Bytter dere plass slik at mannen får kjøre?

[zinatara]

Jeg har ganske ofte observert kvinner som henter en mann, der mannen kommer bort til bilen, kvinnen går ut av førersetet og setter seg i passasjersetet. Evt. at de bytter andre veien dersom mannen skal av og kvinnen skal ha bilen videre.

For meg er dette helt merkelig og rart. Og det virker jo tungvint når man må stoppe og bytte plass. Jeg syns jo det er ganske greit å bare kunne slippe av noen uten å måtte parkere og gå ut av bilen.

[Einhyrningur]

Ja, fordi jeg egentlig ikke liker å kjøre bil, mens mannen gjør det.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Jeg har ganske ofte observert kvinner som henter en mann, der mannen kommer bort til bilen, kvinnen går ut av førersetet og setter seg i passasjersetet. Evt. at de bytter andre veien dersom mannen skal av og kvinnen skal ha bilen videre.

For meg er dette helt merkelig og rart. Og det virker jo tungvint når man må stoppe og bytte plass. Jeg syns jo det er ganske greit å bare kunne slippe av noen uten å måtte parkere og gå ut av bilen.

Nei, hvis vi kjører sammen og jeg skal lengst slik at jeg slipper av ham på veien eller plukker ham opp bytter vi ikke plass, men jeg er ikke glad i å kjøre bil, så når vi setter oss i bilen sammen og skal til samme sted er det han som kjører.

[Molly]

Ja. Jeg orker ikke å ha mannen min som passasjer. De eneste gangene han er passasjer når jeg kjører, er hvis han skal sove.

[IzziCreo]

Da jeg var frisk, så og si aldri.

[Niobe]

Nei, det skjedde sjelden. Mest fordi det er så stor størrelsesforskjell på oss at det var knotete å bytte plass. Jeg har alltid foretrukket å være passasjer, så jeg kunne gjerne byttet.

[celebelen]

Ikke med mindre det er en spesiell grunn til det, og da kunne det like gjerne vært omvendt.

[Mikkeline]

Nei, ikke med mindre det er en spesiell grunn til det (jeg er dødstrøtt og vil bytte, han skal slippe meg av etter et lite stykke etc)

[Maverick]

Nei. Haha. (Nå er jeg singel, da. Tror ikke det var derfor.)

[Polyanna]

Haha, mannen min hater å være passasjer, så det har sikkert hendt, men nå nekter jeg, av prinsipp.

Men jeg ER, når sant skal sies, en dårligere sjåfør når jeg har mye gnål rundt meg (blir lettere distrahert), og han kan tidvis bidra til det, så som oftest velger jeg å la ham kjøre hvis vi starter hjemmefra sammen.

[Timar]

Nei, jeg har bevisst insistert på å kjøre minst halvparten av tiden. Ellers vil jo jeg forbli en dårlig sjåfør og mannen bare bedre og bedre, da ville det til slutt vært en selvfølge at han alltid kjører fordi jeg er så uvant med å kjøre.

Nå har jeg i flere år kjørt bil til jobb mens mannen kjørte kollektivt, og da var det oftest han som kjørte på familieturer. Dog hadde det ikke falt meg inn å bytte plass med ham så han skulle få kjøre når jeg først sitter bak rattet. Med noen unntak om trøtthet og sånt, selvfølgelig.

[Tjorven]

Hvis jeg henter ham, så fortsetter jeg å kjøre. Hvis vi kjører sammen et sted, og jeg skal kjøre videre, så kjører han oss frem til der han går av.

Jeg vet ikke helt hvorfor. Da vi først kjøpte bil, så trengte han øvelse i bykjøring. Men det er nå over 12 år siden, så han har blitt riktig så flink.

[Guava]

Ja det hender det at jeg gjør, og motsatt.
Ingen av oss er spesielt glade i å kjøre bil og ofte er det den som er minst sliten som kjører.
Stort sett bytter vi ikke plass når vi henter den andre.

I den ene bilen er det dog best for beinplass at mannen kjører. Han har korte bein og trenger svært lite beinplass både som sjåfør og passasjer. Jeg trenger masse beinplass som sjåfør, litt mindre om jeg er passasjer.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Ikke med mindre det er en spesiell grunn til det, og da kunne det like gjerne vært omvendt.

Samme her.

[Siritk]

Omvendt. Han vil aller helst at jeg skal kjøre, mye mer behagelig å sitte på.

Men ja, jeg ser det med ujevne mellomrom. Og svigerfar synes det er tungt å akseptere at mannen min helst sitter på.

[Neket]

Nope. Vi kjørte 4500 km på roadtrip i sommer, mannen kjørte ikke en meter. Han har ikke lappen da. Men jeg hadde sikkert kjørt uansett, jeg liker å kjøre bil men hater å være passasjer.

[løve70]

Nei, men mannen kjører mest da han liker bedre å kjøre bil enn meg.

[Pelle]

Nei, ikke på kortere distanser. På lengre turer kjører han, fordi han så lett blir bilsyk som passasjer.

[Høst]

Kunne ikke falle meg inn! Jeg elsker å kjøre bil, mannen synes det er greit nok, og hvem som kjører når er hipp som happ. Regner man antall kjørte kilometer er jeg en atskillig mer erfaren sjåfør enn han, regner man erfaring i å unngå veibomber og lignende han han en fordel....

[Lykken]

Ja, mannen min hater å være passasjer, tar over bilen fra faren sin, broren sin, meg og kompiser hvis han kan. Han liker å kjøre laaaangt og blir lite sliten av kjøring, jeg er mer stressa sjåfør og blir sliten av langkjøring. Men han har blitt bedre, nå kan han sitte på med meg i hverdagen på korte turer.