min gamle jobb og gleder meg over at jeg ikke lenger jobber der,
og når jeg stopper for mennesker ved overgangsfeltene, så nikker, vinker eller bare smiler de til meg for å si takk for at jeg stoppet. Det synes jeg jammen er hyggelig.

Nå eksploderer rhododendron oppover hele fjellsiden og det er helt magisk noen ganger.

[Neket]

Jeg elsker at jeg kan åpne vinduet eller verandadøra og høre fuglene kvitre, og bekken som renner gjennom hagen, og alt annet er helt stille.

Gangveiene som fylles av glade barn som sykler og går til skolen, de små førsteklassingene som løper så fort de bare orker fordi klokka ringte mens de var opptatt med å plukke blomster i en grøft langt fra skolen. Utsikten over fjorden mens jeg sitter i kø på vei til jobb (men jeg kan styre meg for køen). Sol og sommer. Blomstrende syrin, og barn i shorts og t-skjorte.

[Vianne Rocher]

Jeg fikk iallefall veldig lyst til å flytte til Oslo av inllegget ditt Tallulah!! Jeg kjente hele turen din på kroppen. Selv om det er en evighet siden jeg gjorde det, savner jeg stadig å bo midt i byen.

Jeg elsker å gå ut på trappa på vei til jobb og bli slått i bakken av strålende solskinn (og varme!) og se ut over hele byen (ja, for så heldig er jeg faktisk at jeg har panorama over Bartebyen, fjorden, Fosen og Munkholmen fra hagen og vinduene mine) og bare ta inn lyden fra byen , den deilige lukten av hegg og syriner fra hagen.
Jeg hater å stå i bilkø, men det er fantastisk hvordan det hjelper med sol, vindunderlig musikk fra sommerspillista mi på Spotify i bilen, ha opp vinduene og slippe sommeren inn i en klam bil, og ha en glad unge som synger og er beatbox i baksetet (lillebror bare sover eller gurgler, så han får ikke noe kred her enda ), mens vi snegler oss ned til byen. Da er det bare å ta inn SommerTrondheimTM med store, grønne trær, unger i shorts på vei til skolen gjennom parken, fjorden som ligger som et halvdisig bakteppe på vei nedover. Det er deilig! For å toppe det, passer det veldig godt å starte arbeidsdagen med en kopp kaffe med masse melk utendørs med glade barn springende rundt, mens Nidelva renner lydløst forbi en meter utenfor gjærene i barnehagen. Da tenker jeg at jeg sikkert har byens mest idylliske arbeidsplass .