Ordet "senn" i dette samiske diktet

[Input]

Jeg skal bruke et dikt av den samiske dikteren Paulus Utsi i undervisningen min, og lurer på hvordan jeg bør forklare ordet "senn".

I teksten, som er oversatt til norsk av Laila Stien, står det slik (jeg har uthevet verselinjen):

Sitat:

Jeg vil minnes fars vandringsstav
Senn [snøre], rep og redskapsveske
I minnet går flyttingen med raid [reinslede]
Ved den lille bekken finnes min
reinsbukks halve kløv
Ferden går i kløvsadel gjennom dalen

Hva slags snøre er det snakk om? Elevene mine har ikke norsk som morsmål, så ordet snøre må også forklares, og da er det jo fint å kunne være mer konkret på betydningen i denne konteksten.

[Input]

Et annet spørsmål. Hva betyr ordene "kløv" og "kløvsadel" i disse verselinjene?

Sitat:

Ved den lille bekken finnes min
reinsbukks halve kløv
Ferden går i kløvsadel gjennom dalen

[polarjenta]

Vi bruker iallfall ordet senna om fiskesnøre.

[Stompa]

Vil tro det er fiskesnøre det er snakk om; kalles i hvert fall sene/senne i Vesterålen.

Kløv er oppakning som henger over ryggen på en hest, en hund el.l. Ofte ei veske på hver side.

[Fersken]

Senn kan bety fiskesnøre på Nordmøre også, i alle fall et snøre at samme materiale og er slitesterkt.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Vil tro det er fiskesnøre det er snakk om; kalles i hvert fall sene/senne i Vesterålen.

Kløv er oppakning som henger over ryggen på en hest, en hund el.l. Ofte ei veske på hver side.

Så med "halve kløv" mener han den ene siden? Jeg vet hva ordet kløv betyr, men ble usikker av at det står "halve kløv".

[Polyanna]

Sen er fiskesnøre, der jeg kommer fra.

[Input]

Interessant. Jeg har aldri hørt det med dobbelt konsonant før. Selv sier jeg fiske-sene, men tenkte ikke på at det kunne være det samme.

[Malama]

Ja, sen som fiskesnøre, med dobbel konsonant e det ukjent for meg også, men jeg er jo også sunnøring da

[-ea-]

Har du tittel på dette diktet? Evt link til på samisk? Finnes det i svensk oversettelse også?

Ad "senn" så lurer jeg på om det spiller inn at Laila Stien er fra Rana opprinnelig, og den dialekten sparer på endinger i ord.
Jeg ville sagt senna.

[Input]

Diktet heter Mitt land på norsk, og Mitt hemland på svensk. Det er fra denne boka, men det ser ikke ut som den kan leses på NB uten spesiell tillatelse. Om jeg ikke tar helt feil heter det Goahtueanan på samisk. Den norske oversettelsen kan du lese her.

[meisje]

Men heter ikke det gresset som blir brukt til isolasjon i skaller senna gress? Kan senn være snøre laget av det gresset?

[Lyppa]

Samene bruker sennatråd når de syr klær og kommager.

[-ea-]

Tenker at Lyppa er inne på det. Svensk versjon av diktet bruker ordet senlina, og det er vel senetråd, som man syr skinn(klær) med. Senetråd lages av rein, og ikke gress.

Kanskje det er lasso som beskrives i diktet?

Jeg fant denne teksten når jeg googlet senetråd:

Sitat:

For å kunne sy trenger du sytråd, og det kan du få ved å spinne sener fra reinens rygg, slaahpoe, eller bruke soenh, sener fra beina. Det er en egen kunst å spinne gode senetråder for å sy med. Skal du benytte senene til tråd må du tenke på det allerede når du slakter reinen, slik at du ikke skjærer dem av. Før i tiden ble spunnet og flettet senetråd brukt til å lage både lassoer og grimer, baegkie, til rein, et meget tidkrevende arbeid. I dag kjøpes lassoer som metervare av syntetiske materialer.

(Her brukes sørsamiske ord.
Paulus Utsi skrev på nordsamisk, og bruker ordet suonat i diktet. Same same.

[Polyanna]

Elsker denne tråden!

[Input]

Jeg også, Polyanna!

Er det mer som sytråd enn snøre da?

[-ea-]

Det er mer snøre, i dette diktet. Men ikke lasso heller. Sener til å binde fast utstyr til kløven, f.eks redskaosveske som den norske versjonen nevner, eller reiseveske/taske der man har sakene sine. Det kan også være komsa der det lille barnet ligger, som er bundet fast med sener til "den halve kløven" dvs langs den ene sida av reinen. Litt større småbarn kunne sitte oppå kløven (ryggen) og holde seg fast. Kløvsadel, som diktet sier.
(Har vært i middag med et par samisklærere, og bedrevet diktanalyse)