Jeg er en dårlig mor! Eller?

[Høst]

Vesla er syk på femte dagen, det er min andre dag hjemme fra jobb med henne, og slik det ser ut nå, blir det hjemmedager ut uka.

Og jeg kjeeeeder meg!!! Jeg føler meg som verdens verste mor, men jeg lengter faktisk til hun blir frisk, og jeg kan dra tilbake på jobb, gjøre ting, vanlig hverdag osv. Ikke fordi at jeg ikke liker å være sammen med barnet mitt - vanligvis er det en fantastisk opplevelse, hun er nysgjerrig, vitebegjærlig, interessert og aktiv...Og nå? Ingen interesse for noe. Vil helst ligge i fred på sofaen og se på barne-tv. Og jeg er åpenbart ikke, hvor mye jeg enn prøver, den fødte sykepleier.... Hun er dessuten verdens enkleste unge når hun er syk på denne måten, liker best å være i fred, er fornøyd dersom hun får oppmerksomhet en gang i blant, så det er liksom ikke noe kontinuerlig behov for klade kluter på pannen eller handholding, heller.

Jeg får jobbet noe, men ikke så mye som jeg gjerne skulle ha gjort. Til gjengjeld har man fått lest historie, vasket gulv, ryddet, vasket kjøleskap og gjentatte ganger nødet Vesla til å spise noe....I sted ringte noen fra jobb, og samtalen gikk noe slik;

Jobb; Hei, beklager så mye at jeg ringer, men vi har et problem her...
Jeg; Nei, virkelig, det er helt i orden, absolutt, heeeelt i orden...
Jobb; Jo, du skjønner, *lang problemstilling*
Jeg; Ja, men dette er jo *lang forklaring, ikke bare om aktuell problemstilling, men også om dette og det, og i verste fall, og i tillfelle at, og...."
Jobb; Ja, supert, det var bare det altså, igjen, beklager så mye, god bedring til Vesla...
Jeg; Joa, takk for det, men ring endelig bare om det er noe, ikke jeg som er syk vet du, bare ring, altså....



Uansett - er man en dårlig mor dersom man ikke klarer å glemme alt og gi seg helt hen til rollen som oppofrende sykepleier? Skal man ha dårlig samvittighet for tankene på alt som ligger og venter og hoper seg opp på jobb når man er hjemme med syke barn?


(Og for ordens skyld - jeg ville aldri valgt jobb foran syk Vesla altså...)

[tiddelibom]

Det høres jo veldig greit ut, da. Du kan gjøre dine ting, kanskje jobbe litt? Mens hun slapper av og henter seg inn.

For ordens skyld: du er selvfølgelig ikke noen dårlig mor.

[Pelle]

Nei, det synes jeg ikke.

Ja, virkelig. Helt elendig om jeg må få si det.



Jeg tuller selvsagt. Hvorfor skulle du være en dårlig mor? Du er hjemme med barnet ditt, og gjør det beste for henne. Om jobben ringer, og det passer å snakke med dem, så gjør man jo selvsagt det?

[Maverick]

Hæ? Nei. Hvorfor i alle dager skulle du være det?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Uansett - er man en dårlig mor dersom man ikke klarer å glemme alt og gi seg helt hen til rollen som oppofrende sykepleier? Skal man ha dårlig samvittighet for tankene på alt som ligger og venter og hoper seg opp på jobb når man er hjemme med syke barn?


(Og for ordens skyld - jeg ville aldri valgt jobb foran syk Vesla altså...)

Nei hva er det som tilsier at man skal synes det er hyggelig å være sykepleier? Nå høres det jo ut som om du har det greit, og det er nå ikke så mye mer å gjøre med den saken. Du får jo jobbet litt, svart litt på telefoner, og så lenge jenta di får kos og stell som hun trenger, så går nå disse dagene og så er det jo snart hverdag igjen. Det du ikke får gjort nå, det finner du en løsning på når du kommer tilbake. Hvis sykdom er langvarig bør arbeidsgiver og du finne en løsning slik at du slipper alt når du kommer tilbake. Men som regel er det vel bare sånt man ordner når man er på plass igjen.

[Syncopa]

Nope! Det er du ikke i mine øyne!
Jeg har hjemmekontor, og når ungene er syke og bare vil se barne-tv, sitter jeg i sofaen ved siden av dem med lap-topen i fanget og jobber litt. Har ikke det minste vond samvittighet for det så lenge jeg kan legge bort arbeidet og være mamma når ungen ønsker det.

God bedring til vesla!

[Nin]

Jeg synes du er en god mor og en god arbeidskollega. Det er ingenting galt i å kjede seg og lengte tilbake på jobb når situasjonen er som den er.
Må ikke tenke sånne tanker om deg selv.

[Moonlight]

Nei absolutt ingen dårlig mor... Dattern din er åpenbart en "enkel pasient", og da trenger man ikke som "sykepleier" å være så på heller..

Gjør det som faller seg naturlig, og blås i normen du har for deg at er normalen

[Katta]

Du gjør jo der du skal, det er ingen som krever at man skal synes de mindre glamorøse sidene av foreldrerollen er veldig interressante eller morsomme. Jeg kan faktisk ikke fordra å bære syk grineplutt rundt i huset eller bli vekket 150 ganger om natten på grunn av utilpass liten gutt. Men det er likevel greit fordi han er barnet mitt. Men gleder meg til han er frisk, ja det gjør jeg. Det er uendelig mye kjekkere å gå hjem fra barnehagen med liten solstråle enn rundt i huset med sur ettåring.

[amor]

Opprinnelig lagt inn av Moonlight, her.

Nei absolutt ingen dårlig mor... Dattern din er åpenbart en "enkel pasient", og da trenger man ikke som "sykepleier" å være så på heller..

Synes at dette var et godt bilde på situasjonen!

Begrav den/det som sitter på din venstre skulder og hvisker et eller annet inn i øret ditt så samvittigheten gnager. Det er det, etter mitt syn, ingen grunn til!

God bedring til vesla!

[Teflona]

Sånn er jeg også, dvs du er normal - og en god mor.

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hæ? Nei. Hvorfor i alle dager skulle du være det?

Syntes det hørtes deilig ut med en unge som ikke krever så mye når hun er syk.

[Heilo]

Jeg skjønner hvorfor du får sånne tvangstanker om hvordan man "burde" være, men jeg ser ingen grunn til at du skal ha det. Det er jo kjempefint at du har en jobb som du kan savne når du må være hjemme, og flott at datteren din får det hun trenger av omsorg og stell. Hvis hun hadde vondt og gråt og trengte konstant trøst ville hun jo ha fått det, men når hun ikke trenger det men må ha ro og hvile er det jo helt flott at du samtidig kan være litt behjelpelig ifht jobben. Kos deg heller med historielesing og noen rolige dager, så suser det sikkert snart rundt ørene på dere alle sammen igjen uansett. God bedring til vesla!

[Appelsin]

Min Hvit liker også å være i fred når hun er syk,
så da benytter jeg anledningen til å få gjort husarbeid eller strikke. Og så synes jeg det er bare deilig å være hjemme iblant. Kan jo ikke la en 5-åring ligge hjemme alene og være syk, så sånn er det bare.
Og hvis du liker å ta telefoner fra jobb og hjelpe til, så er det vel bare flotte greier, synes jeg

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Uansett - er man en dårlig mor dersom man ikke klarer å glemme alt og gi seg helt hen til rollen som oppofrende sykepleier?

Ikke engang om du JOBBER som sykepleier.

[Finni]

Datteren din får det hun trenger, da er du ingen dårlig mor

At du har en mulighet til å svare jobben mens du er hjemme med sykt barn er en bonus for jobben din og en pluss for deg, for da får du voksenkontakt i løpet av dagen. Jeg har ihvertfall behov for voksenkontakt daglig.