Jeg er en dårlig samfunnsborger ... Don't count on me ...

Jessica · 25-10-08, 12:19

Ja, nå må jeg bekjenne.

Jeg smyger meg rundt her hjemme og håper at ingen oppdager at jeg egentlig bare har husarbeid og annet å gjøre for å komme ajour.....

I morgen skulle jeg egentlig stått og solgt billetter til en fotballkamp. Dette er en plikt foreldrene til min datters fotballag har. Min mann fikk utdelt en oppgave han skal skrive de neste tre ukene i sitt studie så han kan ikke selge billetter. Mine barn er for unge til å gjøre det. Så da er det bare meg igjen....

Jeg er sykemeldt en dag i uka, fordi jeg sliter veldig med energien. Jeg har vært gjennom kreftbehandling for 5 år siden og sliter med utmattelse (fatique) etter det. I høst begynte jeg i ny jobb, og i full jobb etter 7 år med utdanning. Før høstferien sa det stopp. Det ble for tøft og kroppen protesterte...

Tirsdag kom det kontrabeskjed ang. billettsalget til fotballkampen. Vi skulle stå og selge lørdag og ikke søndag. Treneren håpet at vi hadde mulighet likevel. Da så jeg mitt snitt til å slippe unna. Jeg vet at dersom jeg skal gjøre det idag så er jeg helt utslitt resten av denne dagen. Om litt over en uke blir jeg operert og i slutten av uka og neste lørdag skal jeg på kurs i forbindelse med jobben.

Alt dette blir ganske komplisert. Jeg har lært såpass opp i gjennom årene at jeg gidder ikke stå å utrede hvorfor jeg ikke kan møte opp. Andre forstår ikke hva jeg sliter med og konsekvenser det får i mitt liv. Jeg skal stille opp en annen gang, men ikke på dette nå.

Før jeg ble syk stilte jeg opp på ALT. Jeg sa alltid ja, men de som har blitt kjent med meg de senere årene syns nok kanskje at jeg viker unna, men det har jo sine årsaker.....

Det jeg vil med dette er egentlig å si at man skal være forsiktig med å dømme folk når de ikke møter opp. Altfor mange gjør det. Det kan være mange årsaker. Jeg kan risikere å få langt større problemer med utmattelse enn jeg har nå, om jeg ikke bremser ned og passer på meg selv. Så valget er på mange måter enkelt, men å få omgivelsene til å skjønne det er vanskelig.....

Noen kan nok fordømme meg fordi jeg er sykemeldt på onsdager og de kanskje ser at jeg trener og går med staver den dagen. Jeg må bare tenke at jeg gjør det for å få leve videre og da er det ikke mitt problem hva andre tenker. Jeg vil ikke ha tilbakefall av kreften. Jeg MÅ gjøre det jeg gjør. Det er onkologen (kreftlegen) klar på.

En liten utblåsing fra meg......

25-10-08, 12:19	#1
Jessica Pauset Medlem siden: Sep 2006 Hvor: for mye skog her... vil ut mot havet Innlegg: 6.122 Blogginnlegg: 361	Jeg er en dårlig samfunnsborger ... Don't count on me ... Ja, nå må jeg bekjenne. Jeg smyger meg rundt her hjemme og håper at ingen oppdager at jeg egentlig bare har husarbeid og annet å gjøre for å komme ajour..... I morgen skulle jeg egentlig stått og solgt billetter til en fotballkamp. Dette er en plikt foreldrene til min datters fotballag har. Min mann fikk utdelt en oppgave han skal skrive de neste tre ukene i sitt studie så han kan ikke selge billetter. Mine barn er for unge til å gjøre det. Så da er det bare meg igjen.... Jeg er sykemeldt en dag i uka, fordi jeg sliter veldig med energien. Jeg har vært gjennom kreftbehandling for 5 år siden og sliter med utmattelse (fatique) etter det. I høst begynte jeg i ny jobb, og i full jobb etter 7 år med utdanning. Før høstferien sa det stopp. Det ble for tøft og kroppen protesterte... Tirsdag kom det kontrabeskjed ang. billettsalget til fotballkampen. Vi skulle stå og selge lørdag og ikke søndag. Treneren håpet at vi hadde mulighet likevel. Da så jeg mitt snitt til å slippe unna. Jeg vet at dersom jeg skal gjøre det idag så er jeg helt utslitt resten av denne dagen. Om litt over en uke blir jeg operert og i slutten av uka og neste lørdag skal jeg på kurs i forbindelse med jobben. Alt dette blir ganske komplisert. Jeg har lært såpass opp i gjennom årene at jeg gidder ikke stå å utrede hvorfor jeg ikke kan møte opp. Andre forstår ikke hva jeg sliter med og konsekvenser det får i mitt liv. Jeg skal stille opp en annen gang, men ikke på dette nå. Før jeg ble syk stilte jeg opp på ALT. Jeg sa alltid ja, men de som har blitt kjent med meg de senere årene syns nok kanskje at jeg viker unna, men det har jo sine årsaker..... Det jeg vil med dette er egentlig å si at man skal være forsiktig med å dømme folk når de ikke møter opp. Altfor mange gjør det. Det kan være mange årsaker. Jeg kan risikere å få langt større problemer med utmattelse enn jeg har nå, om jeg ikke bremser ned og passer på meg selv. Så valget er på mange måter enkelt, men å få omgivelsene til å skjønne det er vanskelig..... Noen kan nok fordømme meg fordi jeg er sykemeldt på onsdager og de kanskje ser at jeg trener og går med staver den dagen. Jeg må bare tenke at jeg gjør det for å få leve videre og da er det ikke mitt problem hva andre tenker. Jeg vil ikke ha tilbakefall av kreften. Jeg MÅ gjøre det jeg gjør. Det er onkologen (kreftlegen) klar på. En liten utblåsing fra meg......