Har du opplevd drikkepress?

[Frost]

Leste en avisartikkel om drikkepress på julebord.

Jeg har tenkt på dette med drikkepress lenge. Jeg har av diverse grunner ikke drukket ved et par sammenkomster på jobben. Jeg er ikke avholdsmenneske.
Mange av kollegaene mine reagerte med forbauselse da de oppdaget at jeg ikke drakk alkohol. De ville mer enn gjerne spandere noe alkoholholdig på meg. Jeg hadde med meg bil, så jeg klarte å ikke la meg presse til å drikke. Orket ikke alt styret med henting av bil dagen derpå.

Jeg hadde det koselig på disse sammenkomstene uten alkohol. Men jeg følte meg litt brydd av all oppmerksomheten rundt det faktum at jeg ikke drakk.

Senere har kollegene mine hatt en sosial sammenkomst som jeg ikke ble invitert til. Jeg var tilstede når de pratet om dette i ettertid. Jeg så nok ut som et stort spørsmålstegn. En av dem sa forklarende til meg: Du drikker jo ikke....
Må innrømme at jeg ble litt skuffet over dette.


Har dere opplevd drikkepress? Hvordan taklet dere det?

[MsM]

Nei...men jeg er jo heller ikke avholds... Drikker skjelden mye, men liker å ta meg et par glass vin. har aldri opplevd å bli presset til å drikke mer eller blitt presset dersom jeg av ulike grunner har ltt være å drikke ved en eller annen anledning...Utrolig at folk ikke respekterer at noen ikke vil drikke, enten det er en gang i mellom eller man er avholds.
Jeg har heller ikke vært borti den varianten at man ikke skulle invitere noen til en sosial sammenkomst fordi de ikke drikker.
Derimot har jeg vært inne på tanken å droppe å innvitere folk som kanskje burde la være...

[007]

Trenger ikke presses. Drikker når det passer meg og er edru når det passer. Hva andre mener om mitt alkoholkonsum gir jeg blaffen i, jeg har i voksen alder aldri latt meg presse til å drikke hvis jeg ikke vil.

I ungdommen var det nok et visst drikkepress, men jeg klarte meg bra da også.

[Inagh]

Jeg er ikke avholds, men er stort sett veldig forsiktig med alkohol.
Heldigvis har jeg aldri opplevd drikkepress av større grad enn hva jeg fint har klart å takle.

[safran]

Ja, det har jeg. Og jeg husker det spesielt godt, for jeg var gravid. "Det kan da ikke være så farlig!"

[Tøsa]

Har ikke blitt presset til og drikke. Er ikke avholds, men drikker sjeldent. Jeg liker ikke så mye, kun cider.

Når vi er på sunnmøre, der sambo kommer fra, har mange reagert på at jeg drikker sjeldent. Noen har lurt på om jeg er superkristen. Dette er noen år siden.

[My]

Selvfølgelig. Har ikke alle det? Alle som har vært gravide har vel følt, før graviditeten er offentlig, at de har måttet finne på en unnskyldning for hvorfor de ikke kan drikke alkohol. For å bare si "nei takk" er ikke nok. Man må ha en gyldig grunn, det at man ikke har lyst på er ingen grunn. Grunnen må innebære at man ikke kan drikke. Og den må være godkjent. Dette er i høyeste grad drikkepress.

Det å bli utsatt for drikkepress betyr naturligvis ikke nødvendigvis at man gir etter for presset.

[Kaz]

Ja, det har jeg opplevd mye av faktisk. Sikkert fordi jeg sjelden drikker alkohol.

Ikke sånn press at jeg gir etter, men det er rart at folk på død og liv skal vite hvorfor en ikke drikker ja! Jeg drikker ikke kaffe heller, men det er sjelden jeg får et oppfølgingsspørsmål om hvorfor nå jeg takker nei til en kopp kaffe.

Jeg har vært avholds største delen av livet, nå hender jeg drikker litt vin av og til. I undommen var jeg "hun som ikke drikker"... Jeg var aktivt med i avholdsbevegelsen da, så var full av argumenter som "fyll er falsk idyll" og lignende.

Opplever det som mer ubehagelig nå, enn da jeg var fjortis faktisk, da var det fakrisk nok å si nei takk.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

Ja, det har jeg opplevd mye av faktisk. Sikkert fordi jeg sjelden drikker alkohol.

Ikke sånn press at jeg gir etter, men det er rart at folk på død og liv skal vite hvorfor en ikke drikker ja! Jeg drikker ikke kaffe heller, men det er sjelden jeg får et oppfølgingsspørsmål om hvorfor nå jeg takker nei til en kopp kaffe.

Jeg har vært avholds største delen av livet, nå hender jeg drikker litt vin av og til. I undommen var jeg "hun som ikke drikker"... Jeg var aktivt med i avholdsbevegelsen da, så var full av argumenter som "fyll er falsk idyll" og lignende.

Opplever det som mer ubehagelig nå, enn da jeg var fjortis faktisk, da var det fakrisk nok å si nei takk.

Her kan jeg signere alt, bortsett fra det med avholdsbevegelsen.

Jeg lar meg ikke presse overhodet, men det tar litt av gleden fra hele julebordgreia når folk ikke kan innse at det for meg holder med ett eller to glass vin. Jeg er ikke interessert i å bli full eller brisen, og jeg mener det når jeg sier at jeg har fått nok.

Det er nesten så jeg får inntrykket at noen blir ukomfortable av at andre holder seg edru. Da blir de minnet om sin egen konsum og en smule flaue.

[Kirsebær]

Tror alle har kjent drikkepress ved enkelte anledninger. Selv føler jeg det ikke som press om noen spør hvorfor jeg ikke drikker på en fest, eller hvorfor jeg kjører og slikt. Men jeg føler det litt som et press når det ikke holder å si "jeg hadde ikke lyst på alkohol i dag". Og hos meg er det oftest det som er grunnen.

Jeg begynner å kjenne meg selv ganske godt og vet hvilke dager alkohol ikke vil slå heldig ut.

Den som utøver mest drikepress rundt meg er faktisk faren min. Han forbinner tydeligvis all kos og hygge med alkohol, og blir helt i sjokk om noen velger å ikke drikke når de "kan".

[Chanett]

Jeg er nok fryktelig dom fordi jeg kan ikke huske å ha opplevd drikkepress. Jeg har blitt spurt om jeg ikke skal drikke, men ingen har spurt merv ett første spørsmål.

[Solen]

Akkurat det klarer jeg å styre selv. Husker en gang under russetiden at jeg sa høyt i klassen at man kan ha det gøy uten å drikke, ble ledd litt av...Men jeg er voksen nok til å drite i andre.

[Tinka]

Har aldri opplevd drikkepress, det har bestandig holdt med et nei og har ikke lyst på alkohol i dag og aldri fått noe mere spørsmål om det.

Må nok ha vært heldig der jeg har vært virker det som.

Jeg er ikke avholds menneske bare så det er sagt.

[MokkMokk]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det er nesten så jeg får inntrykket at noen blir ukomfortable av at andre holder seg edru. Da blir de minnet om sin egen konsum og en smule flaue.

Eller de frykter at den som er edru vil huske alt av pinligheter som måtte oppstå gjennom kvelden, og gni det inn i evigheter i etterkant.

[Røverdatter]

Nei, det kan jeg ikke si at jeg har. De gangene jeg velger å ikke drikke alkohol, så hender det jeg får kommentarer, men jeg opplever det ikke som press. Jeg opplever det ikke som press om noen spør hvorfor jeg ikke drikker heller. Nå har jeg ingenting i mot å drikke alkohol, så det kan jo være at jeg hadde opplevd spørsmålene som drikkepress om jeg hadde vært avholdsmenneske.

[HP]

Jeg er avholds, men har aldri opplevd drikkepress. Det er stadig folk som er overrasket og sjokkert, men jeg opplever ikke det som noe press. Jeg kan forøvrig ikke skjønne meningen med å ha sosiale sammenkomster der det eneste formålet er "å drikke", og jeg er glad for å ikke bli invitert på slike. Spill-, film- eller gourmetkvelder er mye kjekkere.

[Isolde]

Jeg liker veldig lite alkohol. og når jeg drikker drikker jeg skjeldent mer en 2 drinker.
Føler det var vanskligst før jeg var 18 og kunne si at jeg kjører. Her vi bor går det lite busser, man må komme seg hjem med privat transport eller busser. derfor blir unskyldningen om at man kjører lett godtatt.

men like vel har jeg brukt 2-3 år på å bli godtatt. nå får jeg ferre og ferre spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker. men når jeg var rundt 17, opplevde jeg til og med drikkepress fra min nåværende samboer. jeg måtte utallige ganger forklare han at jeg ikke ønsket å drikke. fordi jeg ikke liker alkohol, fordi det ikke passer, rett og slett fordi jeg ikke ønsker.
jeg lever av filosofien at man kan ha det like gøyt på en fest edru som drikkende om man vil. Jeg har fått spørsmål om jeg er full på fester hvor jeg har vert helt edru, fordi jeg har vert i supert humør og kost meg veldig.

jeg har desverre dårlige minner jeg var 8-14år ca der min far har folk som drikker på besøk til langt på kveld, før de alle drar på byn og pappa og hans samboer kommer hjem sent, fulle og krangler. skriking og slenging med dørene som meg og min stesøster hører. vi var fullt klar over at det kom, så vi la oss alltid i samme seng så vi kunne snakke med hverandre og trøste hverandre når det kom. fulle 40 år gammle sjømenn var ikke akkurat det vi ønsket å ha der på lørdagskvelden heller.

dette har ført til at jeg har et avsky til full folk. ser jeg noen som sjangler bort over gaten. eller hører noen som begynner å snakke skeivt må jeg nesten bare gå. Dette er nok grunnen til at jeg selv aldri har vert full og.

Men dette er ikke noe jeg kan fortelle til alle jeg møter på fest som spør hvorfor jeg ikke drikker.. nå kan jeg si at jeg er gravid og folk blir glade istedenfor.. men hvorfor skal jeg alltid måtte finne på en grunn?

( nå skal det sies at jeg har måtte lyge på meg at jeg har drukke og i mitt eget hjem for å slippe å ha en lang diskusjon om hvorfor jeg ikke kan gå fra min egen fest mitt på natten for å kjøre de hjem og det gratis.. siden jeg er edru)

[My]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Men dette er ikke noe jeg kan fortelle til alle jeg møter på fest som spør hvorfor jeg ikke drikker.. nå kan jeg si at jeg er gravid og folk blir glade istedenfor.. men hvorfor skal jeg alltid måtte finne på en grunn?

Nettopp! Det er dette jeg også mener. Det behøver jo selvfølgelig ikke å oppleves som noe press, og da kan det vel ikke kalles drikkepress direkte, men det er likevel en forventning om at alle som ikke har en grunn skal drikke alkohol. Og den grunnen må man selvfølgelig oppgi. Unødvendig spør du meg. Og jeg er ikke bedre enn andre, bare for å ha sagt det, eller i allefall var jeg ikke det. Fikk meg en vekker en gang jeg var ute og reiste. Samboer og jeg satt og tok oss en whisky eller hva det var utenfor et guesthouse, og kom i prat med en annen gjest. Vi spurte om han ville ha også, men han takket nei. Men var det bra nok for meg? Å nei da. Først spurte jeg om han ikke likte whisky (eller hva det var), men det var ikke det. Så tenkte jeg at han bare var beskjeden så jeg spurte igjen om han var sikker på at han ikke ville ha, og jeg husker ikke helt hva jeg sa, men han måtte selvfølgelig til slutt ut med at han var tørrlagt alkoholiker. SOM OM DET VAR MIN BUSINESS! Det virket ikke som om han hadde noen problemer med å si det, men jeg kunne godt ha holdt smella mi og godtatt det da han takket nei første gangen.

Nå spør jeg aldri hvorfor når noen sier nei takk. Selv om mange selvføgelig likevel synes de må komme med en grunn helt uoppfordret (for ikke å bli mistenkt for å være gravid kanskje ). Jeg spør jo aldri hvorfor hvis noen takker nei til kaffe eller brus, så hvorfor skal jeg gjøre det med alkohol?

[Betsy]

Jeg syns jeg opplever mer drikkepress som voksen jeg. Har ved flere anledninger ikke drukket alkohol fordi jeg da var hemmelig gravid (men drikker svært lite til vanlig også), og har opplevd å få drinker kjøpt og plassert rett foran meg med beskjed om å drikke!!! Kan lure på hva slags mennesker jeg omgås, men det er faktisk oppegående folk!

Det er merkelig at du må ha en god unnskyldning for å ikke drikke. Det skulle egentlig ha vært motsatt...

[Skilpadda]

Jeg kan ikke huske å ha opplevd drikkepress, jeg. Enten det nå er fordi jeg har fornuftige og hyggelige venner, eller fordi jeg såpass sjelden takker nei, og dermed ikke opplever oppfordringer/forespørsler som "press".