Aktiv dødshjelp og abort

[rine]

Har med interesse lest dødshjelptråden, og det fikk meg til å gruble litt:

De som argumenterer mot aktiv dødshjelp, er det fordi det handler om å ta liv? Er man imot abort, er man også motstander at dødshjelp, er det slik?

Finnes det noen som er motstander av abort, men for aktiv dødshjelp?

Jeg ser på dette som to helt forskjellige problemstillinger, og selv om jeg er for fri abort, er dette lettere for meg å forstå folk som er motstander av dette, enn det er å skjønne at noen kan være helt mot aktiv dødshjelp.
I det første tilfellet ønsker jo ikke individet å ende livet, i det andre er det et uttrykt ønske. Med andre ord; jeg skjønner de som hevder at abort er drap, mens jeg har vanskeligere for å forstå de som mener det samme om aktiv dødshjelp.

Hva tenker dere om dette?

Jeg tror jeg er ganske så enig med deg, uten at jeg har grublet på dette i timesvis. Det er det første jeg tenker i hvert fall. Aktiv dødshjelp er etter personens eget ønske, mens abort er noe helt annet. Fosteret har jo ikke så mye det skulle ha sagt, så det er nesten så det ikke kan sammenliknes.
Jeg er for både abort og aktiv dødshjelp, for i begge tilfeller handler det om å kunne bestemme over egen kropp og eget liv.

[Sitron]

Mot abort til en viss grad, for eutanasi. Ikke selvvalgt vs selvvalgt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Jeg tror jeg er ganske så enig med deg, uten at jeg har grublet på dette i timesvis. Det er det første jeg tenker i hvert fall. Aktiv dødshjelp er etter personens eget ønske, mens abort er noe helt annet. Fosteret har jo ikke så mye det skulle ha sagt, så det er nesten så det ikke kan sammenliknes.
Jeg er for både abort og aktiv dødshjelp, for i begge tilfeller handler det om å kunne bestemme over egen kropp og eget liv.

Men forsteret får jo ikke bestemme, derfor tenker jeg at det ikke blir helt samme.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Mot abort til en viss grad, for eutanasi. Ikke selvvalgt vs selvvalgt.

Hvordan kan man være mot abort "til en viss grad." Jeg er det selv altså, (!?) men det er jo et dilemma av de helt store. Det handler rett og slett om hvilke menneskerettigheter man rangerer høyest: Er det moren, eller det ufødte barnet som skal prioriteres? Når jeg tenker meg om, er det vel en menneskerett som går på "retten til liv," mens jeg ikke kan finne en som forsvarer moren sitt valg. Iallfall ikke en like tungtveiende rettighet.

[Sitron]

Det er jo på samme måte som man ikke er for 100 % fritt valg av eutanasi.

Jeg forstår valg av abort ved skader og sykdommer, ved voldtekt/misbruk. Situasjoner der både ufødt barn og mor prioriteres.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men forsteret får jo ikke bestemme, derfor tenker jeg at det ikke blir helt samme.

Nei, jeg sier også det, at det egentlig ikke kan sammenliknes

Jeg tenker at det ikke er drap ved abort fordi det ikke er snakk om et liv som er levedyktig på egenhånd. Et foster innenfor abortgrensen kan på ingen måte leve utenfor livmoren - dermed blir det et individ i mindre grad enn et menneske som har levd et liv.

Men det er bare mine umiddelbare tanker som dukker opp i anledning tråden, så etter at andre evt har uttalt seg med noe smartere så ser jeg det som ikke usannsynlig at jeg kan ha endret mening.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tenker at det ikke er drap ved abort fordi det ikke er snakk om et liv som er levedyktig på egenhånd. Et foster innenfor abortgrensen kan på ingen måte leve utenfor livmoren - dermed blir det et individ i mindre grad enn et menneske som har levd et liv.

Men det er bare mine umiddelbare tanker som dukker opp i anledning tråden, så etter at andre evt har uttalt seg med noe smartere så ser jeg det som ikke usannsynlig at jeg kan ha endret mening.

Jeg ser den, men et foster har jo mye større mulighet til et langt og meningsfylt liv, enn en som ligger med store smerter av en eller annen dødelig sykdom. Jeg synes det blir rart å si at sistnevnte må få oppleve den siste uken av livet sitt, til tross for at han er i et smertehelvete og ønsker selv å dø, mens det er helt OK å ta livet av et foster fordi det tross alt ikke kunne klart seg på egen hånd før om 7 mnd.

[Inagh]

Jeg har forståelse for at abort velges dersom unnfangelsen er resultat av incest/voldtekt. Jeg forstår også at kvinner velger abort dersom det er fare for hennes liv ved å fullføre svangerskapet, eller dersom fosteret har så store skader at det ikke er levedyktig utenfor livmoren. Jeg kan også, dessverre, forstå at man velger abort om man blir gravid og det viser seg at barnet vil bli tungt funksjonshemmet om det får leve - og man fra før står i en tung livssituasjon, så man vet man ikke har krefter til å ta seg av barnet på en god måte.

Ut over dette er jeg generelt mot abort, men likevel for fri abort - paradoksalt nok.

Jeg er - tror jeg - imot aktiv dødshjelp, men jeg er for at man skal respektere et menneskes ønske om ikke å bli holdt kunstig i live, avslutte livsforlengende behandling etc.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Ut over dette er jeg generelt mot abort, men likevel for fri abort - paradoksalt nok.

Syns ikke det er paradoksalt i det hele tatt. Du, som jeg, ser sikkert at det vil følge større ulemper ved et forbud, enn det tilbudet som eksisterer. Men jeg syns det er rett og slett kvalmende at vi ser på 15 000 aborter pr år.

[Inagh]

Ja, det er nettopp på grunn av alle ulempene et forbud mot abort vil medføre, at jeg er for fri abort. Men aborttallene er tragisk høye.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Ja, det er nettopp på grunn av alle ulempene et forbud mot abort vil medføre, at jeg er for fri abort. Men aborttallene er tragisk høye.

Men hvis vi virkelig setter de tingene opp mot hverandre:

Mor får ulemper i større, eller mindre grad.

mens

Barnet mister retten til livet.

Er ikke egentlig det siste en større "ulempe" enn det første?

[Sitron]

Nei. For mor vil også i flere tilfeller få store skader eller miste livet, gjennom selvprovoserte aborter, uhygieniske skjulte klinikkforhold, selvmord osv. Ergo så velger man livet som ER fremfor livet som kan bli.

[Skremmern]

Jeg er imot aktiv døsdhjelp og imot abort. Jeg har aldri tenkt på sammenhengen mellom disse to, men det handler vel i bunn og grunn om å verdsette liv. Kjempe for liv.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er imot aktiv døsdhjelp og imot abort. Jeg har aldri tenkt på sammenhengen mellom disse to, men det handler vel i bunn og grunn om å verdsette liv. Kjempe for liv.

Ja, enig med det. Derfor synes jeg der er litt rart at når noen faktisk ønsker selv å dø, får de ikke lov til det, mens et menneske som, av naturlige grunner, ikke kan uttale seg, blir fratatt livet fordi hensynet til moren går foran.

For meg henger disse to tingene sammen, og jeg synes det er litt merkelig at så mange stater tillater fri abort, mens aktiv dødshjelp ikke er tillatt.

[Skremmern]

Det er dessverre slik at fosteret i magen er helt uten rettigheter, og blir ofte bare omtalt som mors forlenga arm, eller noe (les: kvinnens rett til å bestemme over eget liv).

Jeg har betenkeligheter med både abort og med aktiv dødshjelp i praksis. Men når det er sagt så er jeg prinsipielt sterkt for begge deler.

Jeg makter ikke helt å se på et fosteranlegg som en full baby i uke seks. På samme måte som de fleste vil se at det er mer naturlig å ha en tung og lang sorgprossess over å miste et nesten fullbårent barn i forhold til å miste noen meget få uker ut i svangerskapet. Det er en overgang fra et befruktet egg til et menneske der et sted som for meg ikke føles riktig å sette fullt så tidlig som et par uker uti.

Likevel tror jeg ikke selv at jeg noengang kunne tatt abort. Men livet har dog lært meg ydmykhet i forhold til at det er enkelte ting man ikke skal si sikkert før man har forsøkt det. Det er mange ting jeg aldri hadde trodd om meg selv som jeg har svelget kameler for etterpå.

Jeg synes også det blir galt å sette spørsmål med grunnen til at man velger å ta abort. Det er sikkert noen der ute som bruker abort som prevensjonsmiddel, men jeg tror ikke det er så mange. Jeg tror de fleste som tar abort synes det er et tungt valg og kjenner flere som har slitt psykisk i årevis etter å ha valgt abort. Jeg mener at folk i dette skal få velge det som er riktig - eller minst feil - for dem selv uten at jeg skal sitter som overdommer og si noe om hvorvidt det er en god nok grunn eller ikke. Det er maaaaange scenarier jeg kan se for meg hvor abort er et helt riktig valg enda man ikke er hverken syk eller voldtatt.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men hvis vi virkelig setter de tingene opp mot hverandre:

Mor får ulemper i større, eller mindre grad.

mens

Barnet mister retten til livet.

Er ikke egentlig det siste en større "ulempe" enn det første?

Det er da litt mer enn ulemper i større eller mindre grad som oppstår når abort er forbudt. Hvert år foregår det 20 millioner utrygge aborter i verden. Aborter utført av personer uten kompetanse, utstyr eller kunnskaper om hygiene. Hvor mange av disse kvinnene som blir skadet for livet, eller dør av infeksjoner eller blødninger kan man bare tenke seg.

[him]

I en ideell verden ville ikke abort ha eksistert, og mennesker med store smerter skulle selv ha fått avsluttet sine liv. I det livet vi har per i dag, tror jeg vi må akseptere abort. Og vi bør ha motforestillinger mot aktiv dødshjelp.

Jeg ser tydelige likhetstrekk, og jeg ser også det merksnodige i å kjempe for at en menneske på 80 med store smerter skal få leve en uke til, samtidig som man kan innestå for å avslutte et liv som kunne ha vart mye lengre.