Middelaldrende

[amo]

Når mener dere en person er "middelaldrende" ?
Er det et fasitsvar, eller må vi vudere det selv?

(Herrlighet, nå må jeg komme meg i seng.)

[Skilpadda]

Sånn omtrent mellom 50 og 70 år, kanskje? Det er egentlig like vagt som ordet "ung", som også betegner mye forskjellig litt avhengig både av sammenheng og person.

[Filifjonka]

Alltid eldre enn meg, kanskje? Starter kanskje rundt 50?

Har ennå ikke helt kommet over å lese om en 45-åring gjentatte ganger beskrevet som "den gamle sjømannen" på vg.no igår.

[Polyanna]

Før tenkte jeg 45 og oppover, men da jeg ble 36 og 45 plutselig var mindre enn 10 år eldre enn meg, så ble det fra 50 og oppover.

[Smash]

Middelaldrende er vel de mellom 45-65.

For 15 år siden så var nok middelaldrende de mellom 30-50.
Om 10 år er nok middelaldrende mellom 50-70.

Jeg har flyttet grensen om når man kalles ung flere ganger. I dag kjenner jeg flere 40-åringer, og de er i grunnen unge, iallfall unge til sinns. Noen igjen er slett ikke unge når de er 40, så i grunnen har det vel mye med personligheten å gjøre. Dessuten er 40-åringer med småbarn mye yngre til sinns enn de som er blitt bestemødre. Det er iallfall min erfaring.

[Beckett]

Jeg ser vel på personer i alderen 45-70 som middelaldrende. Tror jeg. Jeg synes det er vanskelig å sette et skille.

[Wix]

45 til 65, etter det er man gammel!

[Røverdatter]

Fra midten av 40-åra til midten av 60-åra, også er jeg veldig med på tanken om at middelalderen skyves ettersom man blir eldre selv.

[Senna]

Sånn ca 55+ vil jeg tippe, men den grensen forskyver seg nok etterhvert.

[Bokormen]

55-60?

[Ariel]

Mamma er middelaldrende. Hun er 60.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Fra midten av 40-åra til midten av 60-åra, også er jeg veldig med på tanken om at middelalderen skyves ettersom man blir eldre selv.

Det er rimelig. Og at det endrer seg etter hvert som folk man kjenner blir eldre. Foreldrene mine er i slutten av 60-årene, og jeg synes absolutt ikke de er det jeg tenker på som "gamle" - og jeg har flere venner og kolleger som er over 45 som definitivt ikke passer til mitt mentale bilde av "middelaldrende".

Det vil selvsagt bli interessant å finne ut om jeg noen gang vil tenke på meg selv som middelaldrende. Jeg har ingen problemer med å bli eldre, men det er noe med det å se på seg selv (og føle at andre ser på en) som noe annet enn det man var før, som er litt vanskelig. Jeg tenker f.eks. ikke på meg selv som en "småbarnsmor", selv om jeg naturligvis vet at jeg er det og synes det er helt greit - en "småbarnsmor" er liksom en bestemt type menneske, og jeg føler ikke at jeg har blitt en annen type menneske av å ha fått barn. En venninne av meg beskriver mye av den samme følelsen i forhold til det å være "en dame i femtiårene", som jeg tror hun synes det er ganske absurd å plutselig skulle være bare fordi hun har fylt femti.

[Tåtti]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Alltid eldre enn meg, kanskje?

Alltid litt eldre enn meg også.

[Propella]

En eldre person er definert i en del fagliteratur fra 70 og oppover. Så det er yngre enn det. En middelaldrende mente jeg før var fra 40 og oppover. Tror vi sier 50 nå.

[Propella]

Jeg har forøvrig nettopp begynt å definere meg selv som voksen. Kanksje på tide med tanke på at jeg er 31 år og har 3 barn. Føler meg fortsatt ung, ikke voksen. Når jeg sier voksen så ser jeg for meg stationsvogn, hus, unger, gjerne et dyr, fast jobb, osv. Da har det gått opp for meg at det er jo der jeg er, da må jeg være voksen. :forundret:

[Luftslottet]

Googlet "middelaldrende" og da kom det opp en del forskningsartikler om middelaldrendes levekår, bl.a. Der snakker de om folk i 40-, 50- og 60-årene. Midlivskrise er et annet ord forbundet med middelaldrende, og den plasseres i alderen 40-60 år.

Det virker som om mange ser på "middelaldrende" som en tilstand, og det synes jeg er litt pussig. Vel er det en merkelapp, men det betyr da ikke mer enn en andre merkelapper, f.eks. det at man er "i etableringsfasen"? Eller hva mener dere?

(Jeg er så ung at skrekken for å bli middelaldrende eller gammel ikke har innhentet meg. )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Det virker som om mange ser på "middelaldrende" som en tilstand, og det synes jeg er litt pussig. Vel er det en merkelapp, men det betyr da ikke mer enn en andre merkelapper, f.eks. det at man er "i etableringsfasen"? Eller hva mener dere?

Det er klart det er forskjell på merkelapper. Om ikke nødvendigvis i faktainnholdet på dem, så er det stor forskjell i hvor mye man tror man vet om folk etter å ha fått en bestemt merkelapp å sette på dem.

Det å være "i etableringsfasen" sier i det minste noe om hva man faktisk driver med, og man kan trekke noen ikke helt fjerne konklusjoner om hva man muligens har behov for og er opptatt av. Og så har folk ikke så veldig mange forutinntatte oppfatninger om denne gruppen ut over det at de er i etableringsfasen. ("Folk i etableringsfasen er ofte glad i fiskekaker" eller "folk i etableringsfasen pleier ikke å like jazz" er ikke en type utsagn man ofte hører.)

"Middelaldrende", derimot, er en veldig heterogen gruppe som mange dessuten har veldig mange oppfatninger og fordommer om. Det at noen er femti sier nesten ingenting om dem bortsett fra hvor lenge det er siden de ble født - det finnes femtiåringer som er barnløse, småbarnsforeldre, tenåringsforeldre eller besteforelde; det finnes nyutdannede og folk med tretti års yrkeserfaring, globetrottere og heimfødinger, milliardærer og uteliggere, perlebryllupsfeirere, ugifte og folk som har vært gift fire ganger. (Og folk med alle mulige ulike interesser og politiske og andre oppfatninger, selvsagt.)

[Filifjonka]

Jeg skjønner nå at jeg må nyte de neste par årene. Etter det er jeg middelaldrende.
"Ja, Maximillia, ja du vet hun middelaldrende venninnen jeg har....."

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Alltid eldre enn meg, kanskje?

Den grensen flyttes med jevne mellomrom.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg skjønner nå at jeg må nyte de neste par årene. Etter det er jeg middelaldrende.
"Ja, Maximillia, ja du vet hun middelaldrende venninnen jeg har....."

Jeg slettet et langt avsnitt som ikke egentlig passet inn med resten, noe om at det er forskjell på å være f.eks. "noenogfemti" (som bare er et tall) og å være "en dame i femtiårene" (som er en mennesketype). Alder er ikke noe som plager meg; hverken tanken på å bli førti eller femti eller seksti virker skummel, men at man "plutselig" skal bli en annen type menneske enn man var før, det virker merkelig og unaturlig.